Smørkrise i Europa: Men europeerne vil ikke ha norsk smør

Europeiske smørlagre er nærmest tomme, men ingen slår på tråden til Norge for hjelp. 

PRISDOBLING: Smørprisen er nesten dobbelt så høy som for ett år siden på det internasjonale råvaremarkedet.

Foto: Guillaume Souvant AFP
  • Sophie Lorch-Falch
Publisert:,

Smørappetitten øker globalt, og bidrar til at smørlagrene i Europa tømmes.

Franskmennene er grepet av «smørpanikk», mens Sverige kan oppleve hull i smørhyllene til høsten.

De fleste nordmenn har fortsatt friskt i minne smørkrisen i 2011 med tomme meierihyller, og hvordan utlandet fant den norske kulinariske krisen komisk.

Land som Nederland, Frankrike og Sverige kom den gang Norge til unnsetning med smørforsyninger, og nå kunne det vært Norges tur til å utligne takknemlighetsgjelden.

Selv om norske Tine står klar til å hjelpe Europa, lar henvendelsene vente på seg.

Ifølge Tine slipper i det minste norske forbrukere å bekymre seg over smørmangel. Produksjonen av norsk smør er god, og at selskapet forventer god leveringsevne i 2017.

– Dersom Europa er interessert i norsk kvalitetssmør, har vi smør å selge om vi blir enige om pris og mengde. Det er bare å ta kontakt, sier direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar, Lars Galtung, til E24.

– Har noen aktører henvendt seg?

– Ikke foreløpig.

Les også

Smørkrise truer Sverige

Prisene økt med 97 prosent

Man må helt tilbake til 80-tallet for å finne en lignende krise i meierisektoren i Europa. Den gang hadde Europa motsatt problem – et melkekrakk hadde dannet vareoverskudd til å danne fjell av smør og elver av melk.

EU innførte deretter melkekvoter for å unngå ustabilitet i markedet. Dersom kuene ga for mye melk, gikk den rett og slett i vasken for å sikre stabilitet i forsyningen av meieriprodukter til europeiske forbrukere og inntjeningen til europeiske bønder.

Utover 2000-tallet åpnet ny teknologi for å eksportere meierioverskuddet til land utenfor EU, og 1. april 2015 ble melkekvotene i EU opphevet i det som ble omtalt som den viktigste landbrukspolitiske regelendringen i EU på 30 år.

Avgjørelsen var omstridt, og det skortet ikke på advarsler om at frislippet ville gi priskrakk på melk. Utover 2015 og 2016 falt prisen for melk på råvarebørsene under produksjonskostnaden for mange bønder.

Det siste året har antall melkekuer i Europa derfor avtatt, og industrien klarer av den grunn ikke å forsyne markedet med tilstrekkelig smør, ifølge danske TV2.

Ifølge Jyllands-Posten er europeiske smørlagre helt skrapet, og på de internasjonale råvarebørsene er smørprisen opp 97 prosent det siste året.

Fortsatt billigere melk i EU enn Norge

Parallelt har helsefrykten for mettet fett avtatt utover 2000-tallet, og flere forbrukere og restauranter lar margariner vike til fordel for smøret.

Q-meieriet produserer ikke smør, men direktør Bent Myrdahl merker etterspørselen etter fete meieriprodukter øker på grunn av internasjonale mattrender. I tillegg har stadig flere fagfolk og enkelte studier indikert lavere helserisiko knyttet til inntak av melkefett enn tidligere antatt.

– Særlig de siste to-tre årene har etterspørselen økt, sier Myrdahl til E24.

Tross den heftige prisoppgangen på smør i Europa, er prisnivået for det norske smøret fortsatt svært høy i forhold til gjengs pris i Europa, ifølge Tine.

Råvareprisen på melk i Europa er betydelig lavere enn i Norge på grunn av norsk kostnadsnivå, sier Galtung, som ikke utelukker at logistikkavdelingen i Tine har mottatt henvendelser de siste dagene.

Les også

Maaemo-kokk mener Tine farer med smør-lureri

Rørosmeieriet-sjef: – Markedet kan ikke styre meieriproduksjonen

De norske satsene for fløte og melk følger ikke råvareprisene på de internasjonale børsene, men blir satt i det årlige jordbruksoppgjøret.

Røros-meieriene produserer 150 tonn smør i året, og utenom eksport av smør til stjernerestauranten Noma i København, er hele markedet innenlands.

Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund merker ingenting til smørkrisen, og mener jordbruksforhandlingene er å foretrekke fremfor frislipp av produksjonen i Norge.

– Markedet kan ikke styre meieriproduksjon. Hvis produksjonen faller eller stiger på grunn av prisendringer, tar det lang tid å korrigere ubalansen mellom tilbud og etterspørsel med kyr, kalving og melkeproduksjon. Jeg liker det norske systemet bedre når man ser konsekvensene av smørkrisen i Europa. Da ser man styrken i det norske systemet, sier han til E24.

Den eneste innvendingen Lund har mot den norske modellen, er at jordbruksforhandlingene kommer for ofte.

– Det kunne vært jordbruksforhandlinger annethvert år, med mindre noe ekstraordinært skjer, sier han.

Dansk meierikjempe tjener fett på smørkrise

Selv om ikke norske meierier mottar henvendelser fra Europa, er smørkrisen godt nytt for de større europeiske melkebøndene og meieriene.

Blant aktørene som tjener på smørkrisen, er danske Arla. Omsetningen er økt betraktelig de siste ukene, og fra og med 1. juli skal danske bønder ta del i prisfesten i form av 13,1 danske øre høyere pris per liter melk som leveres, ifølge Jyllands-Posten.

Den nye satsen betyr at en gjennomsnittlig dansk melkebonde kan dra inn 210.000 kroner mer i året, sammenlignet med gjeldende satser.

Verre er det for europeiske forbrukere, som i disse dager opplever prisoppgang på smør i butikken.

Øvrige kilder: Financial Times, E24, Deutsche Welle, European Peoples Party, Jyllands-Posten.

Les også

Smørpriser kan gi croissantkrise i Frankrike

Les også

Tine i krangel om Jarlsberg-ost fra Irland

Les også

Q-meieriene vil ta over melkeleveranser når Tine flagger ut

Her kan du lese mer om

  1. EU
  2. Q-Meieriene AS
  3. Tine
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Historisk høye smørpriser i Europa: Smørlagrene smelter vekk

  2. Tine setter nordmenn først - selger ikke smør til Frankrike

  3. Nedgang i melkeproduksjonen

  4. Annonsørinnhold

  5. Strides om det blir tomt for meierivarer

  6. – Vi må planlegge for en krise