Sjeføkonom tipper gjennomsnittlig eiendomsskatt kan bli 15.000-22.500 kroner

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen kaller mulig ny eiendomsskatt for godt nytt, men ikke alle er enig.

- GODT FORSLAG: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank håper Finansdepartementet følger opp forslaget om ny eiendomsskatt.

Espen Braata
Publisert:,

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank blir nesten hoppende glad når E24 forteller han om lekkasjen som Bergens Tidende bringer lørdag om at Scheel-utvalget foreslår å innføre en ny statlig eiendomsskatt.

– Dette er overmodent. Du trenger ikke være økonom for å forstå at behandlingen av bolig og eiendom i dagens skattesystem er feil, sier Andreassen til E24.

Han mener dagens skattesystem i for stor grad favoriserer boligeiere i forhold til de som leier bolig.

– Dagens system innebærer en overføring fra dem som leier bolig til de som eier. Jeg tviler på at det er de som eier boligen sin som trenger det mest, sier han.

Han antar at en eiendomsskatt vil utgjøre mellom 0,5 og 0,75 prosent av boligens reelle markedsverdi.

– 1 prosent tror jeg nok blir for høyt, sier han.

Scheel-utvalget legger frem sin rapport til regjeringen førstkommende tirsdag.

Les også

Varsler aksjoner mot innføring av statlig eiendomsskatt

Ikke urimelig

En skatt på 0,5-0,75 prosent vil for en gjennomsnittsbolig med en markedsverdi på tre millioner kroner en eiendomsskatt på mellom 15.000 og 22.500 kroner.

– Så kan man sikkert innføre minstefradrag som skjermer de minst verdifulle boligene, legger han til.

Andreassen mener det er alt annet enn urimelig at boliger blir beskattet hardere.

– Det er samfunnets reguleringer og investeringer som bestemmer boligens verdi. Uten investering i infrastruktur har ikke tomten noen verdi, sier han og viser til at boliger som ligger sentralt eller nær offentlig kommunikasjon omsettes til betydelig høyere priser enn boliger som ligger usentralt.

Ifølge BT vil en ny eiendomsskatt bidra til å redusere den alminnelige skattesatsen som i dag er på 27 prosent ned mot 20 prosent.

En reduksjon i skattesatsen til 22 prosent vil for en enslig med 400.000 kroner i lønnsinntekt, og som ikke har andre inntekter eller fradrag utover minstefradraget, bety en skattelette på rundt 13.500 kroner, viser E24s beregning basert på Skatteetatens skattekalkulator for 2014.

Les også

Kommentar: Forventer store endringer i skattesystemet

– Skattesatsen vil øke

SKEPTISK: Sjeføkonom Petter Eilif De Lange i SpareBank 1 SMN Markets.

Øyvind Nordahl Næss

En som derimot ikke er hoppende glad for Scheel-forslaget, er sjeføkonom Petter Eilif De Lange i Sparebank 1 SMN Markets.

Han tror statlig eiendomsskatt vil oppleves som en kraftig inngripen i boligeiernes økonomiske trygghet.

– Man har ikke sett hvordan forslaget utformes, men erfaringen generelt er den økonomiske byrden alltid blir størst for gjennomsnittshusholdningen. Det er en fare for at det blir slik. Det er som regel ikke de rikeste, sier han til E24.

Han peker også på at eldre mennesker med nedbetalte boliger, men lave løpende inntekter, vil lide.

– Disse vil rammes kraftig av en statlig eiendomsskatt, men det vil være vanskelig å kompensere dem gjennom redusert personbeskatning, sier han.

Han er generelt skeptisk til innføring av statlig eiendomsskatt.

– Hvis man innfører statlig eiendomsskatt stikker man hull på en byll. Når man først har satt hull på den byllen er sannsynligheten stor for at skattesatsen øker over tid, og for folk flest er ikke bolig et finansielt investeringsobjekt, men hjemmet deres.

