DNB sperrer tjenesten Renteradar: – Det er David mot Goliat

DNB er den første banken som hindrer kundene sine fra å sjekke boliglånet med tjenesten Renteradar. DNB skylder på dårlig sikkerhet, noe Renteradar avfeier: – Utelukkende fordi de er tjent med å forhindre åpenhet

DNB-kunder kan ikke lenger benytte seg av tjenesten Renteradar, som bruker en digital robot til å sammenligne vilkår på boliglån.

Ifølge Renteradar betyr det at rundt 40 prosent av deres brukere er stengt ute av tjenesten. Til nå har rundt 14.000 DNB-kunder vært innom.

– I desember i fjor oppdaget vi at våre brukere ikke lenger fikk innhentet sin låneinformasjon fra DNB. Det viste seg at DNB hadde begynt å sperre roboten ute gjennom ulike tiltak, sier Renteradars markedssjef og medgrunnlegger, Sindre Noss, til E24.

Etter at DNB begynte å sperre roboten, har Renteradar kjempet tilbake teknologisk, noe de tidvis har lyktes med.

– De siste månedene har vi sett hva DNB gjør på sin side og tidvis kommet rundt sperrene, men de hiver seg rundt innen timer eller dager. Du kan trygt si at det er David mot Goliat, sier Noss.

«Trist og umoralsk»

Nå har Renteradar begynt å informere brukerne sine om DNBs grep og laget en egen underskriftskampanje for å få storbanken til å snu.

«Vi synes det er både trist og umoralsk at DNB aktivt motarbeider åpenhet og transparens i boliglånsmarkedet», skriver Renteradar i en melding på nettsiden sin.

Noss sier til E24 at det moralske aspektet er det viktigste. Han mener det er «urovekkende» at en så dominerende aktør som DNB bruker «betydelige ressurser» på å sperre tjenesten.

– Vi spør oss om det er samfunnsnyttig at DNB bruker såpass store ressurser på dette, sier Noss.

– Vi tilbyr tjenesten til boliglånskunder i nærmere 100 banker og har diskutert metoden vår med et par av dem, men ingen av dem har satt seg på bakbena eller motarbeidet oss teknisk slik DNB gjør, fortsetter Noss.

Nå undersøker Renteradar hvilke rettigheter DNB-kundene har under GDPR-regelverket til å eie egen informasjon og dele den med tjenesten.

– Det er et ganske nytt regelverk, som ikke er utprøvd i alle sammenhenger, men det er noen bestemmelser vi vil se nærmere på, sier Noss.

DNB skylder på manglende sikkerhet

DNBs kommunikasjonsdirektør, Vibeke Hansen, sier at blokkeringen hovedsakelig skyldes sikkerheten i Renteradars teknisk løsning, som henter info fra brukernes nettbank gjennom BankID.

– Vi har en plikt til å ivareta sikkerheten i løsningene våre, sier Hansen.

– Når aktører som Renteradar, uten avtale med banken får tilgang til kundens nettbank, utsetter det både kundene og banken for uønsket risiko. DNB har ikke tilstrekkelig kontroll på hvilken informasjon som hentes ut, og vi vet heller ikke hva de bruker informasjonen til, sier hun.

Hansen sier at DNB ikke har noe samarbeid med Renteradar og ikke er kjent med hvilket regelverk Renteradar opererer under.

Men hun understreker at kundene «selvsagt» kan benytte sin egen låneinformasjon til eget formål – uten å bruke Renteradar.

– Denne informasjonen har de tilgang til via nettbanken på en trygg måte, sier hun.

Renteradar avfeier forklaringen

Noss i Renteradar mener det er «helt åpenbart» at DNB ikke sperrer tjenesten på grunn av sikkerhetsmessige årsaker.

– Dette gjør DNB utelukkende fordi de er tjent med å forhindre åpenhet om hva kundene deres kan spare på boliglånet, sier Noss.

Han mener den tekniske løsningen er «helt trygg» både for brukerne og DNB.

– Løsningen er også trygg for DNB foruten risikoen for at kundene deres blir opplyst om sine rentebetingelser og deretter bytter bank eller forhandler ned renten, sier Noss.

Renteradar har spurt om banken vil dele låneinformasjonen på en annen måte, gjennom et såkalt API, men det ønsker ikke DNB. Et API er et grensesnitt som gjør det lettere for tredjeparter å innhente data.

– Hvis DNB seriøst mener at vår løsning utgjør en sikkerhetsrisiko, kan dette enkelt løses gjennom å tilby et API. Utad er DNB opptatt av å fremstå som en proaktiv «Open Banking»-aktør. I virkeligheten forhindrer de fri konkurranse og utnytter sin dominerende markedsposisjon, sier Noss.

DNB er lovpålagt å dele betalingsinfo med noen tredjeparter gjennom APIer, men er ikke lovpålagt å dele boliglånsinfo. Banken mener derfor at deres tilnærming til «Open Banking» ikke har noe med saken å gjøre.

– Utvikling av API for automatisk innhenting av boliglånsinformasjon er ikke noe vi har planer om i dag, og vi er heller ikke kjent med andre kommersielle aktører som ville prioritert å utvikle et API for deling av priser med konkurrenter i sanntid, sier Hansen i DNB.

Får betalt av DNB-konkurrenter

DNB påpeker at Renteradar har kommersielle samarbeid med noen av deres konkurrenter i boliglånsmarkedet.

Renteradar, som eies og driftes av selskapet Forbrukerøkonomene AS, opplyser at de har kommersielle samarbeid med Bulder Bank, Sbanken og periodevis Nybygger.no, som drives av Sparebanken Øst.

– Én måte vi tjener penger på er å sende mulige kunder over til våre kommersielle samarbeidspartnere. I tillegg utarbeider vi analyser med aggregerte data, som vi håper å kunne tjene penger på fremover, sier Noss.

Noss erkjenner at Renteradar «for så vidt» har et incentiv til å sende kunder til samarbeidspartnerne gjennom egne knapper som fører til deres digitale søknadsskjema.

– Men vi viser frem de fem beste tilbudene uansett hvem vi har avtale med. Knappene gir god synlighet og trafikk, men vi genererer trafikk til de andre bankene også hvis de er prisledende, sier Noss, før han understreker følgende:

– Vi er krystallklare på at vi er en tjeneste for forbrukeren og vil ikke skjule banker som ikke betaler oss. Vi dytter ikke banker opp eller ned basert på hvem vi samarbeidene med. All informasjonen om bankene inkludert rentesatser er objektiv, og ikke noe vi justerer på.

– Så hvis DNB senker rentene sine, vil de havne høyere på listen?

– Hvis DNB hadde blitt prisledende, hadde det ikke vært noe å spare for kundene på å flytte over til andre banker. Vi prøver ikke å dytte frem Sbanken eller Bulder Bank uansett.