Rødt ut mot Vedums regnestykke: – Rørende naivt å tro at alle får den lønnsøkningen

De med lavest inntekt pleier også å få dårligere lønnsvekst. Rødt mener Vedum forsøker å regne seg vekk fra problemet i stedet for å løse det.

Rødt-representant Marie Sneve Martinussen mener Vedum har kommet med feil svar til folk som er bekymret for kraftige prisøkninger.
Publisert: Publisert:

Det famøse regnestykket til finansminister Vedum viser at en vanlig familie får mer å rutte med i år, til tross for store prisøkninger.

Hovedårsaken er at frontfagsrammen legger opp til en lønnsøkning på 3,7 prosent i år, mer enn det som er beregnet prisvekst.

Vedum har fått kritikk for en rekke av forutsetningene i regnestykket, blant annet for å regne på prisvekst for kun deler av husholdningenes forbruk.

– Det er mye som har vist seg å være galt med regnestykket, deriblant antagelsen om at alle får 3,7 prosent i lønnsvekst. Det er rørende naivt, sier Rødt-representant Marie Sneve Martinussen til E24.

Les også

Økonomiprofessor: Derfor bommer Vedum

De med lavest lønn får minst vekst

Rødt har sett på rapporter fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det statlige utvalget kommer hvert år med en rapport som beskriver lønnsveksten i året som var, samtidig som de beregner fremtidig prisvekst.

Dette siste tallet er essensielt når partene i arbeidslivet skal forhandle om lønn gjennom våren.

Det er mye med Vedums regnestykke som er galt, mener Martinussen.

Med utgangspunkt i TBU-tall vil Rødt poengtere at langt ifra alle pleier å få like sterk lønnsvekst som frontfaget legger opp til.

I perioden 2013 til 2021 lå snittet for hvert års frontfagsoppgjør på 2,65 prosent.

De 40 prosentene av arbeidstagere med lavest inntekt, har imidlertid ikke fått så mye.

Tabellen viser gjennomsnittlig desilfordelt lønnsvekst perioden 2013 til 2021. Gjennomsnittlig frontfagsramme til sammenligning.

Svakest lønnsutvikling har første desil hatt. Når man snakker om desiler, har man delt opp alle man måler i ti like store blokker. Måler man lønnen til én million mennesker, er det 100.000 personer i hver desil. I desil 1 finner man de 10 prosentene av norske arbeidere med lavest lønn.

– Ikke overraskende har vi sett at det er de som har lavest lønn i utgangspunktet som havner under frontfagsrammen, sier Martinussen.

Les også

Får «kalkulator»-refs: – En langfinger til folk flest

– Feil svar på folks bekymringer

Frontfagsrammen består av både sentrale og lokale tillegg. I år er 1,4 til 1,5 prosentpoeng av rammen på 3,7 prosent beregnet som lokale tillegg.

– Det er bare det generelle tillegg på 1,1 prosent som de aller fleste er sikret å få. Der man har lite forhandlingsmakt, der hvor man ikke har en så sterk fagforening, forhandler man ofte ikke på frontfagsrammen. Det viser at forskjellene i Norge er store og at de som jobber i sektorer der lønnen allerede er lav, har vanskelig for å nå opp, sier Marie Sneve Martinussen.

I NRK-programmet Debatten på tirsdag, tok finansministeren frem tusjen og forklarte hva som ligger bak sitt kritiserte husholdningsbudsjett.

Hun poengterer at det ikke er mulig å vite nå hvordan årets lønnsoppgjør blir, men mener likevel trenden viser «at en sentral del av priskrisen vi nå står i, handler om hvordan inntektsnivå man har i utgangspunktet».

– Vedum prøver å berolige de som er urolig ved å slå fast at folk skal få bedre råd. Det tror jeg er feil svar på de bekymringene folk har.

– Vedum har jo forsøkt å vise kjøpekraften for en vanlig norsk husholdning. Hva mener dere han burde gjort?

– Han skulle tatt på alvor at folk er bekymret for at prisene på mange nødvendige varer øker veldig mye. Og at vi har store økonomiske forskjeller som gjør at å se på gjennomsnittet ikke alltid er det mest interessante.

– Det fremstår som at Vedum forsøker å regne seg vekk fra problemet i stedet for å løse det, sier Martinussen.

Les også

LO reklamerer for frontfagsmodellen: – Et symptom på at modellen er under press

Holder fast på at folk får mer

Finansdepartementet er forelagt kritikken fra Rødt.

Via kommunikasjonsenheten påpeker politisk rådgiver Ada Johanna Arnstad (Sp) at alle familier og husholdninger er forskjellige, og at det ikke er mulig å lage et regnestykke som favner alle.

– Slike typeeksempler er det en rekke avgrensninger og forutsetninger som må legges inn. Vi har fått mange spørsmål om kostnadsøkning for familier på strøm, drivstoff og matvarepriser. Derfor lagde vi dette konkrete regnestykket basert på medianinntekten i en familie på fire med to voksne som begge er i jobb, sier Arnstad.

Ada Johanna Arnstad, politisk rådgiver i Finansdepartementet

– Når det gjelder lønnsveksten, har vi har lagt TBUs anslag for lønnsvekst i 2022 til grunn.

Hun mener at departementets regnestykke viser to viktige ting:

– For det første at en vanlig familie sitter igjen med penger til å dekke prisvekst på andre varer, selv med den voldsomme kostnadsøkningen på disse råvarene.

– For det andre viser det hvor stor andel av kostnadsveksten renten utgjør, og hvor stort innhugg det vil gjøre i folks økonomi hvis den stiger mer og raskere enn rentehevingene som allerede er varslet.

Publisert:
Gå til e24.no