For første gang siden finanskrisen knuser nordmenn sparegrisen

Vi fikk mindre penger å rutte med i fjor. Samtidig skjøt forbruket i været.

I fjerde kvartal var husholdningenes sparing negativ for første gang siden finanskrisen (2007), ifølge tall fra SSB.

Spareraten falt fra 2,1 prosent i tredje kvartal til minus 7,3 prosent i fjorårets siste tre måneder.

– Husholdningenes sparing lå på historisk høye nivåer i 2020 og 2021. Gjennom 2022 snudde dette svært raskt, og i årets siste kvartal var sparingen negativ, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Kraftig fall

For 2022 som helhet falt sparingen hele 73,2 prosent, fra 233 til 63 milliarder kroner.

Det kraftige nedgangen skyldes økt forbruk etter gjenåpningen av samfunnet og sterk prisvekst, skriver SSB.

I tillegg fikk husholdningene mindre penger å rutte med. Den disponible realinntekten, som er disponibel inntekt justert for prisvekst, falt med 3,5 prosent.

Økning hos DNB, fall hos Danske Bank

To banker E24 har snakket med opplever imidlertid sine kunders sparing noe forskjellig.

DNB ser en solid utvikling i privatkunders sparing i form av innskudd og aksjefond.

– Gjennom 2022 har sparevolumet til våre kunder økt sett mot fjoråret og siste normalår i 2019. Økte kostnader gjennom siste halvår har likevel ført til at mange har tært på bufferen som ble oppspart gjennom pandemien. Vi ser at mange fortsatt har midler å tære på, men vi ser også at flere kundegrupper begynner å merke behovet for å prioritere strammere, sier konserndirektør for personmarked Ingjerd Blekeli Spiten til E24.

Gjennomsnittlig innskudd fra banken privatkunder økte med 5,5 prosent (justert for Sbanken) i 2022s siste kvartal, målt mot samme kvartal året før.

Danske Bank derimot, sier de opplevde en nedgang i kundenes sparevolum – særlig etter sommeren.

– Dette har trolig sammenheng med økte kostnader blant annet knyttet til økte lånerenter samt høy inflasjon med påfølgende stigende utgifter, sier kommunikasjonssjef Øystein Schmidt til E24.

Frykter flere inkassosaker

SSBs statistikk gjør kredittselskapet Kredinor bekymret. Nå venter de en sterk økning av inkassosaker i tiden fremover.

Administrerende direktør Klaus-Anders Nysteen kaller den fallende spareraten for en «oppsiktsvekkende utvikling», og sier den skyldes en nedgang i disponibel inntekt kombinert med opprettholdt forbruk.

– De mest bekymringsfulle tendensene finner vi i økning i inkassosaker for billån. Dette er lån som folk normalt strekker seg langt for å betale. Derfor er økning innenfor disse kategoriene spesielt bekymringsfull og et kraftig varsku for norsk økonomi, sier Nysteen.