I Sveits gikk boliglånsrenten opp da styringsrenten ble negativ

Det er ikke sikkert boliglånskundene bør glede seg over nye rentekutt i Norges Bank.

BYGGES OM: Publikum går forbi hovedkontoret til den sveitsiske sentralbanken som er under ombygging.

Ruben Sprich
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Bare minutter etter at Norges Bank kuttet sin viktigste styringsrente til 0,75 prosent, kom de første varslene om at norske storbanker kuttet i sine boliglånsrenter.

Mange venter nå at Norges Bank kommer til å kutte rentene ytterligere, men det er ikke sikkert at norske boliglånskunder bør satse på at rentehistorien gjentar seg.

– Vi nærmer oss det punktet hvor et rentekutt i Norges Bank ikke slår ut i boliglånsrentene, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til E24.

Han tror at nytt rentekutt i Norges Bank, noe han for øvrig ikke tror vil komme, kun delvis vil bli sendt videre til bankenes kunder.

I Sveits, som sammen med Danmark har verdens laveste styringsrente, har utviklingen i boliglånsrentene frikoblet seg fra utviklingen i sentralbankens offisielle styringsrenter.

Les også

Her «taper» Sveits 444 milliarder kroner

Gikk til værs

Det fastslo nestlederen i det sveitsiske sentralbankstyret, Fritz Zurbrügg, et foredrag om de sveitsiske erfaringene med negative renter i Bern i begynnelsen av måneden.

Zurbrügg viste til sentralbankens egen statistikk som viste at ti års boliglånsrente falt fra 2,0 prosent til i underkant av 1,8 prosent da sentralbanken 18. desember i fjor innførte negativ rente og til ned mot 1,5 prosent da sveitserfrancen ble sluppet fri og styringsrenten ble satt til minus 0,75 15. januar i år.

Les også

Sveits får betalt for å låne penger: - Kan bli enda lavere renter i Europa

Men det ble ikke noen rentefest for sveitsiske boliglånskunder av den grunn.

Tvert imot, faktisk.

KOBLET FRA: I januar sluttet den sveitsiske sentralbanken å holde sveitserfrancen svak i forhold til euro.

Dado Ruvic

Statistikken viser nemlig at boliglånsrentene ganske umiddelbart etter rentekuttet 15. januar begynte å stige ganske kraftig.

Faktisk har den tiårige boliglånsrenten steget til over 2,1 prosent på det meste og rentefallet sist vinter hentet helt inn igjen.

Utslagene for den femårige boliglånsrenten er mindre, men utviklingstrekkene omtrent det samme.

Zubrüggs forklaring på sveitsiske boliglånsrenter frikobling fra styringsrentene er egentlig enkel og banal.

Les også

Laveste fremtidstro i Sveits siden september 2011:- De svake tallene skal ikke undervurderes

Frykter uttak

De sveitsiske bankene er i stor grad finansiert av kunder som har pengene sine stående som innskudd i bankene og bankene har ikke villet innføre negativ rente på bankinnskudd.

– Denne motviljen kan delvis forklares med det faktum at bankkunder anser kontanter som et attraktivt alternativ til bankinnskudd og at de kan ta ut pengene sine fra banken hvis renten blir negativ og dermed frata bankene for en viktig finansieringskilde, sier Zubrügg i foredraget.

Problemet er at bankene da taper, eller tjener fint lite, på innskuddene sine. Derfor må de ta inn det tapte et annet sted. Og da står lånekundene lagelig til for hugg.

I nabolandet Sverige har man sett en lignende utvikling.

OGSÅ I NORGE: Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank tror den sveitsiske frikoblingen mellom styringsrenter og boliglånsrenter kan skje i Norge også.

Jostein Nissen-Meyer

Der viser statistikk fra Finansinspektionen at bankene det siste året drøye året har økt sine fortjenestemarginer på boliglån kraftig, omtrent samtidig som den svenske styringsrenten er satt ned og blitt negativ.

Svenske banker øker marginen

I april i fjor da Riksbankens viktigste styringsrente var positiv med 0,75 prosent, tjente svenske banker i gjennomsnitt 1,28 prosent på boliglånene. I juni, da styringsrenten var minus 0,25 prosent, tjente bankene i gjennomsnitt 1,65 prosent.

Jullum i Danske Bank viser til at danske banker har økt sine gebyrer for å ta inn det tapte på superlave renter.

– Bankene må jo tjene penger på en eller annen måte, kommenterer han.

Det gjelder også for norske banker som allerede opplever et press på sine rentemarginer.

– Kapitaldekningsreglene, både de internasjonale og de norsk, gjør at bankene må bygge opp kapital. I tillegg ser vi at risikopåslaget som norske banker betaler for å låne penger i kapitalmarkedet har gått opp siden i sommer, sier Jullum.

Les også

Bekymret for «urovekkende trend»

Svak vekst kan øke renten

En bakgrunn for at norske banker må betale mer for å få lån i utlandet er at den norske nedgangen i styringsrenten, i motsetning til den svenske, kommer fordi den økonomiske veksten i Norge er på vei ned.

– Man kan se for seg at det går så dårlig med norsk økonomi at Norges Banks styringsrente går enda mer ned. Får vi en nullrente i Norge er det for veksten er veldig lav. Da kan boliglånsrentene faktisk stige, og ikke falle, sier Jullum.
For poenget er at hvis det går så dårlig med norsk økonomi at Norges Bank ser behov for at styringsrenten skal helt ned mot null, så vil isolert sett gjøre det dyrere for norske banker å låne i utlandet.

Les også

– Dobbel krise med kronesvekkelse og økte råvarepriser

Les også

Norske banker forbereder seg på at renten kan bli null

Les også

Holdt ut i 29 dager. Derfor ga Sveits opp å forsvare sin valuta

Her kan du lese mer om

  1. Eiendom
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Nå må privatkunder betale for å ha penger i banken her

  2. Norske storbanker kutter boligrentene

  3. Banker kutter boliglånsrenten

  4. Annonsørinnhold

  5. Skandiabanken kutter boliglånsrenten

  6. Danske Bank kutter boliglånsrenten