Her er dine elektroniske spor

Hver eneste dag legger du igjen titalls elektroniske spor. Du risikerer at disse sporene kan bli brukt mot deg.

PARANOID?: Du blir sannsynligvis ikke noe mindre skeptisk til omgivelsene etter å ha lest mer om hvor lett det er å legge igjen elektroniske spor etter seg. Illustrasjon: montasje Scanpix/Colourbox

  • Richard Nodeland
Publisert:

Fra du står opp om morgenen, til du legger deg om kvelden, strør du rundt deg med elektroniske spor.
Bankkort, PC og mobiltelefon er de verste og sannsynligvis mest kjente sladrehankene. Like godt kjent er det kanskje ikke at bilen, bussen og PlayStationen også følger nøye med på hva du gjør eller hvor du er.

LES OGSÅ:

Høyere egenandel ved kortsvindel

Kan brukes mot deg

«Er det så nøye, da?» tenker du kanskje. Muligens ikke, men legger du ukritisk fra deg elektroniske spor overalt, kan det på et eller annet tidspunkt brukes mot deg.
At Google skummer gjennom e-posten din i Gmail for å gi deg målrettet reklame, er noe de fleste godtar. For det skjer jo bare på nett. Men om postbudet hadde åpnet brevene dine for å kunne gi deg målrettet reklame basert på innholdet, ville du fortsatt godtatt det?

LES OGSÅ:

Ikke oppgi kortinformasjon ukritisk

Fare for ID-tyveri

Enkeltvis trenger ikke sporene utgjøre noen særlig trussel. Men samlet sett viser vår store undersøkelse at man kan få et ganske så nøyaktig bilde over hva en person har gjort, og hvor vedkommende har vært i løpet av en dag.
Og det kan være kjedelig om opplysningene skulle falle i feil hender. Særlig med tanke på den stadig økende trenden med id-tyveri og id-svindel.

LES OGSÅ:

Pass på ID-en din

LURT Å TENKE PÅ:

Facebook

Vær obs på hva du legger ut! Som alt annet som legges ut på internett, må du regne med at det kan bli lagret for alltid. Både for Facebook og tilsvarende sosiale nettsteder bør du sjekke hvilke regler de har for personvern.
Facebook er nøyaktig hva myndighetene ville laget om de skulle overvåke befolkningen, forteller senioringeniør i Datatilsynet Atle Årnes.

Bilder på internett

Skal du legge ut bilder på internett, må du aldri lagre bilder med eget navn som en del av filnavnet. Legger du ut et bilde med personnavn i filnavnet eller i ID3-tagen, vil det være søkbart på deg.
Årnes forteller at en jente som la ut et bilde hun senere angret på, og som dessverre hadde lagret bildefilen med eget navn, alltid fikk opp bildet når hun søkte navnet sitt på Google.

E-post

Sjekk sikkerhetsnivået til e-postleverandøren din. Visste du for eksempel at Gmail skanner gjennom dine e-poster for å kunne sende deg relevant reklame? «Gmail-tjenesten inkluderer relevant markedsføring og relaterte koblinger basert på IP-adresse, innhold i meldinger og annen informasjon relatert til din bruk av Gmail» (fra www.google.com).
Når det gjelder jobb-e-post, kan det være lurt å spørre hvilke rutiner arbeidsplassen din har for gjennomsyn og personvern. Du bør for eksempel regne med at IT-avdelingen har full tilgang til e-posten din, selv om de ikke har lov til å lese den.

Mobiltelefon

En mobiltelefon kan spores hele tiden når den er slått på. Ved hjelp av basestasjoner kan du plasseres ganske nøyaktig på kartet i tettsteder og store byer, og noe mindre nøyaktig på mindre steder.
Forbrukerinspektørene på NRK har offentliggjort alle Telenor sine mobilmaster. Disse kan du se på

NRK/FBIs eget nettsted

.

