STREIKEFARE: I 2021 streiket Unio. Bildet er fra en aksjon utenfor Oslo rådhus. Også i år er det fare for streik i kommunesektoren.

Hva tåler frontfagsmodellen?

Lønnsoppgjøret i offentlig sektor kan få store konsekvenser også for privat næringsliv. Hos frontfagets forsvarere er det økende bekymring.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I dag starter lønnsforhandlingene for kommuneansatte. KS er forhandlingsmotpart for fagforeningene.

Temperaturen før årets lønnsoppgjør har vært uvanlig høy. Ikke mellom arbeidstagere og arbeidsgivere, men mellom ulike deler av fagbevegelsen.

LO har gått sterkt ut mot Unio. Det som står på spill, mener de, er selve modellen for lønnsdannelse i Norge.

  • Frontfagsoppgjøret er nå overstått og landet på en ramme på 3,7 prosent. Det skal så legge føringer for resten av lønnsoppgjørene.
  • Utdanningsgruppene i offentlig sektor, særlig i Unio, mener frontfagene holder lønningene deres nede. De mener lærerne har hatt dårlig lønnsutvikling og at vi har stor mangel på sykepleiere.
  • Dersom Unio lykkes med sitt mål om å etablere oppgjør i offentlig sektor som går markant over frontfagsrammen, kan det få store konsekvenser for privat sektor i årene som kommer. Konkurransen om arbeidskraften kan bli hardere, og lønnskravene i privat sektor kan bli høyere.

Hos frontfagsmodellens fremste forvaltere – storebrødrene NHO og LO – er det nå en økende bekymring for modellens fremtid. Samtidig er det en erkjennelse av at mange, også blant deres egne medlemmer, ikke har modellen under huden.

Frontfaget er både hyllet og kritisert, det er en del av en slags «elitekonsensus» med støtte både til høyre og venstre. Det påvirker lommeboken til nordmenn flest. Samtidig er modellen trolig lite forstått.

Det holder ikke lenger.

Fremover må frontfagsmodellen forklares og forsvares på en helt annen måte enn tidligere.

Si «frontfaget» og sentrale maktmennesker i det norske samfunnet vil få stjerner i øynene. Begrepet har en vidunderlig duft av orden, ansvar og solidaritet over seg. Den konkurranseutsatte delen av industrien forhandler først. Rammen de kommer frem til, legger så føringer for oppgjørene etter. Det sikrer høy verdiskaping, god balanse mellom offentlig og privat sektor og relativt små lønnsforskjeller.

Si «frontfaget» til en sykepleier eller lærer og du vil kanskje se det gnistre i øynene deres. Frontfaget, slik det praktiseres i dag, bygger på en gammeldags idé om at privat sektor er mer verdt enn offentlig, mener de. Modellen bidrar til å holde lønningene nede, særlig for brede grupper høyt utdannede.

Si «frontfaget» til mannen i gaten, fra Porsgrunn til Porsanger, og sjansen er stor for at vedkommende vil føle seg som under en muntlig eksamen.

Problemet i kommuneoppgjøret er, enkelt forklart, å finne en løsning som forener tre helt motstridende standpunkter:

  • LO, med Fagforbundet i spissen, vil først og fremst heve de lavtlønte. Prisene øker. Det rammer lavtlønte hardest. Strømregningen tar ikke hensyn til lønnen din. «Derfor er det ikke lærernes og sykepleiernes tur i år, men de lavtlønte», sier Fagforbundets leder Mette Nord.
  • Unio-forbundene, Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet, peker på at lærerne har hatt dårlig lønnsutvikling og at norske kommuner skriker etter sykepleiere. Unio fremhever også at privat sektor selv har sprengt rammen i tidligere oppgjør. Det skyldes i hovedsak rause lokale tillegg.
  • Samtidig er LO knallharde på at frontfagsrammen må holdes. 3,7 prosent er et tak.

Når det ikke kan komme mer penger, betyr det at mer til noen grupper automatisk må bety mindre til andre. Eller «mindre mer», som Jens Stoltenberg pleide å si.

På toppen av dette kommer krigen i Ukraina og det som kan bli titusenvis av flyktninger til Norge. Det kan gi lærere og sykepleiere et ekstra argument når de vil vise hvor avgjørende de er i velferdssamfunnet.

På den andre siden gjør krisen det vanskeligere å få støtte i opinionen hvis det ender med streik.

For privat sektor vil et raust lønnsoppgjør i kommunene kunne få store konsekvenser. Isolert sett vil det være til å leve godt med i ett år. Spørsmålet er hvilken presedens det setter for årene som kommer.

Også privat sektor er avhengig av en god offentlig sektor. At vi får behandling når vi er syke, utdanner barna våre og fremtidens fagarbeidere, alt dette er selvfølgelig helt avgjørende for verdiskapingen.

Utfordringen for privat sektor er at opprøret mot frontfagsmodellen ikke later til å være en kamp for lønnsløft i ett år, men et forsøk på å rekalibrere – noen mener skrote – hele modellen.

Frykten i LO, NHO og andre som står last og brast med dagens modell, er at et raust oppgjør vil sette en presedens. Og hvis de brede utdanningsgruppene i offentlig sektor rykker fra, vil det skape større konkurranse om arbeidskraften og i neste runde høyere lønnskrav i konkurranseutsatt industri også.

Frontfagsmodellen er balansekunst på sitt ypperste. Den vil nok overleve noen justeringer, men den kan ikke overleve om offentlig sektor over tid kobler seg helt fra.

Lønnsoppgjør er partenes ansvar. Undertegnede var arbeids- og sosialminister i perioden 2020–2021. Departementet regnes som et viktig kontaktpunkt for partene i arbeidslivet. Streiken i 2021 endte med tvungen lønnsnemnd.

Les også

Front mot frontfaget

Les også

Putin står ikke alene

Les også

Skal det være litt politikk med på kjøpet?

Publisert:
Gå til e24.no