Ingen brems i ferieforbruket

Dystre fremtidsutsikter for nordmenns privatøkonomi legger ingen demper på pengebruken i ferien: – Man har holdt pusten litt, sier Oslo-turist Ingebjørg Sæbøe.

I første normale sommer etter pandemien legger ikke nordmenn bånd på lommeboken. Det viser tall fra DNB-kunders kortbruk de siste fire sommerukene.

I perioden 20. juni til 17. juli har nordmenn dratt kortet for 12,5 milliarder kroner, hvorav 2,6 milliarder ble lagt igjen i utlandet, ifølge DNB.

Sammenlignet med normalåret 2019 har kortforbruket økt med syv prosent.

– Bruker ikke penger hodeløst

Ingebjørg Sæbøe, sammen med sønnen Brage Quentin og hans venn Aleksander Eriksen, har nylig kommet tilbake fra utenlandsferien i Italia og avslutter ferien med en dag i Oslo, som de gjør hvert år.

Sæbøe erkjenner at de har et høyt ferieforbruk, og forklarer de lukker øynene litt for utfordringene i vente, fordi nå er det ferie.

– Vi bruker ikke penger hodeløst, men det overrasker meg selv hvor lite jeg tenker på det spøkelset som ligger rundt oss.

Hun tror hun har brukt litt mer penger i denne ferien enn tidligere, men erfarer at forbruket ikke er veldig mye høyere enn under pandemien.

– Vi lever ganske normalt, sier hun.

Sæbøe reflekterer over at det kanskje er nå hun burde ta de grepene man kan for å sikre sin egen økonomi, men mener folk har ventet lenge på muligheten for utenlandsferie.

– Man har holdt pusten litt, sier hun.

– Ikke bærekraftig

– I sommer har vi nok satt mer skylappene på, vi har ikke lyst til å tenke for mye på hva som kommer til høsten, fordi nettopp denne sommeren skal være som vi har drømt om de siste årene, sier direktør for datatransformasjon i DNB, Ine Oftedahl.

Hun mener forbruket ikke kan fortsette på sikt, og at mange allerede kan føle på effektene fra prisvekst, rentehevinger, og høyere strøm- og drivstoffpriser.

– Den kortbruken vi nå ser er ikke bærekraftig over tid, da gir vi opp det vi har av sparepenger, så de aller flest må justere litt ned når høsten kommer, sier Oftedahl.

Går man ned i tallene er det ikke er overraskende at den største veksten i pengebruken er knyttet til reiseliv, hvor veksten er på 44 prosent fra i fjor, og 26 prosent fra siste normale sommer i 2019.

Også serveringsvirksomhetene har fått et solid oppsving i årets sommer, viser tallene fra DNB.

Økte gass- og oljepriser bidro til sterk vekst innen kortbruk for transport. Nordmenn har brukt 740 millioner kroner på transport i sommer, som tilsvarer en vekst på 23 prosent fra 2019.

Ikke bekymret

Familien Ravndal fra Stavanger sier de kjenner seg igjen i at pengebruken har økt i sommerferien.

På spørsmål om hva pengene går til, viser mor Vigdis Ravndal til de to barna Martin og Rine.

– Vi har ikke budsjettert ferien, men har satt en maksgrense på forbruket på 25.000 kroner, sier Ravndal.

De er ikke bekymret for mulig svekkede økonomiske fremtidsutsikter, men at situasjonen gjør dem mer bevisste på hva pengene går til.

– Vi har hatt en samtale om forbruket i familien, sier Vigdis, og ser på datteren Rine.

Spania som tronerøver

Det landet hvor DNB-kundene har svidd av mest penger tidligere i år har vært Sverige, men for første gang vipper Spania nabolandet av tronen.

– Vi har sett hvor fort ting kan snu, så det at verden er åpen i sommer føler vi nordmenn at må utnyttes. For man vet ikke helt hvordan de neste årene kommer til å se ut, sier Oftedahl i DNB.

DNBs kortdata viser at kundene har dratt kortet for 429 millioner kroner i Spania i sommerferien. Selv med åpningen for grensehandel lander Sverige på annenplass på et forbruk på 412 millioner kroner i landet. Danmark er på tredjeplass på utenlandsdestinasjoner.

Økonom: – Grunn til bekymring

Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank, mener folk burde unne seg en ordentlig ferie dette året, men kun hvis man har midlene til det.

– De pengene folk bruker nå i sommer burde kanskje heller blitt liggende igjen på en bufferkonto, slik at de er bedre rystet til de kommende utgiftene.

Hun peker på en cocktail av økonomiske utfordringer som kommer til å treffe nordmenns privatøkonomi i tiden fremover.

– Det er mye som slår til på en gang, da snakker jeg om mat, drivstoff, strøm blant annet, også kommer rentehevingene på toppen av det hele, som kan komme til å bite hardest i lommeboken for veldig mange husholdninger i Norge, sier hun og legger til:

– Enkelte vil ha vanskeligheter for å håndtere denne cocktailen, og hvis denne gruppen som allerede sliter bruker mer enn de burde, så er det grunn for bekymring.

Hun tror spesielt på eksplosjonen i strømprisen har vært en øyeåpner for mange den siste tiden.

For å gi et råd til norske husholdninger, så sier hun dette:

– Rydd opp i økonomien.

Hun håper at folk setter seg inn i hvordan rentehevinger og inflasjon vil påvirke lommebøkene sine, og at det alltid koster mer å tenke at det burde bli gjort, enn å bare gjøre det.