Taper på å spare i banken. Banksparingen har økt med 40 prosent, fondssparingen står stille

Til tross for rekordlav rente og tap av kjøpekraft om du har penger på konto: Nordmenn foretrekker banksparing.

TAPER PÅ Å SPARE. Nordmenn flest velger å ha sparepengene på bankkonto, selv om det betyr at de taper kjøpekraft på pengene.

Publisert:

De siste fem årene har nordmenns bankinnskudd økt med hele 41 prosent.

Med de lave rentene den siste tiden, er avkastningen av å ha penger i banken imidlertid liten.

VG skriver mandag at om du har to millioner på konto til DNBs beste innskuddsrente, vil pengene dine etter skatt og prisvekst ha tapt sin kjøpekraft med vel 27.000 kroner om et år.

Samtidig som bankinnskuddene har økt den siste femårsperioden, har som kontrast nettotegningen i aksjefond og kombinasjonsfond for norske personkunder imidlertid vært lik null.

– Veksten i bankinnskudd er formidabel, og overraskende høy, sier Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand.

Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand

Foto: Taral Jansen / Storebrand

Nordmenn har nå svimlende 1.000 milliarder kroner stående på bankkonto, ifølge de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Man skulle tro at nordmenns fondssparing også har økt kraftig i samme periode, men det er dessverre ikke tilfelle, sier Sættem.

Han mener ikke at alle sparepengene bør settes i aksjemarkedet, men i hvert fall penger med litt lenger sparehorisont.

Les også

– Det er direkte urovekkende

Taper kjøpekraft

– Sparer du til noe spesielt som skal kjøpes i nærmeste fremtid, er det fornuftig å spare i banken. Men sparer du på lengre sikt, for eksempel til pensjon, vil du gjerne bevare og helst øke kjøpekraften.

– Da må du spare i noe som gir en høyere forventet avkastning enn prisstigningen i samfunnet. Dette er typisk aksje- og kombinasjonsfond, sier Sættem.

Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening (VFF).

VFF

Aksjefond og kombinasjonsfond med høy aksjeandel har en forventet årlig avkastning på seks-syv prosent årlig før kostnader.

Lavere risiko, lavere avkastning

De siste årene har nordmenn satt mindre i aksjefond og mer i kombinasjonsfond, viser statistikk fra Verdipapirfondenes forening (VFF).

Nettotegningen har vært negativ for aksjefond de siste fem årene, mens den har vært positiv for kombinasjonsfond. (Nettotegning = det nordmenn har kjøpt og solgt, samt reinvestert utbytte.) Totalt har nettotegningen de siste fem årene vært på 528 millioner kroner. Det tilsvarer under 1 prosent av forvaltningskapitalen.

– Det er lettere å få nordmenn til å spare i kombinasjonsløsninger enn i rene aksjefond. Kombinasjonsfond har en noe lavere forventet avkastning enn aksjefond, men har også lavere risiko, sier Bjørn Erik Sættem.

– I langsiktig sparing er det alfa og omega å ikke selge seg ut etter et kursfall – da ødelegger du den langsiktige avkastningen. Den feilen unngår man lettere ved å investere i et kombinasjonsfond, som svinger mindre, sier han.

Slik starter du sparing i aksjefond (krever innlogging)

Mest er bundet opp i bolig

Lasse Ruud, administrerende direktør i VFF, mener hovedproblemet er at nordmenn har så stor andel av formuen sin bundet opp i eiendom.

(Saken fortsetter under bildet.)

TAPER PÅ Å SPARE: Om du har to millioner på konto til DNBs beste innskuddsrente, vil pengene dine etter skatt og prisvekst ha tapt sin kjøpekraft med vel 27.000 kroner om et års tid, viser VGs beregninger.

Sparebank 1 (Flickr)

– Nordmenn har samlet altfor mange egg i samme kurv når de investerer, mener han.

– De har investert over 60 prosent av formuen sin i det norske eiendomsmarkedet, og har godt under fem prosent av formuen i børsnoterte aksjer. Risikoen blir da høy fordi de har lagt nesten alle egne i én kurv, nemlig norsk eiendom, sier Ruud.

Se på oljefondet

Ruud mener man bør lære mer av å se på hvordan oljefondet gjør det:

– Der er cirka 60 prosent investert i aksjer, fem prosent i eiendom og resten i obligasjoner.

Les også

Disse økonomiområdene sliter nordmenn mest med

– Spres sparing og investeringer på flere ulike typer aktiva, sprer man risikoen og dermed står man mye bedre rustet ved en eventuell boligkrise, sier Ruud og påpeker at de dermed nærmest er prisgitt en realprisøkning i eiendomsmarkedet for å få realavkastning på formuen sin, altså avkastning utover inflasjonen.

Tenk langsiktig

Etter skatt kan du ikke forvente at banksparing skal gi økt kjøpekraft.

– Det har du imidlertid stor sannsynlighet for å oppnå gjennom langsiktig sparing i aksjefond, men aksjemarkedets kortsiktige svingninger medfører nok at mange ikke så lett ser dette, mener Lasse Ruud.

– Jo lenger tidshorisont man ser på, jo tydeligere blir det at aksjesparing historisk sett har knust banksparing, og det er all grunn til å tro at det også blir slik i fremtiden, sier Ruud og viser til følgende eksempel:

– En krone plassert på Oslo Børs nyttårsaften 1899 ville hatt en kjøpekraft på 120 kroner i dag, mens den bare ville hatt en kjøpekraft på 3 kroner og 70 øre hvis den hadde oppnådd de beste bankrentene i samme periode. Begge disse regnestykkene er gjort før skatt.

Les også

På en måned er dette blitt 7 prosent dyrere

Les også

Rekordmange bytter bank

Les også

Endrer boliglånsregler: Nå er du ung til du er 40 år

Her kan du lese mer om