– Tror det kommer flere ulike forslag

BI-professor og skatteekspert Ole Gjems-Onstad sier til E24 at det kan bli vanskelig å få politisk gjennomslag for statlig eiendomsskatt.

Han understreker at han ikke kommenterer Scheel-utvalgets arbeid, men lekkasjen som lørdag ble kjent i Bergens Tidende. Med dette forbeholdet sier han følgende:

– Boligskatten alltid møtt mye motstand i Norge, så det er ikke bare et spørsmål om hva et regnestykke sier, men hva man politisk sett kan få igjennom. Tidligere erfaring sier at det er vanskelig, sier han.

BI-professor og skatteekspert Ole Gjems-Onstad.

– Vi har i Norge i dag en formuesskatt som er en form for boligskatt. Dette vil derfor ytterligere forsterke problemene rundt formuesskatten. Vi vet jo ikke hva utvalget sier, men den delen av formuesskatten som nå er en eiendomsskatt, må samordnes, hvis ikke kan det bli veldig tilfeldige resultater.

Gjems-Onstad peker på at tallene tilsier at det er tale om mye hardere boligskatning enn det som tidligere har blitt foreslått fra politisk hold.

– Jeg vil tro at Scheel-utvalget er såpass politisk realistisk at dette bare er et av flere inndekningsforslagene de har, sier han.

Les også

Her er lesernes råd til regjeringen

– Det blir kaldt og vondt

Harald Magnus Andreassens viktigste argument for at en ny eiendomsskatt er bra, utover at det kan finansiere andre skattelettelser, er at en slik skatt vil kunne vri investeringer til andre områder enn eiendom.

Han håper politikerne tar opp hansken, legger til side politiske konflikter og inngår et stort skatteforlik.

– Høyresiden må akseptere en skatt som de ikke liker, altså eiendomsskatten, og venstresiden må akseptere at også de som tjener mye får skattelettelser, sier han.

– De må holde hender og hoppe ut i kaldt vann. Det blir kaldt og vondt, men mye bedre etterpå, legger han til.

Men han tviler på om den politiske prosessen har vært tilstrekkelig god for å få det tillitsforholdet som skal til for at politikerne får til et stort skatteforlik.

– Høyresiden tviler på om venstresiden kommer til å øke skattenivået etter å ha inngått et forlik, men erfaringene viser at venstresiden overholder avtalene i de store skatteforlikene vi har hatt i Norge, sier Andreassen.

Les også

Her må man ut med 25 prosent skatt for å kjøpe luksusbolig

Les også

Økonomer støtter Støre: - Eiendomsskatt en god idé

I tillegg mener Andreassen at regjeringens prioritering av store kutt i formuesskatten, som han isolert er for, ikke fremmer klimaet for et stort skatteforlik. Han mener også at formuesskatten må sees i sammenheng med en eiendomsskatt.

Hva med «boligboblen»?

En E24-leser uttrykte tidligere lørdag bekymring for om innføring av eiendomsskatt kan være det som får en mulig norsk boligboble til å sprekke.

– Hvis en statlig eiendomsskatt blir innført på en klønete måte, kan en jo tenke seg et «worst case» scenario hvor mange må selge og få vil kjøpe, noe som kan utløse et prisfall, sier De Lange i Sparebank 1 SMN Markets til dette.

– I kombinasjon med svak oljepris, lavere oljeinvesteringer, og noe økt arbeidsledighet er en statlig eiendomsskatt trolig feil eksperiment nå, sier han.

Dette bekymrer derimot ikke Andreassen, som er kjent for å mene at norske boligpriser er alt for høye.

– Hvis det er en boligboble, kommer den til å sprekke uansett, sier han.

– Og vi kan ikke utsette å innføre et fornuftig skattesystem bare av hensyn til boligprisene, legger han til og understreker at høye boligpriser ikke er bra for alle, men bare for noen.

Les også:

Økonomer frykter resesjon i Norge med lav oljeprisSjeføkonom: - Boligkollapsen kommer ikkeIMF advarer mot norsk boligbobleDNB tror boligprisveksten halveres neste år

Her kan du lese mer om