Her er Sivs boligpakke

Finansdepartementets lenge varslede grep mot galopperende norske boligpriser og gjeldsvekst ble lagt frem tirsdag.

– Utviklingen i boligpriser og gjeld gir grunn til bekymring. Vi har erfaring med at sterk vekst i boligpriser og gjeld kan lede til brå fall og langvarige økonomiske tilbakeslag. Vi tar denne utviklingen på alvor, uttaler finansminister Siv Jensen.

Som ventet velger regjeringen å fokusere på tiltak for å øke boligtilbudet fremfor å gjøre store endringer i boliglån-kravene i sin lenge varslede tiltakspakke, «Strategi for boligmarkedet».

– Vi vil se på flere tiltak som påvirker tilbudssiden av boligmarkedet, blant annet gå gjennom byggeteknisk forskrift. Vi vil prioritere endringer som bidrar til lavere kostnader for utbyggere, sier kommunal – og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Nytt nedbetalingskrav

Samtidig kom det noen større endringer på kredittsiden også.

Det innføres krav om minimums nedbetaling av avdrag på boliglån, og en ny maksgrense for hvor mange boliglån bankene får innvilge med mindre enn 15 prosent egenkapital (se under).

– Hvis for mange tar opp for mye lån, kan det gå ut over alle, advarte finansminister Siv Jensen under presentasjonen.

Samtidig står egenkapitalkravet på 15 prosent fast, og bankene skal fortsatt få bruke skjønn og fleksibilitet i sine utlånsvurderinger.

– Unge med god betjeningsevne vil fortsatt kunne få boliglån, forsikret Jensen.

En annen endring er at Finanstilsynets retningslinjer til bankene nå omgjøres til forskrifter.

Saken fortsetter.

Slik er Sivs nye boliglån-krav

• En ny forskrift med krav til nye utlån med pant i bolig. Blant disse er et nytt hinder for bankenes mulighet til å gi full avdragsfrihet på lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi: Heretter skal bankene «kreve årlig nedbetaling som minst skal være 2,5 prosent av innvilget lån». Dette er i tråd med Finanstilsynets forslag fra mars. Likevel kan fortsatt bankene gi avdragsutsettelse på grunn av «senere inntrådte omstendigheter som forventes å være forbigående.»

• Bankene kan fortsatt gjøre unntak fra egenkapitalkravet på 15 prosent, men bare for inntil 10 prosent av verdien av boliglånene de innvilger. I dag kan bankene gjøre unntak fra 15 prosent-kravet uten en slik tallfestet maksgrense. Det er likevel uklart om endringen representerer en låneinnstramming i praksis.

Slik vil regjeringen øke boligtilbudet:

• Å gjøre det «enklere å gjennomføre mindre endringer» i byggeplaner, gjennomføre tiltak som kan skape «større grad av forutsigbarhet» i planleggingen, og samordne regelverket for å gi «smidigere og raskere» plan- og eiendomsprosesser.

• Gjennomgang av byggteknisk forskrift (TEK) for å gjøre regelverket mer «oversiktlig og forutsigbart», og forenkle energikravene.

• Gjøre det enklere og billigere å tilpasse eksisterende boliger, og øke tilgangen på utleieboliger.

• Øke boligbyggingen i pressområder, blant annet ved å inngå byutviklingsavtaler med de største byene, medvirke til «fremtidsrettet byplanlegging» og overføre ansvaret for kollektivtransport til de største kommunene.

Andre tiltak mot boligpriser/gjeldsvekst:

• Bidra til etableringen av et gjeldsregister og økt kunnskap om personlig økonomi blant unge, som ledd i arbeidet med å forebygge gjeldsproblemer.
  

• Avgrense bruk av lån fra Husbanken til prosjekter som gir «økt politisk måloppnåelse».

Den fulle tiltakslisten kan du lese her (PDF).

Foranledningen for tirsdagens fremleggelse er Finansdepartementets uttalte bekymring for den sterke veksten i både norske boligpriser og gjelden til Ola og Kari Nordmann.

6. mars i år sendte Siv Jensen et brev til Finanstilsynet hvor hun ba om forslag. Få dager senere kom Finanstilsynet med en rekke konkrete anbefalinger som sammen representerer en kraftig kredittinnstramming.

Saken fortsetter.

Slik står Sivs boligpakke mot Finanstilsynets forslag

Sjekk noen av de viktigste tiltakene Finanstilsynet foreslo – og hva som har kommet med i finansdepartementets boligpakke.

FORSLAG: At kravet til hvor stor renteøkning du må tåle for å få innvilget lån, økes fra fem til seks prosent.

Blir det gjennomført? Nei, i regjeringens nye forskrifter er det fortsatt fem prosents renteøkning som gjelder.

FORSLAG: At du ikke lenger kan få full avdragsfrihet på store lån, igjennom et nytt krav om å betale minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling på boliglånet når du har over 65 prosent belåning.

Blir det gjennomført? Ja, men kravet om å nedbetale minst 2,5 prosent avdrag vil gjelde fra lån med 70 prosent belåningsgrad – og ikke 65 prosent.

FORSLAG: At egenkapitalkravet på 15 prosent gjøres strengere igjennom at bankene får gjøre færre unntak fra regelen enn i dag.

Blir det gjennomført? Uklart. Finansdepartementet setter riktignok en ny «maksgrense», hvor bankene heretter kun får fravike 15 prosent-kravet for 10 prosent av sine utlån. Men det er usikkert om det i praksis vil gjøre det vanskeligere å få boliglån uten 15 prosent egenkapital enn i dag.