Skal du inn på boligmarkedet? Her er rådene

Dersom kravet om egenkapital ved boligkjøp økes, må unge førstegangskjøpere skaffe seg mer penger for å komme inn i boligmarkedet. Sjekk Dine Pengers tips her.

BOLIGDRØM: Er du ung og skal du inn på boligmarkedet så er det flere måter du kan få hjelp på. Foto: Colourbox.com

Publisert:,

I dag presenterte Finanstilsynet rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2011».

Krever mer egenkapital

I rapporten foreslår Finanstilsynet å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent av boligens markedsverdi

, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen.
Dette betyr at de som vil kjøpe bolig nå må ha enda mer egenkapital før banken vil gi dem lån.

50 prosent mer i egenkapital

Var planen å kjøpe en bolig til to millioner kroner, er kravet til egenkapital nå ti prosent, altså 200.000 kroner. Får Finanstilsynet viljen sin, må du opp i 300.000 kroner i egenkapital. Altså 50 prosent mer.
Kravet om mer i egenkapital kan stoppe boligdrømmen for mange og det kan ta tid å spare opp mange tusen. Løsningen er derfor for mange å få hjelp av foreldre eller besteforeldre til å skaffe den ekstra egenkapitalen.
Dine Penger har samlet et knippe råd til unge som er på boligjakt og vil inn på eiendomsmarkedet.

LES OGSÅ:

Her er de beste lånerådene

Startlån

Startlån fra Husbanken er et tilbud for dem som sliter med å få innvilget boliglån i en vanlig bank. Det gjelder for eksempel unge i etableringsfasen, enslige forsørgere, eller andre med svak økonomi.
Husbanken låner ut penger til kommunene som de igjen låner ut til innbyggere som sliter med å etablere seg i boligmarkedet. Ordningen er behovsprøvd.
I 2010 gikk 60 prosent av alle startlån til førstegangsetablerere.

Les mer:

Har 5,6 milliarder til boligkjøpere

Renten i Husbanken er lav. Flytende rente er for tiden 2,765 ved månedlige terminer. Kommunen kan legge til 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader.
Kommunen kan også tilby gunstigere vilkår, du må derfor ta kontakt med kommunen for å få vite nøyaktig rente.

Forskudd på arv

Barn kan få inntil

470.000 kroner i forskudd

på arv fra hver forelder eller besteforelder - uten å betale arveavgift til staten.
Dette beløpet må meldes innen en måned etter at gaven er gitt til Skatteetaten. Skjema fås fra

www.skatteetaten.no

Forskuddet regnes med i arveoppgjøret.

Dine Penger mener at arven aldri kommer mer til nytte enn ved det første boligkjøpet.

På dette tidspunktet bør foreldre vurdere å ta opp lån for å overføre formue til barna, om de ikke har oppsparte midler. Eneste minus er at de bruker av det avgiftsfrie arvebeløpet.

Avgiftsfrie gaver

Foreldre kan gi halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (G) som årlig gave til sine barn, uten at dette utløser arveavgift eller skatt.
1/2 G er nå på 37.821 kroner. Du kan altså motta over 76.000 kroner fra dine foreldre, uten avgift eller skatt. Dette beløpet kan brukes til hva som helst, også sparing og egenkapital.
OBS! Det er grunnbeløpet ved inngangen til kalenderåret som legges til grunn, ikke det nye grunnbeløpet som gjelder fra mai 2011.

Foreldrelån

Er det ikke penger å arve eller motta i gave, kan barn låne penger av foreldrene til deres første bolig.
Man skal da legge normrenten for rimelige lån hos arbeidsgiver,

2,75 prosent

, til grunn for å unngå arveavgift.
Betales det ikke rente av lånebeløpet, må denne fordelen trekkes fra gavebeløpet på 1/2 G (grunnbeløpet i Folketrygden) som barnet kan få fra hver forelder (se over).
Dine Penger mener dette er et godt alternativ for foreldre som ikke har råd til forskudd på arv og er usikre på sin økonomiske fremtid.

LES OGSÅ:

Tør ikke sette opp renten

Periodiske ytelser

De aller aller fleste som er studenter må ta opp studielån.
For å slippe å ta opp så mye i lån kan du under studietiden, kan du motta penger fra foreldre eller besteforeldre.
Fullfører du en master på normert tid og tar opp fullt lån og stipend, vil du etter fullført utdanning sitte igjen med 272.400 kroner i gjeld.
Tar du en bachelor vil du etter endt utdanning være 163.440 kroner skyldig til Lånekassen når du er klar for arbeidslivet.
Dette spiser av din maksimale lånegrense som bankene setter. Det gir deg mindre lån, og dermed må du også nøye deg med en billigere og mindre bolig.
Arveloven er klar; å gi periodiske ytelser til utdannelse er fritatt for arveavgift, men et viktig poeng er at ytelsene brukes opp etter hvert, og at de dermed ikke bærer preg av formuesoverføring.

Må brukes opp

Pengene som gis som periodiske ytelser, skal være til hjelp i utdanningen, så de må brukes opp.
Men det er ikke noe forbud mot at den som mottar pengene, sparer opp penger fra deltidsjobben eller studielånet. Alternativt er å ikke ta opp så mye lån.
Pengene spiser heller ikke av fribeløpet som alle kan arve uten avgift på 470.000 kroner.

LES OGSÅ:

Må tåle en lånerente på 8 prosent

Kausjon

Foreldre kan kausjonere for barnas boliglån, med sikkerhet i egen bolig, men misligholdes lånet, stilles foreldrene til ansvar. Derfor bør kausjonen begrenses til et kronebeløp.
For å sikre beløpet det kausjoneres for, bør låntager forsikre seg mot død og uførhet.
Dine Penger mener at dette ikke er det beste alternativet, for arbeidsledighet og sykdom kan utløse betalingsproblemer.
Det er ikke sikkert at foreldre får vite om dem i tide. Da risikerer de å miste egen bolig. Dessuten kan pantestillelsen begrense deres egne muligheter til å få lån.

Her kan du lese mer om