Kommuner fortviler: Regjeringen struper startlån til unge

Kommuner fortviler etter at Husbanken varsler om innstramminger i startlånsordningen for unge. Regjeringen sier de heller vil prioritere de som sliter aller mest enn de som sliter litt.

FRYKTER FOR UNGE VANSKELIGSTILTE: Norske kommuner har fått beskjed om at Husbanken må stramme inn lånerammen for 2013. Boligbyråden i Bergen mener det vil ramme unge som sliter. Illustrasjonsbilde.

Jo Straube
Publisert:,

Flere kommuner roper nå varsko over hva som skjer i Husbanken.

Det statlige finansforetaket står ansvarlig for statens boligpolitikk, og bistår blant annet med finansiering av boliger til vanskeligstilte, unge som sliter med å komme inn på boligmarkedet, bygging av barnehager og andre tiltak.

Nå viser det seg at kommunenes etterspørsel etter lån igjen sprenger lånerammen som regjeringen har satt av i statsbudsjettet. Dermed har kommunene fått beskjed om å stramme inn av Husbanken.

I tillegg strammer Husbanken nå inn startlån for unge som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Det skjer etter at regjeringen har foreslått at unge som sliter med høye egenkapitalkrav ikke lenger skal prioriteres, men bare personer med varige boligfinansieringsproblemer.

I et brev fra Husbanken til norske kommuner som E24 har fått tilgang til kommer innstrammingen klart og tydelig frem:

«Per 1. juli 2013 er etterspørselen større enn rammen for startlån. Ved 4. bevilgning kan derfor kommunen ikke påregne å få hele beløpet slik det opprinnelig er søkt om. Husbanken gjør derfor oppmerksom på at kommunen må ta høyde for dette ved tildeling av startlån siste halvår», står det i brevet.

I tillegg viser Husbanken til den nye forskriften fra Kommunaldepartementet som nå er ute på høring, hvor støtten til unge fjernes i forskriftens formål.

- Stoppet alt i sommer

Politikere i Bergen og Drammen er blant de som nå frykter for konsekvensene.

Dag Inge Ulstein (KrF), byråd for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen Kommune.

Eva Hille

- Bergen kommune har alltid prioritert de svakest stilte ved tildeling. En målretting er derfor unødvendig, for det har vært nok penger til alle i denne gruppen. Det er derfor unge i etablererfasen som taper, sier byråd Dag Inge Ulstein (KrF) i Bergen kommune, til E24.

Han er byråden som har blant annet har ansvaret for bolig- og sosialpolitikken i Bergen. Han forteller at det nå råder forvirring over hva kommunene egentlig kan vente å få av lån fra Husbanken ut året. Neste uke skal de møtes.

Byråden er kritisk til Husbanken fordi han mener de forskutterer en forskrift som er på høring, og som Bergen kommune har protestert mot.

Ulstein viser til regneeksempler som har mener viser hvordan unge vil bli rammet hardt av regjeringens innstramming:

- En husstand med 2 barn, en samlet bruttoinntekt på rundt 800 000,-, med SIFOs ordinære satser til livsopphold, vil måtte regne med sparing i 7-9 år for å kunne ha nok egenkapital til å erverve en eid nøktern bolig, sier byråden.

- Innen den tid er man blitt varig vanskeligstilt på boligmarkedet og kan likevel få startlån. Det er mye logisk brist i regjeringens politikk. Derfor har også AP og SV i Bergen kommune støttet byrådets protest mot endringene, sier Ulstein videre.

I Drammen kommune er også bekymringen stor. I et brev til Kommunaldepartementet forteller de at utbetalingen av alle nye startlån måtte stoppes i sommer.

Drammens ordfører Tore Opdal Hansen (H)

Anette Karlsen

- Grunnet manglende midler til videre utlån har Drammen kommune fra i sommer måtte stoppe all utbetaling av startlån til vanskeligstilte på boligmarkedet. Om lag 60-80 vanskeligstilte husholdninger på boligmarkedet risikerer dermed ikke å få nødvendig bistand i år. Dette er en svært uheldig og trolig helt unødvendig situasjon, skriver ordfører Tore Opdal Hansen (H).

Både Bergen og Drammen kommune viser til at den sprengte rammen og innstrammingen overfor unge rammer de såkalte «Leie til eie»-prosjektene.

- Et enormt press

Regiondirektør Margot Telnes i Husbanken region sør, bekrefter overfor E24 at de har måttet stramme inn årets tildelinger.

- Vi har disponert det handlingsrommet vi har hatt anledning til å bruke ifølge budsjettrammen fra departementet (...) Pengene som er igjen til startlån vil gi Drammen og andre kommuner som venter på midler en utbetaling på om lag 60 prosent av det opprinnelige beløpet, sier Telnes.

