Sjeføkonom: - Låneinnstramminger vil bare føre til enda større forskjeller

Det er lav rente kombinert med høye inntekter som er boligprisdriverne, mener sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen. Han har dermed ikke tro på å gjøre ytterligere låneinnstramminger.

Torsdag klokken 10 offentliggjør Finanstilsynet sine vurderinger av tiltakene regjeringen iverksatte i fjor for å bremse boligprisveksten. Ett av de viktigste spørsmålene er hvorvidt tilsynet kommer til å foreslå ytterligere innstramninger. Dette har sannsynligvis lite for seg, mener sjeføkonom i Nordea Markets, Kjetil Olsen:

– Trolig er det den lave renten, kombinert med høy inntektsvekst de siste 20–25 årene, som driver boligprisene opp, sier Olsen, og legger til:

– Vi vil ikke ha en verden hvor det blir umulig å få lån, dersom man ikke har foreldre som kan hjelpe til. Dette vil bare føre til enda større forskjeller. Dermed kan ikke regjeringen bare fortsette å stramme til.

– Oslo er den eneste storbyen vi har

Enkelte har tatt til orde for å gjøre regionale forskjeller når det kommer til for eksempel boliglånsinnstramminger. Også dette stiller Olsen seg tvilende til:

– Det å gjøre det vanskeligere å få lån i Oslo, er jeg usikker på om er riktig vei å gå. Oslo er den eneste storbyen vi har her i landet, noe som også gjør det attraktivt å bosette seg der. Så skal man også huske på at det kun er nå i det siste at prisveksten i hovedstaden har vært uvanlig sterk.

Olsen mener at det er gjort mange riktige grep for å bremse boligprisveksten, og påpeker at det tross alt er blitt vanskeligere å låne helt opp til pipa.

– Det er ikke slik at norske husholdninger er blitt helt idioter som setter seg i stor gjeld uten å tenke seg om. De fleste har en økonomi som er god nok til å klare en renteøkning, selv om de må spare inn på noen områder, sier Olsen.

Han presiserer imidlertid at norsk økonomi blir mer sårbar med gjeldsveksten, noe Norges Bank må ta hensyn til når de skal vurdere renteøkning.

– For hver renteheving som gjøres, vil det kunne slå hardt inn i norsk økonomi i form av lavere konsum og høyere arbeidsledighet, slår Olsen fast.

– Holder ikke å begrense lånetilgangen

Også sjeføkonom i SpareBank 1, Elisabeth Holvik, er opptatt av at det blir vanskeligere å bremse prisveksten kun ved å begrense lånetilgangen.

– Problemet er at realrenten etter skatt er så lav nå, når renten er lav og inflasjonen øker. I tillegg er det mye kapital tilgjengelig i økonomien, påpeker Holvik.

Sjeføkonomen trekker paralleller til 1980-årene, da renten også var svært lave, det var gunstige skatteordninger og lett å låne penger.

– I slike tider blir det vanskelig å bremse den underliggende kraften ved å justere utlånsbegrensningene, sier Holvik.

Hun peker på at mange som har formuesskatt nå vil ha sterke incentiver til å investere i eiendom.

– Jeg mener det er to grep man kan ta for å bremse prisveksten: Det ene er å sette begrensninger på fradrag for gjeldsrenter, og det andre er å også gi skattefradrag ved investering i næringsliv og/eller gründervirksomhet.

Hun mener at med de subsidiene og reglene som finnes i dag, er det helt rasjonelt å investere i eiendom.

– Flere tar høyere utdanning

Når det gjelder prisveksten i Oslo, mener Holvik dette er et spesielt tilfelle av flere årsaker. For det første er det blitt en vridning mot de boligene som ikke omfattes av de nyinnførte eiendomsskattereglene, og for det andre har kommunen kjøpt opp mange leiligheter på grunn av flyktningsituasjonen.

– Videre er det slik at man i nedgangstider pleier å få en sterk tilstrømning til høyere utdanning, noe som gjør at flere flytter til Oslo eller de andre store byene. Og mange av disse studentene har foreldre som kan hjelpe dem med å kjøpe bolig, sier Holvik, og legger til:

– Viktige grep som kan gjøres fra politikerhold blir dermed å ikke ta inn så mange flyktninger i pressområder, samtidig som man ikke fortsetter å øke antall studieplasser.

– Brems befolkningsveksten

Jan Ludvik Andreassen, sjeføkonom i Eika, foreslår enda mer drastiske tiltak for å bremse boligprisveksten i hovedstaden.

– Den diskusjonen man må ta, er om Oslo skal ha 800.000 innbyggere? Det er tross alt en by som ikke hadde mer enn en halv million innbyggere i 1990.

Grepene Andreassen foreslår er blant annet å flytte institusjoner som Stortinget, Norges Bank, universitetet og NRK ut av Oslo. Videre mener sjeføkonomen at man heller ikke bør kunne flytte til Oslo som følge av familieinnvandring.

– Man må gjøre noen store grep her. Det grunnleggende problemet er at når politikere skal gjøre en god gjerning – enten det er å ta imot flyktninger eller bygge et museum – skal alt skje i Oslo sentrum.