Ukjent person tok opp lån i Shadis navn: Sitter med milliongjeld

Shadi var ikke lenger DNB-kunde da banken sendte ut en kodebrikke i hennes navn. Politiet mener en svensk mann brukte brikken til å ta opp millionlån hos forbrukslånsbankene, og har siktet ham. Nå krever bankene pengene tilbake – fra henne.

Publisert:,

– Jeg ble veldig redd da jeg fikk de første fakturaene, og tenkte at det måtte skyldes en feil.

For fire år siden fikk Shadi Maleki Ghozlo (33) den første regningen fra forbrukslånsbanken yA Bank i posten – for et lån hun forteller hun aldri hadde tatt opp.

Det skulle vise seg å bli starten på en lang rekke gjeldskrav fra 12 ulike banker. Og det hun føler har vært en kamp for å få Norges største bank til å erkjenne at den hadde gjort en feil.

– Jeg har ofte tenkt at dette har vært en drøm. At dette ikke er virkelig, og jeg tenker det fortsatt iblant, sier Ghozlo.

– Skummelt

Hun hadde avsluttet sitt kundeforhold til DNB, men likevel klarte en person å ta opp lån i flere forbrukslånsbanker via en DNB-konto i hennes navn.

Låneopptakene ble muliggjort av en kodebrikke som ble bestilt fra DNB – til hennes gamle adresse.

– Da jeg så at noen hadde brukt mine personlige opplysninger, ble det bare skummelt, sier hun.

Nå har Bank Norwegian tatt Ghozlo til retten og Komplett Bank vurderer søksmål, selv om en svensk mann er siktet og etterlyst for ID-tyveriet.

MANGE DOKUMENTER: Bare det å holde oversikt over all informasjonen, var en utfordring i starten. Da de første dokumentene kom, hadde Shadi vært fem år i Norge.

HANS DALANE-HVAL

DNB stengte konto – sa ikke fra

Kontoen som ble fylt opp av lånte penger, ble også stadig tømt. Shadi visste ingenting fordi hun ikke var klar over at kontoen eksisterte.

Personen som hadde kodebrikken sikret seg også tilgang til et bankkort i Ghozlos navn. Politiet forsøker nå å finne ut hvordan han fikk tilgang til kortet.

Han gjorde kontantuttak fra matbutikker, posten og minibanker.

Personen forsøkte å ta ut 25.000 kroner i en Meny-post i butikk på Løren i Oslo, men en ansatt på butikken fattet mistanke og meldte fra til DNB.

Kontoen ble så stengt av DNB – uten at Ghozlo ble varslet om hva som hadde skjedd.

I løpet av ti dager i november 2015 gjør en person uttak i butikker og minibanker i Oslo-området.

Gjerningsmann identifisert og etterlyst

I 2016 identifiserte politiet en svensk statsborger og tok senere ut en siktelse. Ghozlo forteller at hun ikke har noen kjennskap til mannen. Han er siktet for grovt bedrageri for å ha tatt opp 1,4 millioner kroner i Ghozlos navn.

Politiet har ennå ikke funnet mannen, bekrefter politiadvokat ved Øst Politidistrikt, Eline Andreassen.

– Ghozlo er fornærmet i den pågående straffesaken, sier Andreassen.

E24 er kjent med identiteten til den svenske mannen, og har forsøkt å komme i kontakt med ham uten å lykkes.

DNB sletter gjeld

Ghozlo tok kontakt med saksbehandler i DNB for å få svar på hvorvidt utsendingen av kodebrikken skyldtes en rutinesvikt.

Kundeforholdet i DNB hadde hun avsluttet flere måneder tidligere, da hun fikk boliglån i Lillestrøm Sparebank.

Saksbehandleren opplyste henne om at låneopptakene ble muliggjort fordi det ble bestilt en ny kodebrikke fra DNB via telefon.

Saksbehandleren bekreftet også at de ikke hadde tilstrekkelig informasjon om at det var Ghozlo som sto bak låneopptakene – og at DNB har valgt å slette lånet på 140.000 kroner som ble tatt opp hos dem.

– Jeg skjønner ikke hvorfor de vil slette gjelden, men ikke vil innrømme rutinesvikt, sier Ghozlo.

I samme korrespondanse kommer det frem hvilket telefonnummer og e-postadresse som ble benyttet i bestillingen av kodebrikken. Telefonnummeret tilhører ikke Ghozlo. E-postadressen er også ukjent for henne.

