Slik hjelper du barna inn i boligmarkedet

Mange foreldre ønsker å trå til økonomisk når barna skal inn på boligmarkedet for første gang. Men det finnes feller. Her er tipsene!

Mange foreldre ønsker å hjelpe barna med boligkjøpet. Foto: Colourbox.com
Publisert:

For mange unge er hjelp fra foreldrene den eneste måten å komme seg inn i boligmarkedet på. Etter en periode med prisfall i boligmarkedet kan tiden også være gunstig for å kjøpe nå.
Planlegger dere å hjelpe utflytterne med boligkjøpet, bør dere tenke igjennom hvordan det kan gjøres på best mulig måte.

Bør eie boligen selv

De unge bør helst eie boligen selv, såfremt de har en skattbar inntekt som gjeldsrentene kan trekkes fra. Å eie bolig selv er skattemessig gunstigere enn om foreldrene eier boligen.
Har ikke barna inntekt, vil det være bedre om foreldrene/besteforeldrene eier boligen, for deretter å leie den ut.
Her er flere tips til hvordan du kan hjelpe barna i etableringsfasen, og hvordan du unngår økonomiske feller.

LES OGSÅ:

Gir fortsatt penger til de voksne barna

Kausjonsansvar kan føre til krangel

Det er vanlig at bankene forlanger at noen stiller som kausjonister for hele eller deler av lånet dersom barna ikke har egenkapital. Det innebærer at kausjonisten påtar seg ansvar for gjelden dersom lånetaker selv ikke klarer å betale.
Skal foreldre eller besteforeldre stille som kausjonister anbefaler Dine Penger at du kun kausjonerer for deler av lånet - for eksempel 10 til 20 prosent.
Dine Penger anbefaler også at du kun stiller som kausjonist for nær familie som du stoler fullt og helt på, for eksempel egne barn.
Imidlertid vil det ofte være sikrere å låne barna hele eller deler av kjøpesummen, eller gi forskudd på arv.

Bruk førstehjemslån

Dersom unge med litt hjelp fra foreldrene kan få lån selv eller skal låne deler av kjøpesummen, bør lånet være et førstehjemslån. Med førstehjemslån får du typisk låne 90 eller 100 prosent av boligens verdi til bankens beste rente.

Unngå trøbbel med arveavgift

Et smart tips for å unngå arveavgift, er at foreldre eller besteforeldre gir barn/barnebarn jevnlige pengebidrag - såkalte

periodiske ytelser

.
I slike tilfeller unngår man at arveavgift kommer inn i bildet, og hjelpen spiser heller ikke av det viktige fribeløpet som alle kan arve uten avgift (470.000 kroner fra hver av foreldrene fra 1. januar 2009).

LES OGSÅ:

940.000 kroner til poden uten arveavgift

Skattedirektoratet har uttalt at foreldre kan gi barna like mye i periodiske ytelser som det de trenger til boligutgifter, mat, transport og studieutgifter. Men det finnes ingen fasit.
Periodiske ytelser forutsetter at barnet er under oppfostring, student, eller lavlønnet, og derfor har behov for økonomisk hjelp. Det må altså ikke akkumuleres formue av disse pengene - alt bør brukes.

Husk:

Unormalt store gaver eller overføringer vurderes på samme måte som forskudd på arv, og er arveavgiftspliktig.

Unngå skattesmell ved salg

En annen fordel med at barnet eier boligen selv er skattereglene ved salg av bolig. De fleste som selger boligen slipper å skatte av en gevinst. Forutsetningen er at de har eid boligen i minst ett år, og har bodd i boligen selv i minst 12 av de siste 24 månedene før salget. I slike tilfeller er tap ved salg imidlertid ikke fradragsberettiget.
Dersom barna bor i en bolig foreldrene eier, vil en eventuell gevinst ved salg bli skattelagt med 28 prosent fordi foreldrene selv ikke har bodd der. Er det derimot barna som eier og bor i leiligheten, blir en eventuell gevinst skattefri.

Leieinntekter er skattepliktig

Foreldre må også betale skatt av eventuelle leieinntekter de får av barnet. En smart løsning kan være å avtale at barnet kun skal dekke felleskostnadene.
Da vil ikke foreldrene få netto skattepliktige leieinntekter, siden hele leieinntekten går til fellesutgifter. At foreldrene dekker hele eller deler av husleien, kan sees på som en periodisk ytelse og er dermed fritatt for arveavgift.

Billig familielån

Dersom foreldrene ikke ønsker å gi bort pengene for godt, kan de i stedet gi barna billig lån med bedre lånebetingelser enn i banken.
Husk at dere bør ha en minimumsrente på lånet lik normrenten, som for tiden er 3,25 prosent (2,75 prosent fra juli).
Normrenten kan endres av

finansdepartementet

inntil seks ganger i året. Settes renten lavere enn normrenten, skal forskjellen mellom den avtalte renten og normrenten strengt tatt inngå i arveavgiftsgrunnlaget.
Renteinntektene beskattes som kapitalinntekt for foreldrene og gjeldsrentene gir fradrag for barna. Skattesatsen er de vanlige 28 prosent.
Selve lånet skal føres i selvangivelsen som fordring hos foreldrene og gjeld hos barna. Legg også ved en låneavtale som dokumentasjon.

Publisert:

Her kan du lese mer om