Disse varene har blitt kastet ut av butikkhyllene

Freia påskeegg er hverken de første varene eller eggene som har havnet i unåde hos en norsk dagligvareaktør.

I forrige uke gjorde Rema det klart at matkjeden var lei av Freias forklaringer på hvorfor palmeoljen ikke er fjernet fra de populære påskeeggene.

Mondelez, som produserer påskeeggene, vil fortsatt bruke palmeolje, og dermed ser det ut til at boikottrusselen fra og med neste påske blir en realitet.

Saken har skapt stort engasjement blant leserne.

Omdømmefrykt

Daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH), Per Nitter Bondevik, forteller at etiske hensyn veier stadig tyngre i norske bedrifter. IEH har organisert norske bedrifter i 15 år.

– I dag er det klare forventninger fra FN og den norske regjeringen om at man har et ansvar når man driver business for ikke å bidra til miljøskade, korrupsjon og brudd på menneskerettigheter, sier han til E24.

– Det er større forventninger blant forbrukere, og det handler også om omdømmefrykt. Flere undersøkelser slår fast at forbrukerne forventer at norske bedrifter sikret ansvarlig produksjonsforhold.

– De som har blitt hengt ut, har hatt store internkostnader, sier han.

E24 har gått igjennom noen av de mest kjente utkastelsene i inn- og utland de siste årene. Til felles har varene at ingen tålte butikkjedenes etiske profil.

Hval fikk palmeoljenekt

Palmeoljeproblematikken er noe hele Dagligvare-Norge har involvert seg i.

Rema nekter alle nye produktforslag med palmeolje hylleplass.

Da Brennpunkt i 2015 avslørte at Hval Sjokolade ikke fikk innpass hos dagligvareaktørene, hevdet Rema at det skyldtes palmeoljeinnhold i sjokoladen, ifølge Aftenposten.

– Palmeoljekampanjen er blitt prioritert i Norge av de fleste aktørene. Det er konkurranse i bransjen om å profilere seg, og da vil de andre også være med, sier Nitter Bondevik.

Delfindrukning og rovfiske

Innen sjømatindustrien har tvilsomme fangstmetoder, rovfiske og dyreplageri vært årsak til utestengelse.

Drivgarn for å fange tunfisk har tatt liv av delfiner, hvaler og seler, og ført til en rekke initiativ fra dagligvarebransjen om å fjerne enkelte tunfiskleverandører fra beholdningen.

Rovfiske er en annen årsak til tilfeller av ekskluderingen av tunfisk. Coop Italia og Sveits, samt Ica Norge, boikottet i 2008 salg av blåfinnet tunfisk fra Middelhavet grunnet rovfiske, ifølge WWF.

Scampi ble i 2012 utropt til «det verste matproduktet du kan velge» av Grønn Hverdag, fordi scampi-industrien angivelig står for menneskerettighetsbrudd og skader mangroveskoger og korallrev. I tillegg foregår det rovfiske.

Da ble scampi utestengt av de fleste aktørene i den svenske dagligvarebransjen, men norske aktører ville ikke utestenge tigerrekene, ifølge NRK.

I Norge er scampien som selges, miljømerket, både ASC-sertifisert og MSC-sertifisert.

Utrydningstruet norsk hummer

I 2008 fjernet Ica syv fiskeslag fra fiskediskene, deriblant ål og blåfinnet tunfisk.

Den norske hummeren ble byttet ut med kanadisk hummer, fordi den norske hummeren ble regnet som truet.

– Å slutte med hummer var en avgjørelse som skapte reaksjoner. Spesielt på vestkanten i Oslo, forteller kommunikasjonssjef Bjørn Takle Friis i Coop.

Tyskerne boikottet norske varer

I 1993 ble norske produkter konsekvent boikottet av den tyske dagligvareaktøren Tengelmann (nå Tengelmann-group etter fusjonen med Edeka).

Det var den norske hvalfangsten som hadde satt sinnene til tyskerne i kok, ifølge Focus.de.

Tengelmann hadde 4.500 butikker den gang.

Burhøns

Fra og med 2012 sluttet Rema-butikkene å selge egg fra burhøns av hensyn til hønas velferd.

«Tendensiøs markedsføring», mente fjærfebransjen.

Økologiske butikker tar ikke inn egg fra burhøns i det hele tatt, ettersom økologisk drift fordrer at hønene får boltre seg fritt, både inne og ute.

Vestbredden-kosmetikk

I 2012 valgte Norges største velværekjede, Vita AS, å boikotte kosmetikkleverandøren Ahava, som selger dødehavsprodukter produsert i Mitzpe Shalem på Vestbredden. Ahava er blant verdens ledende produsenter av dødehavsprodukter.

Vita begrunnet boikotten med å hevde at Ahava bidro til bosetninger i strid med folkeretten.

Ahava hadde ingen planer om å flytte produksjonen, på tross av boikott.

Babyprodukter med miljøgifter

Også de minste er blitt eksponert for helse- og miljøskadelige gifter.

I 2009 ble tåteflasker med miljøgiften bisfenol A fjernet fra hyllene i norske apoteker og matbutikker, og i 2004 ble Natusan-såper og kremer til babyer kastet ut av 1.200 danske Coop-butikker, fordi produktene inneholdt skadelige kjemikalier, ifølge siste.no.

Tvangsforet gjess

Gåseleverpostei, foie gras, er én av de utsøkte delikatessene fra det franske kjøkkenet. Men dyrevernsorganisasjoner og forbrukere mistet raskt matlysten da det ble kjent hvordan produksjonen gikk til.

For at gåseleveren skal bli tilstrekkelig feit, må nemlig gjess tvangsfores flere ganger daglig med slange.

I 2013 fjernet Coop foie gras fra sortimentet, mens Norgesgruppen og restauranter besluttet å fjerne Foie Gras fra menyen i 2014.

Kjønnsdiskriminerende barnetøy

I mars 2015 presenterte Eurosko en kontroversielle reklamekampanje, hvor plakaten med en avbildet jente fikk påskriften «jenter vil ha pene og jentete sko», mens når det gjaldt gutter, het det at «gutter vil ha sko de kan leke i».

Kampanjen ble kansellert etter sterke reaksjoner fra kunder.

Et lignende tilfelle hendte da kundene raste mot barnekleskjeden Name It, som solgte rosa bodyer med påskriften hjerteknuser, mens de blå bodyene hadde påskriften administrerende direktør.

«Insinuerer at man skal ha penis for å komme seg opp og frem her i verden,» skrev Rigmor Haga på sin blogg «Sinnadamens sinnablogg».

Kilder: Fremtiden i våre hender, Greenpeace, WWF, Interesseorganisasjonen for etisk handel, E24, NRK, DN, Aftenposten, Siste.no