Det kommer også fram at BankID-avtalen ble avsluttet, men ikke nettbankavtalen.

– Hvordan kunne jeg vite at nettbankavtalen ikke ble avsluttet da jeg sa opp kundeforholdet i DNB? Jeg trodde alt hos DNB ble avsluttet da jeg sa opp kundeforholdet, sier Ghozlo.

Hun opplever at DNB ikke har villet hjelpe henne i kampen mot forbrukslånsbankene, som nå krever pengene tilbake.

FULL KONTO: Noen av kontantuttakene i DNB-kontoen

DNB mener rutiner ble fulgt

DNB ønsker ikke å stille til intervju i denne saken. I en e-post skriver kommunikasjonsrådgiver i DNB, Marte Vilming, følgende:

«Vi kan dessverre ikke kommentere pågående saker, men forstår at dette er vanskelig for kunden. Det er leit når det oppstår situasjoner som er vanskelige og vi tar på alvor at kunden ikke er fornøyd. Vi vurderer hver sak individuelt, men ønsker alltid å strekke oss langt for å finne en felles løsning.»

«I dette tilfellet mener vi rutinene for utlevering av BankID har blitt overholdt, men har valgt å ta i bruk skjønn og slette gjelden til kunden. Vi tar sikkerhet på alvor, og kunden skal være trygg på at vi ivaretar deres personopplysninger på en god måte. Dersom vi har gjort en feil så har vi ikke problemer med å innrømme det, og iverksette eventuelle tiltak for å forbedre oss.»

Banken sier den aldri sender både kodebrikke og personlig kode i samme brev til kunden, og sier at dette ikke har skjedd i denne saken.

«Dersom kunden bestiller ny kodebrikke forsikrer vi oss om at kunden er den vedkommende gir seg ut for å være. Dette er fast rutine», skriver DNB.

Banken letter imidlertid mer på sløret i en e-postutveksling med Ghozlo, som E24 har fått tilgang til:

Der skriver banken at det ble brukt en firesifret kode for å bestille ny BankID og opprette en konto.

Forbrukslånsbankene går til sak

Bankene vil ha pengene sine tilbake, og Ghozlos navn står på låneopptakene.

I Drammen tingrett før nyttår argumenterte Bank Norwegian med at Ghozlo har opptrådt uaktsomt.

– Jeg har hele tiden tenkt at dette kommer til å gå greit siden jeg leverte inn anmeldelse hos politiet, men nå er det jeg som blir saksøkt.

Når du oppretter en BankID signerer du en avtale. I denne avtalen står det blant annet at du ikke skal oppgi dine personlige koder og kodebrikken til noen andre.

Bankene på sin side argumenterer at dersom noen har klart å få tak i koden eller kodebrikken, er det fordi du har opptrådt uaktsomt. De mener derfor det er grunnlag for å stille offeret for identitetstyveri som erstatningsansvarlig.

Kommunikasjonsleder i Bank Norwegian, Kai-Morten Terning, og advokaten som representerer Bank Norwegian i rettssaken, Kjetil Vangsnes, ønsker ikke å kommentere saken, og viser til at rettssaken er pågående.

Ghozlo har også vært i Forliksrådet med Komplett Bank, som venter til februar med å ta ut et eventuelt søksmål.

Komplett Bank vil ikke kommentere saken.

– Konstant angst

I oktober 2017 ber politiet Ghozlo om hennes forklaring. Det har nesten gått to år siden hun leverte inn den første anmeldelsen, og dette er første gang politiet ber om forklaring fra henne. På to år har inkassoregningene hopet seg opp.

Med en årslønn på cirka 430.000 kroner, blir også advokatutgiftene en belastning.

Ghozlo forteller at hun har følt seg alene og til tider hjelpeløs. Nettverket hennes er lite, og hun opplever at det ikke finnes noen klare rettigheter og støtteordninger for ofre for identitetstyveri. Hun forteller at saken både har vært psykisk og økonomisk svært belastende.

– Jeg ber mannen min åpne all min post nå – jeg har blitt veldig redd for å åpne brev.

– Jeg har levd med konstant angst i fire år nå, og jeg har aldri fått svar på hvordan noe sånt kan skje, sier hun til E24.

Les også

Fersk rapport: Krympende tillit til politiets håndtering av nettkriminalitet

Les også

Advarer bankkunder mot svindelbølge

Les andre saker fra E24 og Dine Penger:

Bli en superinvestor – del 1: Dette må du vite før du setter pengene i aksjemarkedetSlik tar du en helsesjekk på økonomien