Store forskjeller på menn og kvinners sparevaner: Disse pengene går kvinner glipp av

Norske kvinner setter heller sparepengene sine i banken enn i aksjefond, og taper dermed både avkastning og kjøpekraft på sikt.

SPARER SMART: Kathrine Steen Andersen (41) fra Oslo har tjent gode penger på å spare smart i aksjefond.

Foto: ROBERT EIK
Publisert:

2013 var et rekordår for norske aksjefondssparere, som totalt oppnådde en avkastning på hele 25 prosent, viser tall fra Verdipapirenes Forening (VFF). Til sammenligning lå rentenivået på innskuddskonto på rundt 3 prosent i 2013.

Mye tyder på at sparing i fond fortsatt er et mannsdominert marked, og at norske kvinner heller velger å sette pengene sine i banken enn i langsiktige spareavtaler (aksjefond).

Det bekreftes også i en landsrepresentativ undersøkelse utført av InFact på oppdrag for VG som viser at det er 33 prosent flere menn enn kvinner som setter sparepengene sine i aksjefond.

Kalkulator:Velg riktig aksjefond(krever innlogging)

Ekspert: Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand.

Foto: Storebrand

- Tenk langsiktig. Det bekrefter også rådgiver Øyvind Røst i Dine Penger:

- Færre kvinner enn menn sparer i aksjefond, og for mange vil det være fordelaktig å tenke langsiktig og spare i aksjefond gjennom yrkeskarrieren, sier han.

Røst anslår at man kan få 4-5 prosent høyere avkastning ved å spare i aksjefond enn ved å spare i banken.

- Dette avhenger av utviklingen av bankens renter, men avkastningen etter inflasjon og skatter gir mye bedre realavkastning enn banksparing. Skal du spare kortsiktig kan du sette pengene i banken, men skal du f.eks. spare til alderdommen vil du få langt mer igjen ved å spare i fond, sier han.

Les også:Slik kan du få flere tusen kroner ekstra i pensjon

Økte 7 prosent. Ikke bare har menn flere spareavtaler enn kvinner, men de sparer også mer hver måned.

I perioden 2006 til 2012 økte nemlig det månedlige sparebeløpet til kvinner med 7 prosent, mens det for menn økte med 17 prosent. I den samme perioden var prisveksten 10 prosent. Dermed har kvinners sparebeløp reelt sett gått ned i den samme perioden, mens menns beløp har gått noe opp, ifølge VFFs siste spareavtaleundersøkelse.

- De siste årene har banksparere tapt kjøpekraft fordi inflasjonen, skatt på renteinntekter og eventuell formueskatt spiser opp gevinsten. Det vil si at pengene har mindre verdi når du tar dem ut enn når du setter dem inn, og sånn har det vært de siste årene. Når det kommer til sparing er jeg redd menn har skjønt noe som kvinner ikke har, sier forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand.

Les også:Norske personkunder solgte seg ut av aksjefond i 2013

Ekspert: Øyvind Røst, økonomirådgiver i Dine Penger.

Frykter risiko. Hun tror mange norske kvinner kvier seg for å spare i aksjefond fordi de føler de tar for stor risiko med sparepengene.

- Men regnestykkene viser jo at de ved å sette pengene i banken også har tatt en slags risiko med pengene sine - de har blitt mindre verdt, sier Picard.

Administrerende direktør Lasse Ruud i VFF mener mye tyder på at kvinner har mindre interesse for langsiktig sparing enn menn.

- Basert på empiri vet vi at menn liker risikotaging gjennom enkeltaksjer bedre enn kvinner, og månedlig sparing i fond er en mindre risikabel sparemåte enn ved å spare store enkeltbeløp. Det burde egentlig gjøre månedlig fondssparing mer appellerende for kvinner, sier Ruud.

Les også:Beste norske aksjefondsforvalter

Mindre pensjon. Han trekker frem at mange kvinner har lavere pensjonsopptjening enn menn, og dermed også kan ha større behov for å spare i aksjefond som en del av sin private pensjonssparing.

Hvis du er usikker på aksjefond som sparingsform kan det være en fordel å starte med å spare litt om gangen, mener Røst i Dine Penger:

- Da vil du se at pengene går gjennom sykluser med oppgang og nedgang, men ikke følg med på pengene dine for ofte. Aksjemarkedet kan endres fort, og det er en fordel. Boligmarkedet kan for eksempel falle i flere år, sier Røst.

Lær mer om sparing med Dine Pengers spareskole

AKSJEFONDENE

Sats på flere aksjefond, som investerer i ulike markeder. Da reduserer du risikoen for tilfeldige svingninger og tap.

Indeksfond følger slavisk indeksen, altså utviklingen til alle aksjene på en børs - eller et utvalg. Går børsen opp 10 prosentpoeng, øker verdien av din investering like mye.

