Banksjef frykter tikkende gjeldsbombe: Slår alarm om hver tredje forbrukslån-søknad

Et økende antall nordmenn gir uriktige opplysninger når de søker forbrukslån – men får det likevel, følge banksjef. Han refser bransjen for kontrollsvikt og advarer om et fjell av «råtten» høyrentekreditt som aldri skulle vært utbetalt.

KJAPPE FRISTELSER: De siste årene har markedsføringen av forbrukslån i ekspressfart eksplodert i Norge. Men bransjen mangler kontrollrutiner og innvilger en drøss av lån basert på feilaktige opplysninger, ifølge banksjef.

KJAPPE FRISTELSER: De siste årene har markedsføringen av forbrukslån i ekspressfart eksplodert i Norge. Men bransjen mangler kontrollrutiner og innvilger en drøss av lån basert på feilaktige opplysninger, ifølge banksjef.

Illustrasjonsfoto: Erik Johansen NTB scanpix
Publisert:

– Folk som er nedtynget i forbruksgjeld søker enda større forbrukslån i ren desperasjon. Selvfølgelig har de selv et ansvar for ikke å lyve, men når vi møter mennesker i en slik sårbar situasjon, har vi banker også et stort ansvar. Jeg savner yrkesstolthet, sier Endre Jo Reite til E24.

Han er direktør for personmarked i BN Bank og slår nå alarm om sviktende kontrollrutiner i banknæringen. Dette etter å ha gjort interne undersøkelser som antyder et skyhøyt volum av «råtne» forbrukslån i markedet.

Bakteppet er fremveksten av aktører som bruker automatiserte søkeprosesser og lokker med usikret kreditt i ekspressfart.

– 30 prosent feilinformerte

Selv om disse aktørene gjør obligatoriske kredittsjekker, får de ikke kontrollert at sentrale opplysninger i lånesøknadene faktisk stemmer, varsler banksjefen.

Konsekvensene av kontrollsvikten er større enn mange har antatt, og kan bli en tikkende lånebombe, advarer han:

Les også

Nordmenn skylder mer: Misligholdt gjeld økte med 4 milliarder i fjor

– Vi har alltid kjørt en litt gammeldags prosess hvor vi manuelt ettergår opplysningene som gis i alle forbrukslån-søknadene. Det siste halvannet året har vi stadig oftere avdekket feil. Og dette er feil som man ikke oppdager hvis man bare tar en kjapp sjekk av kredittscore, sier Reite.

Annonsørinnhold

Han opplyser at andelen lånesøknader hvor de har avdekket villende eller gal informasjon har økt med 14 prosent i denne perioden.

– I dag ser vi at opplysningene ikke stemmer i rundt 30 prosent av tilfellene.

Underrapporterer gjeld

– Hva er feil?

– Det klart vanligste er at søkere gir oss gale gjeldsopplysninger.

– De melder om lavere gjeld enn de faktisk har?

– Mye lavere, svarer Reite.

– Vi stanser selvsagt disse søknadene. Men vi vet at mange banker ikke gjør det, for de har ikke rutinene for å oppdage feilene. De gjør automatiske kredittsjekker og innvilger forbrukslån nærmest umiddelbart, uten å kontrollerer opplysningene.

– De gir lån til folk som aldri burde fått det?

– Ja. Og våre tall tyder på at dette er et kjempeproblem, sier Reite.

FRYKTER STORE MØRKETALL: Direktør for personmarked i BN Bank, Endre Jo Reite, sier banken har avdekket villedende eller gal informasjon i hele 30 prosent av lånesøknadene. Flere banker fanger det ikke opp, advarer han.

Foto:

Finans Norge, som organiserer bankene, sier de mangler oversikt over hvordan deres medlemmer konkret ettergår informasjonen i forbrukslån-søknadene.

Finanspolitisk direktør Gry Nergård sier hun derfor hverken kan bekrefte eller avkrefte banksjefens påstander om banker som innvilger forbrukslån basert på uriktig informasjon.

– Det vi imidlertid vet, er at noen forbrukere har fått tatt opp svært mye forbrukslån, og at noen har tatt opp så mye at de ikke kan håndtere gjelden sin. Det er ikke bra, forteller Nergård til E24.

Les også

Kraftig lånevekst for Bank Norwegian

Siv Jensen har strammet grepet

Finanstilsynet har konkludert med at flere forbrukslån-banker for brutt retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis. Dette er retningslinjer som nettopp stiller krav til at bankene gjør grundige vurderinger før forbrukslån innvilges.

VENTER BEDRING: Forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge.

Foto: Finans Norge

Tilsynets nedslående funn var bakteppet for at finansminister Siv Jensen nylig strammet grepet om bankene gjennom den nye forbrukslån-forskriften – som lovpålegger skjerpet utlånspraksis.

– Finans Norge har støttet denne forskriften, og hadde til og med foreslått at den skulle være strengere, påpeker Nergård.

Samtidig er nye gjeldsregistre under utrulling, blant annet fra Finans Norge. Det tror Nergård vil bidra til å gi bankene langt bedre muligheter til å stanse forbrukslån til forbrukere som ikke bør ha det.

– Registrene vil vise all usikret gjeld lånesøker har. Sammen med andre økonomiske opplysninger som kan hentes om pantsikret gjeld og søkerens inntekt og totale økonomiske situasjon fremfor eksempelvis selvangivelsen, vil banken dermed kunne foreta vurderingene sine på et bedre grunnlag enn i dag.

Mener det «mangler vilje» hos bankene

Men Reite i BN Bank stiller seg avventende til hvor godt kontrollansvar bankene vil ta.

– De kommende gjeldsregistrene skal vel hjelpe mot nettopp problemet du beskriver?

– Hvis registrene faktisk brukes. Men det synes på meg som at flere aktører rett og slett mangler vilje til å gjøre dette arbeidet skikkelig. I så fall trenger vi knallstrenge reguleringer, sier Reite, og fortsetter:

Les også

Strammer grepet om forbrukslån

– Om det tar én eller to dager å gi kunden pengene på konto, kan jo ikke bety så mye. Her må bankene ta ansvar for å kundene ikke havner i en vanskelig situasjon.

Nergård i Finans Norge mener også det er avgjørende at gjeldsregistrene faktisk brukes, men poengterer at dette også er noe bankene vil være pliktige til.

– Vår vurdering er at den nylig vedtatte forskriften om utlånspraksis for forbrukslån sammen med gjeldsregistrene vil bidra på en svært god måte til at forbrukere i fremtiden ikke får mulighet til å ta opp større lån enn de greier å betjene, fremholder hun.

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold