Rådmenn spekulerte med Sharia-lån

Det benektes at kommunene er lånefinansierte spekulanter, men det er ingen tvil om at de har lånt.

  • Tom Staavi
Publisert:

Det mest underlige i Terra-skandalen, er at Terra, kommunene og kommunaldepartementet benekter at kommunene er lånefinansierte spekulanter.
Det er nemlig slik at kommuneloven regulerer meget strengt hva kommuner kan låne penger til, og det er et utrykkelig forbud mot å låne til for eksempel å plassere penger i obligasjoner eller aksjer.
Men likevel har de altså lånt til dette formålet. Men alle aktørene sier de ikke har lånt penger, og dermed har de ikke brutt loven.

Later som at det ikke er lån?

Men de har da vitterlig inngått en avtale om å få utbetalt et beløp i dag, mot å betale et fast beløp tilbake hvert år de neste 10 årene. Og beløpet de får utbetalt er vitterlig lavere enn summen de skal innbetale.
Dette ser ut som et lån, det lukter som et lån og det smaker som et lån, da er det et lån. Nei, sier aktørene. Dette har forvirret meg grundig, men nå har jeg skjønt det. Kan Terra, kommunene og kommunaldepartementet ha funnet støtte i muslimske finansinstitusjoner for å late som dette ikke er et lån.

Kan ikke ta renter

I store deler av den muslimske verden praktiseres det et forbud mot å ta renter på lån. Koranen nedsetter et forbud mot dette. På nettsiden

www.alnor.no

kan man lese denne oversettelsen fra koranen: "De som lever av renteutbytting, skal på oppstandelsens dag stå frem lik en som Satan har slått med sin berøring. Dette fordi de hevder: «Handel er som utbytting." Men Gud tillater handel og forbyr utbytting!"

Kaller det noe annet

Men hvem vil låne ut penger når det ikke er lov å beregne renter? Svaret er at man døper om katten til marsvin for likevel å få lov å eie den i et borettslag der katter er forbudt. Man simpelthen kaller rentene noe annet.
En metode som er vanlig, er at kunden og banken kjøper boligen sammen. Vi kan tenke oss at du stiller med 10 % selv, banken betaler 90%. Så avtales det et fast beløp for hva du skal betale til banken.
Summen av disse faste beløpene du skal betalte til banken er selvfølgelig høyere enn hva banken betalte for 90% av boligen din. Og forskjellen er like selvfølgelig en rente. Men denne renten synes ikke noe sted.
Avdraget og renten er slått sammen til ett beløp. Og da er det greit.

«Ikke lån»

Det er en avart av dette som har gjort at avtalene mellom Terra og kommunene har blitt definert som «ikke lån». Kommunen får utbetalt en sum penger i dag, mot at banken får de fremtidige inntektene fra kraftsalget.
Men når man har beregnet hva kommunen skal ha utbetalt i dag, altså den antatte verdien av fremtidig kraftsalg, er det brukt en internrente for å neddiskontere kraftinntektene til dagens verdi.
Sagt med andre ord: Hvis du kikker på nedbetalingsplanen for ditt boliglån, vil du for eksempel finne ut at du skal innbetale totalt 1,5 millioner over 10 år.
Men hvis du deler alle disse innbetalingene med renten på lånet ditt, vil du kunne regne deg tilbake til beløpet du faktisk lånte som jo selvfølgelig er mindre enn det du totalt skal betale tilbake. Vi kan tenke oss at lånesummen din var 1 million.
Ergo: for kommunaldepartementet er det ikke lov for en kommune å få utbetalt en million, og så beregne renter og avdrag over en 10 årsperiode slik at totalsummen blir 1,5 millioner. Det er nemlig et lån.
Men hvis man tar utgangspunkt i at kommunen skal tilbakebetale 1,5 millioner og neddiskonterer det beløpet til i dag med en rentesats slik at kommunen får utbetalt 1 million i dag, da er det ikke et lån! Dette er regelrett pølsevev.

Brudd på kommuneloven?

I et brev fra kommunaldepartementet 2002 svarer departementet på en henvendelse der de ble bedt om å ta stilling til om Vik kommune hadde brutt kommuneloven.
Sogn revisjonsdistrikt (honnør til dem!) hadde nemlig sett tvers igjennom dette forsøket på å omgå kommuneloven, og definert sharia-lånet Vik kommune hadde tatt opp som det det var, nemlig et lån.
I sitt svarbrev skriver departementet: «For så vidt meiner departementet at avtalen med DnB Markets har dei same økonomiske realitetane som eit lån ved at Vik kommune mottek ein eingongsbetaling i dag mot å betale ein årleg sum dei neste åra».
Ergo et lån, men så kommer det: «Avtalen inneber i så måte ingen udekka betalingsplikt i framtida der kommunen, som ved et lån, må dekke renter og avdrag med inntekter som elles kunne vert nytta til produksjon av tjenester. Departementet finn at avtalen mellom Vik kommune og DnB Markets ikkje kan likestillast med lån.»????

Med andre ord:

Siden det er inntekter fra kraftsalg som skal tilbakebetale eingongsutbetalingen, så er det ikke et lån. Pengene fra kraftsalg er med andre ord helt annerledes enn penger fra skatt og brukerbetaling. Dette er såpass ulogisk og tåpelig, at jeg ikke finner ord! Bortsett fra at jeg er sjokkert.

Skandaleomfanget øker

Denne skandalen kommer til å øke i omfang. Veldig mange kommuner har nemlig tatt opp slike lån, men de argumenterer med at de har satt pengene i helt andre alternativ og med mye lavere risiko enn de fire nordlandskommunene. De har plassert dem i blant annet aksjeindeksobligasjoner. Men disse kommunene har da gjort noe som er enda dummere i de fire kommunene i Nordland. De har nemlig lånt penger og satt dem i plasseringsalternativ der de må forvente lavere avkastning enn lånerenten.
De fire nordlandskommunene tok i alle fall risiko og kunne forvente positiv avkastning. Riktignok har de foreløpig tapt veddemålet, men de hadde i det minste en oppside. De andre kommunene i Norge har rett og slett gitt bort penger. I og med at de i snitt ikke kan forvente noe annet enn å få tilbake beløpet de har plassert, har de frivillig valgt å gi bort rentene de betaler til bankene! Du verden for en gjeng som passer på pengene våre.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Valuta
  2. Bank

Flere artikler

  1. Narvik startet lånekarusellen i 2004

  2. «Det vil etter min bedømmelse være overraskende om Wikborg Rein kan unnslippe erstatningsansvar.»

  3. Terra-kommuner jakter millioner

  4. Annonsørinnhold

  5. Har stanset betalingen av Terra-gjeld

  6. Nå venter milliardoppgjøret med DNB