Bomstasjoner

Visste du at du legger fra deg mindre spor om du kjører med registrert brikke, enn om du kjører uten? Vel å merke om du kjører gjennom de nye automatiske bomstasjonene. Her tas det nemlig bilde av bilen for å kunne identifisere deg, og på grunn av regnskapsloven blir informasjonen om passeringen lagret i ti år.
Med registrert brikke trenger man kun å lagre innbetalingsbilaget for forskuddsbetalingen. Selve passeringene trenger ikke lagres i ti år.

eCall

eCall er en planlagt alarmtjeneste for bilulykker i Europa. Tjenesten er tenkt å virke slik at en svart boks i bilen automatisk skal kunne ringe nødnummeret og oppgi bilens posisjon i tilfelle ulykker.
Åpner for mulig overvåking i og med at alle biler utstyres med GPS-sender samt mikrofon/høyttaler for lydkommunikasjon. Datatilsynet er ikke negative til idéen, men krever at funksjonen er frivillig - med av/på-knapp.

RFID

En liten brikke som kan festes til eller bygges inn i et produkt, et dyr eller en person.
Radiofrekvensidentifikasjonsbrikkene (RFID) inneholder antenner som gjør dem i stand til å motta og svare på signaler fra en sender eller leser.
Kjente bruksområder for RFID er sporing, logistikk, klær, pass, billettering, Autopass, varesikring og adgangskontroll. Systemet har også vært brukt som elektronisk barnevakt i Legoland. Armbånd med RFID-brikke plasseres på barna og lokalisering kan dermed hentes via SMS til foreldrenes mobiltelefon. Slike bruksområder må man regne med vil bli kraftig utvidet.
Siden RFID-brikkene er billige å produsere, vil de bli plassert i et stadig større antall produkter. Faren med dette er at RFID-lesere, som du lett kan kjøpe på internett, kan lese av informasjonen uten at du vet om det.
Dersom alle dagligvarer utstyres med RFID-brikke, kan du i teorien gå forbi med en RFID-leser og registrere alt som er i posen. Det samme med et elektronisk pass. Her kan man hente ut personinfo (unntatt biometriske kjennetegn) ved hjelp av en RFID-leser.
Det skal for øvrig alltid merkes at RFID leses av, dersom en bedrift eller forretning har installert RFID-lesere.

Selge PC eller mobil

Datatilsynet fraråder å selge din brukte PC uten å ta ut harddisken først. - For personer med litt kunnskap er det ingen problemer å hente ut data du tror er slettet. Det samme gjelder mobiltelefoner. Bilder og SMS-er du tror er borte, kan hentes frem igjen.
Det betyr at du også bør tenke deg om før du gir mobilen din til u-hjelp til for eksempel Nigeria. Adresser, kontonummer og lignende som du har mottatt eller lagret, kan fort bli brukt til svindel, forklarer senioringeniør Atle Årnes.
Et lite tips kan være å bruke minnekortet på mobiltelefonen så mye som mulig. Da kan du destruere dette før du selger eller resirkulerer mobilen.

Overvåkningskamera

Bare i Oslo finnes det flere tusen overvåkingskameraer. For eksempel finner du nærmere 400 kameraer på Oslo S, om lag 60 kameraer på Oslo City og rundt 500-600 overvåkingskameraer på Oslo lufthavn Gardermoen, ifølge

Forskning.no

.
Men du som blir overvåket, har likevel noen rettigheter:
Alle som overvåker, har plikt til å varsle om dette. Du skal kunne vite både hvilken type overvåking det er, og hvem som er ansvarlig for overvåkingen.
Alle opptak skal slettes når det ikke lenger er en saklig grunn for å oppbevare dem, og senest sju dager etter opptak.
Dersom det et sannsynlig at opptakene vil bli utlevert politiet, kan opptakene oppbevares i inntil 30 dager. Ingen opptak kan leveres ut eller vises utenforstående uten at den som er med på opptaket, samtykker. Unntak fra dette gjelder utlevering til politiet.

Brannmur

I betydningen maskinvare eller programvare som beskytter datanettet mot uønsket kommunikasjon. Her logges alle sider du besøker på nett - noe som for mange er ukjent.
Det er nemlig ikke nok å slette internettloggen på PC-en din, sporene ligger fortsatt igjen på brannmuren. Noe å tenke på når du logger deg på andres eller offentlige trådløse eller kablede nettverk.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukerspørsmål

Flere artikler

  1. SV krever omkamp om datalagring

  2. 10.000 mister mobilen i sommer

  3. Slik finner du ut hva Google vet om deg

  4. Annonsørinnhold

  5. Disse informasjonskapslene får du ikke fjernet. Selv om du sletter dem

  6. Betalt innhold

    – Det er bra at samfunnet kan holde visse ting hemmelig når det er behov for det