LES OGSÅ: Husbanken kan gå tom: Frykter ny brems i boligbyggingen

Margot Telnes, direktør for region sør i Husbanken

Pengene fra Husbanken kommer fire ganger i året til kommunene, og fjerde utbetalingsrunde er planlagt at skal skje i september.

- Det har vært et enormt press på lånerammen vår i fjor og i år, og på et eller annet tidspunkt i høst må vi be aktørene søke for neste år, sier hun videre.

- Hvordan vil dere prioritere det som står igjen i rammen?

- Vi skal ikke konkurrere med det private, og vi fokuserer på det som er formålet vårt. Kommunale utleieboliger har høy prioritet i tillegg til startlån til de som ikke får ordinære lån i det private markedet, sier Telnes.

Ifølge Telnes vil forskriftsendringen som nå er foreslått gjøre at kommunene må ha en likere praksis over hvem av de vanskeligstilte som kan få støtte til bolig.

Instruerte Husbanken

Det er Kommunal- og regionaldepartementet som har ansvaret for Husbanken. De foreslo i sommer en endring i forskriften om startlån, fordi de ville stramme inn ordningen overfor unge nyetablerere.

I den opprinnelige forskriften var formålet at startlån «skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet», mens regjeringen nå foreslår at ordningen bare skal gjelde «personer med langvarige boligfinansieringsproblemer».

Kommunaldepartementet bekrefter at det er de som har instruert Husbanken til å nedprioritere unge førstegangsetablerere som sliter med å komme inn på boligmarkedet.

Statssekretær Anne Beathe K. Tvinnereim (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet

- Vi har gitt føringer til Husbanken om at grunnlån skal prioriteres, sier statssekretær Anne Beathe Tvinnereim (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet, til E24.

Hun avviser at de har forskuttert den nye forskriften før høringen er over, slik byrådet i Bergen mener.

- Vi forskutterer ikke endringen. Startlån har alltid vært ment for de vanskeligstilte. Vi har tydeliggjort dette, fordi vi mener noen kommuner har gått for langt. Dermed vil det bli noe redusert omfang av startlån, sier Tvinnereim.

Regjeringen mener det viktigste er å prioritere grunnlån som kan gå til å bygge nye boliger, utbedre boliger, kjøp eller bygging av utleieboliger, til prioriterte grupper.

- Vi har sagt at det er viktig å prioritere grunnlån for å få fart på boligbyggingen. Kommunene kan ikke dele ut alle pengene selv, og vi er nødt til å fordele pengene noenlunde rettferdig.

I revidert budsjett i våres økte regjeringen årets låneramme for Husbanken fra 20 til 25 milliarder kroner. Av disse går rundt syv milliarder til startlån og 3,5 milliarder til høyt prioriterte mål innenfor grunnlån.

- Rammen til Husbanken har blitt sprengt før, og også i år ble rammen økt i revidert budsjett. Vurdere å øke rammen enda mer fremover?

- Nå er rammen på rekordhøye 25 milliarder. Husbanken skal ikke være som enhver annen privat bank, så sånn sett skal ikke dette være noe bunnløst sluk. De skal fylle viktige målsettinger og det gjør de. Men da må vi også få lov til å si at innenfor de generøse grensene så må de prioritere de som sliter mest.

- Nødt til å fordele rettferdig

Gitt den rammen som Husbanken sitter på, og den enorme pågangen fra kommunene, mener regjeringen de har gjort en god vurdering.

- Regjeringen har gjort en bevisst prioritering. Husbanken skal være et virkemiddel i den boligsosiale politikken. Grensen må gå et sted, men jeg har absolutt sympati med de som sliter med å bygge opp egenkapital til bolig, sier Tvinnereim.

- Men det kan ikke være sånn at de som sliter litt, skviser ut de som virkelig sliter. Her har regjeringen gjort et valg, sier hun videre.

Hun mener vi tross alt har et godt fungerende kreditt- og lånemarked her i landet, og at selv om det er krevende å komme inn på boligmarkedet for mange, så må man kanskje innstille seg på å spare opp penger i noen år.

- Gitt de reaksjonene som kommer fra kommunene, har dere tatt for hardt i innstrammingen overfor unge?

- Hvis jeg er litt ærlig på det, vil jeg nok si at det heller handler om at de unge nyetablererne kanskje er en sterkere pressgruppe enn de virkelig vanskeligstilte, avslutter statssekretæren.

Les også

- Egenkapitalkravet har skapt et klasseskille på boligmarkedetEiendomsmeglerne: - Regjeringen fører en nei-politikkPrognosesenteret: - Det har blitt for dyrt i Oslo- Dette viser at Norges Bank har tatt feil

Her kan du lese mer om