Svenske banker kan få strengere krav: Skandiabanken og SEB kan øke renten
Den svenske regjeringen la tidligere denne uken frem tiltak for et mer stabilt finansielt system. Har du boliglån hos en svenskeid bank kan du få regningen i posten.
Nye krav. Flere norske banker satte tidligere i vår opp boliglånsrentene etter at det ble varslet om skjerpede krav til kapitaldekning.
Nå har også svenske myndigheter lagt frem nye tiltak for et mer stabilt finansielt system. Regelverket kan bli strammet inn. Den 16.september vil de offentliggjøre en samlet pakke med forslag til gjennomføring av CRD IV (Basel III).
Innføring av EUs regelverk for kapitaldekning, tilsvarende de norske reglene erblant tiltakene. Det blir dermed spennende å se om svenskstyrte banker følger etter med renteøkninger.
Les også:Bankene tjener stadig mer på ditt boliglån
Skandiabanken. Blant de store kundekaprerne tidligere i år var Skandiabanken. Skandiabanken rapporterte i mai om en økning på 50 prosent i antall kundeforhold til Dine Penger.
Årsaken var enkel: De kunne holde renten i ro, da de andre bankene satte den opp.
Hva de kommer til å gjøre om styringsrenten øker og etter en eventuell implementering av strengere kapitaldekning, er imidlertid ennå uvisst.
– Vi kan ikke gi noen absolutte garantier om at renten skal forbli uendret i all framtid. I 13 år har vi sagt at vi skal være blant de billigste, og konkurransedyktige over tid.
Det har vi også klart, sier informasjonssjef Leif-Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken.
Han legger ikke skjul på at rentenivået deres kan bli endret.
– De endelige kravene til egenkapital er ikke endelig bestemt av svenske myndigheter. De endelige kravene til egenkapital kan også påvirke rentenivået, sier Bjørsvik. Og tilføyer:
– I øyeblikket legger vi til grunn at vi ikke kommer noe bedre ut av det enn våre norske konkurrenter, og handler som om vi blir omfattet av reguleringene som alle andre. Men hva det får å si for rentenivået vårt, er altså for tidlig å si.
Les også:Vil la deg flytte kontonummet ditt
Hvor mye mer må jeg betale? Dine Pengers beregninger tilsier at norske husholdninger i gjennomsnitt har et boliglån på omlag 1 million kroner. En økning på et prosentpoeng i rente, vil da utgjøre 10.000 kroner før skatt og 7.200 kroner etter skatt.
Vag rapport. Erik Johansen som er seksjonsdirektør Bank- og kapitalmarked i Finans Norge synes meldingen fra svenske myndigheter var vag.
Det blir dermed vanskelig å tolke hvordan det vil påvirke utlånsrentene.
Han sier videre at det isolert sett taler for skjerpede kapitalkrav og høyere utlånsmarginer i Sverige, og som også vil kunne få gjennomslag i det norske markedet gjennom utlånsrentene hos de svenske bankene som opererer her.
– Det vi nå vet er at svenske myndigheter vil gjøre bruk av den motsykliske bufferen i kapitalkravsregelverket – og trolig i den høye enden. Begrunnelsen for tiltaket er dog mer strukturelt enn konjunkturelt, sier Johansen.
Tror norske bankkunder vil rammes. Europeiske myndigheter har de siste årene økt kravet til bankenes egenkapital.
– Økte krav til egenkapital i svenske banker kan føre til krav om økt inntjening i norske datterbanker. Det kan bety økt lånerente for blant annet Skandiabankens lånekunder, bekrefter Dine Pengers spareekspert Øyvind Røst.
Pål Ringholm opplyser til Dine Penger at marginen svenske banker tok mot sine boliglånskunder, var på sitt høyeste på 10 år ved starten av 2013. Ringholm er analysesjef kreditt hos Swedbank.
Les også: Førstehjelp til lommeboken
Kriseutsatt banknæring. Sett i forhold til den totale økonomien er andelen til den svenske banksektoren svært stor, hvorav Nordea, SEB, Handelsbanken og Swedbank er de dominerende bankene.
Disse bankene henter store deler av finansieringen ute, så dersom en krise skulle ramme de svenske bankene må de se selv stå på egne ben.
Riksbankens (sentralbanken) rolle blir lite endret. Den skal fortsatt sørge for et sikkert og effektivt betalingssystem, samt ha et tydelig ansvar for pengepolitikken. Finansinspeksjonen (Finanstilsynet) vil imidlertid nå ha et samlet ansvar for en rekke nye verktøy som skal sikre den finansielle stabiliteten, hvor skjerpede kapitalkrav som nevnt er blant de.
Med disse tiltakene gjør vi svensk økonomi mer motstandskraftig og dermed reduserer vi risikoen for at finansielle kriser øker arbeidsledigheten og svekker de offentlige finansene, skriver finansmarkedsminister Peter Norman i en pressemelding.
