DNB varsler rentehopp etter ny Finanstilsyn-utredning: Derfor får du dyrere boliglån

Finanstilsynet vil bremse den norske utlånsfesten og gjøre bankene mer solide med nye regler. DNB er ikke i tvil om at det vil gi deg dyrere boliglån, og varsler allerede rentehopp.

Økte renter: Finanstilsynet har kommet forslag til strengere krav til bankene. Bankene og tilsynet er enige om at renten vil gå opp, men det er ikke klart hvor mye.

Foto/Montasje: Taral Jansen
Publisert:

– Det er ingen tvil om at det skal bli dyrere å låne penger til bolig i Norge, konstaterer kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB overfor Dine Penger.

Ny boliglåns-brems. Finanstilsynets forslag til nytt høringsnotat om boliglånskrav, «Kapitalkrav og risikovekter for boliglån», ble lagt ut i går.

Det er Finansdepartementet som har bedt om å få servert aktuelle tiltak for enda en innstramming i bankenes boligutlånspraksis.

Sist gang det ble satt en brems i boliglånefesten var i januar i fjor. Da var det med strengere egenkapitalkrav som sa at bankene måtte si lånestopp på 85 prosent i stedet for 90 prosent av boligens kjøpesum, slik at du som boligkjøper må bla opp mer fra egen lomme.

Men det er ikke like lett å forstå hvilke tiltak som faktisk vil komme ut av tilsynets 37 siders tekniske utredning denne runden.

Les også: – Leker stol-leken med boligkjøpere

Venter på EU. «Finanstilsynet har imidlertid ikke nå foreslått en konkret modell», skriver tilsynet selv i sin konklusjon.

– Hvorfor klarer dere ikke å bestemme dere for konkrete tiltak?

Rekordhøy gjeld: Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen ønsker å begrense gjelden i befolkningen.

Foto: Scanpix

– Vi har besvart henvendelsen fra departementet, og redegjort for noen mulige innstramminger. Vi har likevel ikke foreslått en konkret modell nå. Vi ønsker å vente til nye EU-krav om kapitalkrav for bankene er vedtatt, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til Dine Penger.

Han er imidlertid tydelig på målet: Å kreve mer kapital fra bankene for hver krone de låner ut.

Det skal gjøre bankene mer solide, i tillegg til å redusere insentivene til å øke boliglånene.

– Husholdningsgjelden er rekordhøy i Norge, og øker fortsatt. Det samme gjør boligprisene. Jo lenger dette pågår, jo større er risikoen for at dette gir et tilbakeslag som kan ramme norsk økonomi. Derfor må det gjøres grep for å motvirke den høye utlånsveksten til husholdningene, forklarer Baltzersen.

«Komplisert stoff». Bankene omtaler dokumentet som «teknisk» og «komplekst».

Høyere renter: – Vi registrerer at Finanstilsynet beregner at endringen vil gi en økning i boliglånsrenten, sier Thomas Sevang i Nordea.

Foto: Nordea

– De angir ingen presise nivåer for hvordan dette skal skje. Det de signaliserer er at boliglånsrentene skal opp, det er det ingen tvil om. Så drøfter de mange måter å komme til det målet, forklarer Midteide i DNB.

– Dette er et teknisk og litt komplisert stykke informasjon som vi trenger å bruke tid på for å vurdere konsekvensene for kundene våre, forteller informasjonssjef Thomas Sevang i Nordea.

Han påepeker at konsekvensen nok blir høyere renter.

– Vi registrerer at Finanstilsynet beregner at det vil gi en økning i boliglånsrenten.

– Blir Finanstilsynets signal til dere banker for uklart?

– Det er selvsagt komplisert stoff, med en rekke tiltak som foreslås. Men hovedmålet om at boliglån skal få en ytterligere innstramming har de jo antydet tidligere, så det er ikke noe nytt, sier Sevang.

Les også:Vil styre boligmarkedet med mer skatt

Forbereder rentehopp. Midteide i DNB mener budskapet fra Finanstilsynet er såpass tydelig at de snart må ta grep. Det vil få konsekvenser for deg som boliglånetaker:

– Det er sannsynlig at vi justerer opp boligrentene i forkant av at det kommer et innskjerpet regelverk. Nå har Finanstilsynet kommet med veldig tydelige signaler på hvor vi skal hen, og da må bankene starte å forberede seg på dette, sier Midteide.

Lavere belåningsgrad? I dag regnes et boliglån som godt sikret hvis du har 80 prosent belåningsgrad, altså at du betaler 20 prosent av boligens kjøpesum fra egen lomme.

Strengere bestemmelser for hva som er «godt sikrede boliglån» er blant det tilsynet foreslår i utredningen, med en reduksjon i belåningsgraden fra 80 til 70 prosent.

En belåningsgrad på 70 prosent betyr at du låner 70 prosent av det boligen koster av banken, og må tømme kontoen din for resten.

Dyrt: – Slik jeg har skjønt det, vil det koste skjorta for bankene å låne ut mer enn 70 prosent av boligens verdi, sier Thomas Midteide, informasjonsdirektør i DNB. Kostnaden vil havne hos kundene i form av høyere renter.

Foto: DNB

En slik senking betyr det ikke nødvendigvis at du må ha mer egenkapital til boligkjøpet, men at bankene - og dermed lånetakerne - straffes med dyrere betingelser om belåningen overstiger 70 prosent og dermed regnes som for risikabel.

– Slik jeg har skjønt det, så vil det koste skjorta for bankene å låne ut mer enn 70 prosent av boligens verdi, kommenterer Midteide i DNB.

Skal på høring. Nordea er klar på hvem som må ta ansvaret dersom de må gjøre boliglånene dyrere for kundene:

– Hvis det kommer pålegg som gjør at det blir dyrere for kundene våre å låne penger, så blir det dyrere fordi nettopp myndighetene krever det, påpeker Sevang.

Det er ennå tidlig i prosessen med å utforme et nytt lovforslag. Før nye regler innføres skal forslaget ut på høring, og da vil bankene få sjansen til å gi sine innspill.

Så mye kan det dreie seg om. Anslagene i markedet er at de nye kravene kan øke renten mellom 0,15 og 0,5 prosentpoeng. Dine Pengers beregninger tilsier at norske husholdninger har et boliglån på 1 million kroner.

En økning på et halvt prosentpoeng vil da utgjøre 5000 kroner før skatt og 3600 kroner etter skatt i årlig økning.

Har du beste rente i dag?Test ditt boliglån og send søknad om lån til tre banker samtidig med Penger.no sin refinansieringskalkulator.

(Penger.no er et samarbeid mellom Finn.no og Dine Penger.)

Her kan du lese mer om