Varehandelen er i krise: Millionene drysser over sjefene

Norske butikker sliter, men flere av toppsjefene dro inn millionlønninger til tross for svake resultater.

VARETOPPER: Fra venstre: Marius Varner, administrerende direktør i Varner-Gruppen, avtroppende XXL-sjef Fredrik Steenbuch, nylig avgått Komplett-topp Ole Vinje og Ikea-sjef Clare Rodgers.

Foto: Scanpix/E24/Ikea
Publisert:,

Antallet konkurser i 2018 ligger an til å slå rekorden fra finanskriseåret 2009, ledet an av varehandelen som må omstille seg til kampen om internett og inntoget fra internasjonale kjemper.

Bransjen som står for 9,2 prosent av all verdiskaping i Norge og sysselsetter 376.300 personer, går ifølge Virkes konjunkturrapport inn i apokalyptiske tilstander.

Likevel lønner det seg å være toppsjef i varehandel-bransjen, viser ligningstallene for 2017.

Slik ser alminnelig inntekt ut for noen av toppene i norsk varehandel i 2017:

Nedtur for Ikea – opptur for Ikea-sjef

Ikea Norge har hatt en striere tørn i varehandelsektoren det siste året.

I regnskapsåret 2017, som går fra 1. september til 31. august, endte Ikea Norge med et underskudd på 99 millioner kroner.

Det påvirket ikke Ikea Norge-sjef Clare Rodgers bunnlinje nevneverdig. Fra en alminnelig inntekt i 2016 på 2,8 millioner, endte hun på 3,7 millioner kroner i 2017, ifølge ligningstallene.

– Min lønn blir satt ut fra en rekke kriterier som er felles for alle ledere i Ikea. Ett av kriteriene er at vi skal ligge rundt snittet sammenliknet med virksomheter innenfor vår sektor samt sammenlignbare virksomheter i andre sektorer. Faktorer som spiller inn da er volum, omsetning, antall medarbeidere, kompleksitet med mer. Det er en ordning vi har hatt i mange år, sier Rodgers.

– Hvordan tenker du lederlønn bør være i bransjer som er i motbakke?

– På generelt grunnlag tenker jeg at ledelse er viktig. Det gjelder både i gode og utfordrende tider. Lønn er en av flere måter å tiltrekke seg gode ledere på. For de fleste ledere tror jeg likevel at det er mange andre forhold som er viktigere når man vurderer en mulig lederstilling, forklarer hun.

Risiko-tillegg

Professor på NHH, Iver Bragelien, skjønner at det kan virke spesielt at selskaper som leverer svake resultater fortsetter å betale lederne sine store millionlønninger, men forsvarer likevel lønnsnivået.

– Det gir mening å ha gode lønninger for et selskap selv om det går dårlig, ettersom risikoen for å feile ofte går utover toppsjefen og man risikerer å bli stemplet som mislykket, sier Bragelien.

Han legger til at ledere ofte forlater trygge jobber for å prøve å oppnå noe i en mer utrygg bransje, og at det da er det naturlig å kompensere for dette.

– Når det er sagt: Om lederne har vært i selskapet en stund og det kuttes, er det ofte solidarisk å kutte sin egen lønn sammen med de ansatte for skape en lagfølelse, at man er med på dugnaden.

Bragelien mener ikke lønnsnivået blant ledere er for høye, men tror at endringer i blant annet varehandelen vil gjøre variable lønninger med solide bonuser vil bli mer normalt.

– Ved å ha en moderat fastlønn og generøs variabel, tilpasser man kostnadsstrukturen i selskapet på en bedre måte, sier han.

Gikk av etter skuffende XXL-år

Nylig ble det kjent at Steenbuch går av som sjef for XXL etter 11 år i kjeden. Avgangen kommer etter mange kvartaler med skuffende tall.

Selskapet ser for seg stor vekst på nett, men åpner for at man må komme til å stenge fysiske butikker i årene som kommer, var beskjeden da Steenbuch la frem sine siste kvartalstall forrige onsdag.

Etter to svake kvartaler kom XXL inn på et brutto resultat på 190 millioner kroner, ned fra 252 millioner kroner til samme tid i fjor.

Les også

Konkursene øker kraftig – verst på Nordvestlandet

Selskapet beskriver negativ underliggende vekst på seks prosent i et tøft retailmarked, samt mindre fordeler fra storinnkjøp ettersom selskapet har skalert ned hvor mye varer de har på lager.

Varner-sjef med inntektshopp etter resultatfall

I sommer ble det klart at resultatet før skatt i Varner-konsernet, som blant annet består av Dressmann, Bik Bok og Carlings, endte på 282 millioner kroner i fjor, ned fra 618 millioner i 2016, skrev Finansavisen (for abonnenter).

Dette etter å ha levert et overskudd nær 1,6 milliarder kroner i 2015.

Samtidig viser ligningstallene at administrerende direktør Marius Varner i fjor så en inntektsøkning på 26 prosent fra 2016.

Alminnelig inntekt for 2017 endte på 41,9 millioner kroner, og nettformuen økte med 2 millioner til 163,9 millioner kroner, viser tallene.

Komplett opptur

Heller ikke i Stein Erik Hagens netthandelskonsert Komplett.no var 2017 særlig oppløftende, til tross for en kraftig økning i resultat før skatt – 300 millioner kroner opp fra 70 millioner i 2016.

Det positive resultatet skyldtes et salg av aksjer i Komplett Bank til 400 millioner kroner, sa konsernsjef Ole Vinje til Dagens Næringsliv i juli.

Uten salget kunne konsernet endt med et negativt resultat på 100 millioner kroner, og gikk i minus på driften for første gang siden 2008, skrev avisen.

For nylig avgåtte konsernsjef Vinjes del endte 2017 i stedet med en alminnelig inntekt på 3,2 millioner kroner, som var en liten prosent ned fra året før, viser ligningstallene.

Foruten Ikea-sjefen har de andre lederne ikke ønsket å kommentere saken.

Her kan du lese mer om