Lovfestet rett til betalt ammefri fra nyttår: Nå får du lønn for å amme!

Fra nyttår får alle ansatte mødre en time kortere arbeidsdag med full lønn frem til barnet fyller et år, hvis de fortsatt ammer. Forutsatt at arbeidstiden er minst 7 timer pr dag.

FÅR LØNN EN EKSTRA TIME: - En myk start for meg og Aksel, sier Nora Christensen (27) har begynt å jobbe igjen hos KPMG. Takket være lovendringen kan hun gå hjem en time før for å amme Aksel (7 mnd.), uten å få trekk i lønn.
  • Anne Lise Stranden
Publisert:

Lønn for amming. Nå har du krav på lønn mens du ammer, når du begynner på jobb igjen etter foreldrepermisjon. Rettigheten varer frem til barnet fyller ett år. Arbeidsgiver må betale. Lovendringen trådte i kraft 1. januar.

Nora Christensen (27) er blant dem som kan nyte godt av en time kortere, lønnet arbeidstid som følge av lovendringen. Hun har begynt på jobb igjen hos sin arbeidsgiver KPMG.

- For oss er dette et kjærkomment tiltak som gjør oppstarten mykere for både lille Aksel og meg, sier hun.

Hun ammer lille Aksel (7 mnd.), uten å få trekk i lønn. Christensen jobber som revisor, og starter til vanlig tid klokken åtte om morgenen.

- Jeg har valgt å gå litt tidligere hjem enn jeg ellers ville gjort, og jobber heller videre om kvelden, sier hun. I januar blir det likevel litt overtid på grunn av årsoppgjør, forklarer hun.

Nora Christensen leste en liten notis om lønnet amming mens hun var i foreldrepermisjon, og fikk det bekreftet av arbeidsgiver da hun startet på jobb igjen.

Inntil en time. Ansatte mødre får rett på en times lønnet amming pr dag, så fremt arbeidsdagen varer minst 7 timer.

Les også:Får ikke flere fridager til syke barn

Bedriftsforbundet kritisk. Den forrige regjeringen anslo at lovendringen vil påføre næringslivet en økt kostnad på mellom 50-110 millioner på årsbasis.

– Anslaget er for lavt, mener adm. dir. Lars Erik Sletner i Bedriftsforbundet. Medregnet de indirekte kostnadene som produksjonstap og lignende kan dette beløpet bli betydelig for spesielt mindre bedrifter.

BELASTER BEDRIFTER: – Det er urimelig at små bedrifter skal belastes for dette produktivitetstapet, sier adm. dir. i Bedriftsforbundet.

Han mener isolert sett er et bra tiltak å bidra til høy sysselsetting blant kvinner.

– Men vi mener det er urimelig at mindre bedrifter skal belastes for dette, understreker han. Han mener dette må tas over folketryden.

Fremlagt på kvinnedagen. Lovendringen ble fremlagt for stortinget av forrige regjering, på selveste kvinnedagen 8. mars i fjor. Innstillingen fra komiteen ble avgitt 30. april 2013. Nåværende barneminister Solveig Horne har dermed ikke æren for lovendringen.

Mødre har lenge hatt rett til ammefri når de kommer tilbake til jobb igjen etter foreldrepermisjon, ifølge arbeidsmiljøloven. Det vil si kortere arbeidstid såfremt de fortsatt ammer barnet sitt.

Unngår trekk i lønn. Men mange nybakte mødre har ikke hatt rett på lønn om de har benyttet seg av ammefri, altså kortere arbeidstid for å amme. Dette gjelder særlig arbeidssteder uten tariffavtale. Lovendringen gir også disse rett på lønnet ammefri.

Alle i offentlig sektor har lenge hatt rett på betalt ammefri, mens 95 prosent av ansatte i privat sektor tilknyttet tariffavtale har hatt krav på lønnet ammefri, anslår departementet.

Les også:Kvinner har dårligst kontroll på økonomien

Slik kan det gjøres. Ifølge arbeidsmiljøloven kan ammefri for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

Ifølge forarbeidene kan kvinnen selv velge hvilken løsning som er mest praktisk.

Rett til lønn under ammefri vil gjøre det enklere å kombinere arbeid og amming. Dermed kan mødre som går ut i arbeid i barnets første leveår fortsette å amme uten vesentlig inntektstap, heter det i begrunnelsen fra departementet.

Dette bidrar også til å oppfylle det helsepolitiske målet om økt amming. Ifølge helsemyndighetene anbefales det å amme barn hele det første leveåret.

