Tror denne mannen vil svikte sitt eneste mål

Faren som truer mange av landene rundt oss, kan også komme til Norge. Det kan få konsekvenser for Norges Banks uttalte mål.

I FOKUS: Kronefall og en oljeavmatning som vil bremse lønnsveksten, vil etter alle solemerker gjør at sentralbanksjef Østein Olsen ikke vil klare å nå sitt mål om en prisvekst på 2,5 prosent.

Gorm Kallestad
  • John Thomas Aarø
Publisert:

Sentralbanken har som mål å holde prisveksten stabil på rundt 2,5 prosent over tid. Dette er det eneste konkrete målet sentralbanken har for å styre pengepolitikken i Norge.

Flere nye prognoser lagt frem i forrige uke, viser at prisveksten - også kalt inflasjon - vil dabbe av og bli klart svakere enn vi har sett de siste årene.

Det er det særlig to årsaker til:

** Kronen svekket seg kraftig i fjor, noe som har drevet inflasjonen opp. En svakere krone gjør at varer som importeres, blir dyrere. Denne effekten vil avta, og flere tror på en rolig oppgang i kronekursen

** Lønnsveksten spås å bli betydelig svakere de neste årene, som følge av bremsen i oljesektoren. Lavere lønnsvekst senker inflasjonen.

Verktøyet som benyttes til å styre prisveksten, er i all hovedsak nivået på styringsrenten.
– Inflasjonsmålet til Norges Bank er ikke en prognose, det er et løfte. Dette er hovedoppgaven til Norges Bank, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika til E24.

Torsdag avslører Norges Bank sin rentebeslutning. Få nyheter og reaksjoner først på E24.

– Den dagen kronen slutter å falle, er det ikke lønnsvekst igjen i Norge til å forsvare et slikt løfte, legger han til.

E24 har vært i kontakt med en lang rekke økonomer. Samtlige tror på en betraktelig lavere inflasjon i årene som kommer etter 2015, langt lavere enn inflasjonsmålet til Norges Bank på 2,5 prosent.

(saken fortsetter under bildet.)

Sjeføkonom Jan Andreassen i Eika.

Jo Andre Aakvik

– Vi tror inflasjonen vil synke kraftig i årene fremover, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets til E24.

Nordea, som la frem nye prognoser forrige onsdag, venter for eksempel at samlet underliggende inflasjon blir lavere enn 1,5 prosent neste år. Det er nær en halvering av det Juel venter i inneværende år, som er 2,7 prosent.

Statistisk sentralbyrå, som la frem sine nye prognoser forrige torsdag, venter på sin side en inflasjon på 1,7 prosent både i 2017 og 2018.

Sentralbankens mål

«Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal på samme tid medvirke til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting», heter det på Norges Banks hjemmeside.

Sentralbanken har flere oppgaver enn dette, men inflasjonsmålet er det eneste som er spikret.

Spørsmålet blir da hva sentralbanken, Norges Bank, vil gjøre – om den vil gjøre noe – for å holde inflasjonen på 2,5 prosent i året.

En av ulempene ved at inflasjon faller mye under målet, er at det kan påvirke aktører i økonomien sin tillit til at sentralbanken kan opprettholde en prisvekst på målet.

(saken fortsetter under bildet.)

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets

Bjørn Sigurdsøn

Nesten halvering

Ingen av økonomene E24 har vært i kontakt med, tror en betydelig lavere prisvekst vil gjøre at sentralbanksjef Øystein Olsen ligger søvnløs om natten.

De tror nemlig at sentralbanksjefen ikke vil løfte en finger for å få den opp igjen.

Flere peker på at sentralbanken allerede har signalisert, og vil fortsette å signalisere, at bankens inflasjonsmål er fleksibelt, og at målet er ment å tolkes over lengre tid enn et par år.

Steinar Holden, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo

Moment Studio

– Selv om inflasjonsforventningene skulle falle til 1,7 prosent, tror jeg ikke det vil være en bekymring for Norges Bank, sier Juel.

Uformell tilpasning

Det var i 2001 at regjeringen fastsatte inflasjonsmålet til Norges Bank.

– I Norge har vi tradisjon for at pengepolitikken de facto tilpasser seg, men uten at man formelt endrer reglene. Så går det et tiår før man endrer mandatet, sier Juel.

Han peker på handlingsregelen som eksempel på dette:

Hvert år overføres en sum fra fondet til statskassen til bruk over statsbudsjettet. Størrelsen er styrt av handlingsregelen, som sier at de årlige uttakene ikke skal overstige den årlige forventede realavkastningen anslått til 4 prosent av fondets verdi.

Tross regelen, er det i realiteten kun blitt brukt rundt tre prosent de siste årene.

Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets.

John Thomas Aarø

– Også i pengepolitikken vil vi se at Norges Bank mer og mer aksepterer at inflasjonen svirrer på rundt 2 prosent, og at de ikke anstrenger seg før å få den opp.

Imidlertid er det flere økonomer som mener at inflasjonsmålet bør senkes til to prosent. Årsaken er at veldig mange viktige land har dette nivået, deriblant Sverige, eurosonen og USA.

Lavt i landene rundt

Lav prisvekst ligger som et klamt teppe om mange av verdens land.

I eurosonen har lav prisvekst gjort at Den europeiske sentralbanken har slått i bordet med en kraftig vekstpakke og en rente på mikroskopiske 0,05 prosent.

Sverige har kuttet renten til minus (!) 0,25 prosent og iverksatt en vekstpakke i form av kjøp av statsobligasjoner til 10 milliarder svenske kroner.

Årsaken er også her betydelig lavere prisvekst enn sentralbankens mål.

Den svenske sentralbanken, Riksbanken, frykter at inflasjonsforventningene i økonomien faller ytterligere fra nivåer som allerede er langt under målet.

Det kan i ytterste konsekvens bety at bedrifter og husholdninger utsetter kjøp av varer og tjenester i påvente av lavere priser.

Dårlig idé

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo synes det er en dårlig idé å senke inflasjonsmålet til Norges Bank.

Et høyere inflasjonsmål betyr høyere rente i normale tider. Dermed vil sentralbanken ha mulighet til å senke renten mer, dersom det kommer en kraftig nedgang i økonomien.

– Jo lavere inflasjonsmålet er, jo mindre sjokk skal til for at pengepolitikken blir begrenset av et nivå rundt null, slik vi for eksempel ser i eurosonen nå, sier Holden til E24.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen Swedbank

Frode Hansen

Han mener dette er hensyn som veier tyngre enn at land som har mye å gjøre med hverandre, har samme inflasjonsmål, som er hovedargumentet hos dem som vil senke målet.

– Isolert sett skulle vi gjerne hatt like inflasjonsmål, men dette poenget er ikke så viktig, sier Holden.

Ville senket målet

– Jeg ville satt inflasjonsmålet ned til to prosent, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank til E24, med klar henvisning til «standarden» utenfor Norge.
Likevel mener han at man ikke bør stirre seg blind på dette målet, og at man på kort sikt bør ha et avslappet forhold til dette.
Andreassen mener det ikke er realistisk med det han beskriver som «finstyring av inflasjonen» i en liten og åpen økonomi som den norske.
– Man må se på inflasjonsmålet til Norges Bank som fleksibelt. Målet er å opprettholde en stabil prisvekst over tid, men dette betyr ikke at målet må oppfylles til enhver tid. Inflasjonen kan godt ligge under i noen år, sier sjeføkonomen i Swedbank til E24.

– La skipet flyte på to prosent

Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets beskriver det som uheldig at vi ikke har samme inflasjonsmål som våre viktigste handelspartnere. Han mener det vil være gunstig å senke målet til to prosent.

– Dette betyr isolert sett at vi må ha lavere renter enn landene vi handler med, sier Syed til E24.

Inflasjonsmålet kalles ofte for ankeret i pengepolitikken.

– Ankerpunktet bør være det samme som landene rundt oss, så kan skipet flyte litt til høyre eller venstre avhengig av strømmen, sier Syed.

Strømmen blir i denne metaforen konjunkturene økonomien utsettes for, som for eksempel en kronesvekkelse eller oljeprisfall.

Kan bli lave forventninger

Professor Holden ved UiO ser ikke bort fra at lavere inflasjon vil trekke forventningene til fremtidig prisvekst ned i noen år.

– Det er et problem, men det er ikke et stort problem for Norges Bank. Jeg tror banken må erkjenne at den ikke treffer målet.

– Det kommer av og til sjokk i økonomien som påvirker inflasjonen kraftig. Da må sentralbanken i stor grad innse at de i noen år fremover vil bomme, og så bør politikken over tid være slik at den kommer tilbake til målet. Slik jeg forstår Norges Bank, forsøker de å nå inflasjonsmålet et stykke frem i tid og aksepterer at de vil bomme på kortere horisonter, sier han.

– Bør ikke ha inflasjonsmål

Dersom inflasjonen de neste årene faller betraktelig under 2 prosent, tror Jan Ludvig Andreassen i Eika at sentralbanksjef Øystein Olsen vil si at den fortsatt er nær nok målet.

– Bør inflasjonsmålet senkes?

– Jeg tror ikke vi har mulighet til å love noe som helst. Små land på geografisk små områder har liten mulighet til å styre sin inflasjon på sikt.

– Men hvordan kan en sentralbank styre uten et konkret inflasjonsmål?

– Jeg tror sentralbanken vil si at de vil normalisere inflasjon og arbeidsledighet, men hensyntatt utviklingen i våre naboland.

Torsdag avslører Norges Bank sin rentebeslutning. Få nyheter og reaksjoner først på E24.

Her kan du lese mer om

  1. Valuta
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Kroneeffekt i revers struper inflasjonen: – Norges Bank bør gi blaffen

  2. Sjeføkonom mener Draghi kan gi deg eiendomsskatt

  3. Renterådet: Dette bør du gjøre, Olsen

  4. Annonsørinnhold

  5. Sjeføkonom: - Viktig at Fed ikke følte seg presset til å heve

  6. Slik påvirker rentesjefene lommeboken din