Aktive fond er de vanlige: Der prøver forvaltere å slå børsindeksen. Men de kan også komme dårligere ut.

Saken fortsetter under tabellen.

Et aktivt fond kan altså gi høyere avkastning, men det koster: Gebyret er vanligvis 1,5 til 2 prosent av sparepengene dine hvert år. Indeksfond koster vanligvis bare 0,2 til 1 prosent.

Innenfor indeksfond og aksjefond har du flere valg. Først handler det om geografi, dernest om bransje.

Globale fond investerer i selskaper i alle verdensdeler.

Regionale fond satser i et knippe land, for eksempel i Asia.

Nasjonale fond investerer i et bestemt land, for eksempel Norge.

Bransjefond investerer i en eller flere bransjer, globalt eller innenfor en regional eller ett land.

Lavest aksjerisiko gir globale fond og brede bransjefond. Du kan tjene mer på å satse smalere - men også tape mer.

Kilde: Dine Penger

HAR TJENT 141.000 KRONER PÅ AKSJEFOND

Tjener: Kathrine Steen Andersen (41) har spart smart i aksjefond.

Foto: ROBERT EIK

Kathrine Steen Andersen (41) fra Oslo har spart i aksjefond siden 2009, og har siden fått en total-avkastning på hele 61 prosent.

På bare fem år har Steen Andersen hatt en avkastning som er det mangedobbelte av hva vennene som sparer i banken har.

- Jeg startet først å spare i aksjefond etter at jeg arvet litt penger. Så snakket jeg med en rådgiver og orienterte meg i markedet. Jeg valgte å sette potten i et aksjefond i tillegg til at jeg sparer litt hver måned, sier hun.

- Litt nervøs. Tidligere har hun hatt enkeltaksjer i enkeltbedrifter.

- Det gjorde meg litt nervøs. Jeg ville spare i noe større og litt mer solid som tåler spenningene bedre slik at jeg kan sitte igjen med mer når jeg skal pensjoneres. Med aksjefond sprer jeg risikoen på flere bransjer, sier hun.

Steen Andersen tror grunnen til at mange kvinner ikke sparer i aksjefond skyldes mangel på kunnskap.

- Jeg tror det er enklere å starte med sparing i aksjefond hvis man starter med en stor pott. Hvis man bare sparer litt hver måned tenker man kanskje ikke på at det kan få større avkastning andre steder i banken. Hvis man setter inn et stort beløp først vil man jo raskt se hva man får igjen, sier hun.

Klar over risiko. Nå sparer hun mellom 1000 og 1500 kroner hver måned.

Totalt har hun satt inn 228.000 kroner i aksjefondet sitt. Nå er verdien på 369.000 kroner - en avkastning på 61 prosent.

- Jeg tror mange er redde for å miste pengene sine. I banken vet man jo at man har de. Skulle det bli total kollaps vet jeg at jeg mister pengene, men det er en risiko jeg må leve med, sier hun.

TIPS TIL NYBEGYNNERE

Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrands råd for deg som ønsker å starte langsiktig sparing i aksjefond.

Bestem deg for både tidshorisont på sparingen og hvor stort tap du er villig til å tåle i et «worst case»- scenario. Dette påvirker valg av fondstype og fond.
Se på kostnadene i fondene før du bestemmer deg. De rimeligste fondene kalles indeksfond - de følger indeksen slavisk og har ikke et mål om å slå markedet. Fondene med høyere kostnader kalles aktive fond, og her har forvalteren som mål å plukke ut vinneraksjer for å slå markedet. Skal du velge et slikt fond, må forvalteren kunne vise til at han har klart å slå markedet de siste årene.

Du trenger ikke gifte deg med aksjefondet du har valgt, det er mulig å ombestemme seg underveis. Du kan la pengene stå til pensjonsalder, men du kan også ta ut pengene når du måtte ønske dersom du plutselig har behov for dem.

- VI BØR SPRE RISIKOEN

- Vi bør bli flinkere til å spre risikoen på sparingen vår, mener administrerende direktør i VFF, Lasse Ruud.

Foto: NTB Scanpix

Administrerende direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening mener den langsiktige sparingen bør organiseres slik at den gir realavkastning.

- Penger i banken vil over tid ikke gi kjøpekraftsøkning, men hvis du setter pengene i bolig og aksjefond kan du forvente at du får økt kjøpekraft. Hoveddelen av nordmenns formue ligger i bolig, som også er risikoutsatt. Vi bør bli flinkere til å spre risikoen gjennom at en større del av våre langsiktige sparemidler er plassert i aksjefond som er bredt plassert både i internasjonale aksjer og på Oslo børs, råder han.

Her kan du lese mer om