Les også:Når kan barnet bestemme selv?

Mer likestilling. Lønn under amming vil også gi økt yrkesdeltakelse blant kvinner som ammer, ifølge departementet.

Høyere yrkesaktivitet blant mødre i barnets første leveår åpner for at fedre kan ta en større del av foreldrepermisjonen og bidrar dermed til mer likestilte foreldreskap, mener innstillingen.

Vil ikke svekke vilkår. Omlag to tredeler av arbeidstakere som er dekket av tariffavtaler har allerede rett til lønn under ammefri i sin avtale.

Ifølge en kartlegging av FAFO fra 2009 var 63.700 tariffbundne arbeidstakere ikke omfattet av ordninger med betalt ammefri, mens drøyt 1,2 millioner arbeidstakere var omfattet av tariffbestemmelser om ammefri én eller to timer per dag.

I privat sektor er én time lønnet ammefri det vanligste i avtalene.

Lovforslaget vil være en minimumsløsning for de arbeidstakere som ikke er dekket av en tariffavtale som gir slik rett.

Den nye lovbestemmelsen griper ikke inn i kollektive eller individuelle avtaler i arbeidslivet der disse gir bedre rettigheter enn den nye bestemmelsen, understreker departementet.

Les også:Arbeidsavtalen skal være skriftlig

To timer i offentlig sektor. I. offentlig sektor gis det som hovedregel inntil to timer lønnet ammefri. En del avtaler har begrensede rettigheter for deltidsarbeidende. Hovedavtalen i staten to timer betalt ammefri kun ved full arbeidsdag og en time ved 2/3 arbeidsdag.

LØNNET AMMING: - Jeg tok to pauser i løpet av dagen for å amme, forteller Bente Øyen på Frøya. Hun fikk lønn for sine ammepauser med sin lille sønn, da hun nylig jobbet mens faren hadde pappaperm. Som ansatt ved kommunens bofellesskap for psykisk utviklingshemmede har hun lenge hatt rett på det. Fra nyttår for også alle andre i privat sektor rett på betalte ammepauser.

Planlagt lenge. Barne- og familiedepartementet har brukt lang tid på å vedta denne lovendringen. Allerede for flere år siden signaliserte daværende barne- og familieminister Anniken Huidtfeldt at hun ville gi også ansatte i privat sektor lønnet ammefri, men det drøyde altså å få det vedtatt.

Les også:Dette gir rett til foreldrepenger

Reduserer lønnsforskjeller. Stortingsmeldingen Likestilling for likelønn redegjør for hvordan småbarnsfasen øker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Ordninger som gjør det lettere for mødre å kombinere arbeid og amming vil gjøre det lettere for familien å ha en likere fordeling av foreldrepengeperioden mellom mor og far, mener departementet.

Rett til lønn under ammefri vil gjøre det lettere for kvinner å komme tidligere tilbake i arbeid etter fødsel, ved at de fortsatt kan amme uten å få redusert inntekt. Dette vil igjen virke positivt inn på mødres lønnsutvikling gjennom at de får en sterkere tilknytning til arbeidslivet i småbarnsfasen.

Økt yrkesdeltakelse blant mødre med barn under ett år vil også gjøre det mulig for fedrene å ta lengre permisjon, noe som er i tråd med målet om mer likestilte foreldre, konkluderer departementet.

Les også:15-åring plassert hos kjederøykende vertsmor i England

Amming og jobb vanskelig. I følge en undersøkelse gjort av NAV, svarte 55 prosent av mødrene og 50 prosent av fedrene at amming gjorde det vanskelig for mor å være i arbeid, og at det hadde betydning ved fordelingen av permisjon mellom mor og far (utvalgsundersøkelse av NAV 2009).

De oppga ikke om det var praktiske eller økonomiske forhold eller en kombinasjon av disse som gjorde det vanskelig, skriver departementet.

Likevel fastslå departementet at hensynet til amming uten tvil er et moment når foreldrepermisjonen skal fordeles mellom foreldrene. Lønnet ammefri kan gi dette hensynet mindre vekt.

Følg oss på Facebook!

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Personlig økonomi

Flere artikler

  1. Hvorfor gjør kvinnelige økonomer mindre karriere?

  2. NHO vil ha kortere foreldrepermisjon

  3. «Kan jeg jobbe redusert etter endt fødselspermisjon?»

  4. Kvinnelige økonomer med barn er lønnstapere – eksperter peker på mammapermisjonen

  5. Ap snuser på sekstimersdagen