Tar sveitserfranc-striden til Høyesterett

Tingretten dømte Nordea til å betale Svein og Tone Henjesand 1,5 millioner kroner i erstatning, men lagmannsretten frikjente storbanken. Nå er valutalån-saken anket til landets øverste rettsinstans.

– Det er fordi vi mener lagmannsrettens rettsanvendelse er uriktig og prinsipielt svært uheldig for norske bankkunder. Det er viktig at Høyesterett nå tar stilling til dette, sier ekteparets advokat, Jon-Andreas Lange i Advokatfirmaet Dalan, til E24.

Nordea bekrefter anken, som ble forkynt for storbanken mandag.

– Dette ønsker vi ikke å kommentere noe videre, sier kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen til E24.

Banken har tre uker til å komme med sitt tilsvar.

Lange regner med at Høyesterett tar beslutning om ankebehandling før sommerferien.

Snuoperasjon

Valutalån-striden tok en 180 graders vending i lagmannsretten, som avfeide tingrettens konklusjon om at storbanken var skyldig i uforsvarlig og lovstridig rådgivning.

Stridens kjerne er ekteparets opptak av sveitserfranc-lån i Nordea for 2,5 millioner kroner i 2008 for kjøp av feriehus i Frankrike – et låneopptak de mener banken skulle frarådet klart og tydelig. De tapte millionbeløp da sveitserfrancen styrket seg kraftig mot kronen.

– I denne saken anbefalte Nordea valutalånet, og ga kun generell informasjon om risikoen. Denne var alt for svak og langt under hva som kreves i EUs forbrukeravtaledirektiv, mener Lange.

I tingretten ble Nordea dømt til å betale 1,5 millioner kroner i erstatning, som tilsvarer mesteparten av tapet. Men i en enstemmig dom ble storbanken frikjent i lagmannsretten.

Alle banker er underlagt plikt om å skriftlig advare mot investeringer de har grunn til å anta at du vil komme dårlig ut av – såkalt frarådningsplikt.

Nordea frarådet ikke valutalån-opptaket. Men skulle de ha gjort det? Spørsmålet står sentralt i saken.

– Et farlig spor

Tingretten mener svaret er ja. De mener Nordea skulle frarådet valutalånet fordi det er et «høyrisikoprodukt», at ekteparets økonomi vanskelig kunne håndtere et tap, og at det var spesielt urolig i markedene på denne tiden – noe som forsterket tapsrisikoen ytterligere.

Lagmannsretten avviste av frarådingsplikten var utløst, og viste til at Nordea ga «klar informasjon om risikoen ved valutalån» – noe de mener var tilstrekkelig. De fremholdt dessuten at ekteparet selv var pådrivere for låneavtalen.

– Lagmannsretten mener Nordea ikke trengte å fraråde valutalånet, til tross for at kunden manglet tilstrekkelig evne til å betjene det. Det mener vi er en stor feilslutning, sier advokat Lange.

– Frarådningsplikten skal sikre folk mot uforsvarlige låneopptak. Hvis ikke bankene skal gjøre en konkret vurdering av betjeningsevnen, er vi på et farlig spor. Blir dommen stående, vil det svekke vernet til andre bankkunder, fortsetter han.

Nordea har vært svært ordknappe overfor E24 under hele saken, men sa seg «fornøyd» med frifinnelsen i lagmannsretten.