Kommentar: Regjeringskvartalet bør bli verdens smarteste utstillingsvindu

«Adapt» er navnet på forslaget som nylig vant designkonkurransen for nytt regjeringskvartal. Vi oppfordrer politikerne til å ha større visjoner enn som så.

Dersom politikerne fatter smarte beslutninger og handler raskt, kan Norge bygge et nytt regjeringskvartal som signaliserer globalt lederskap i klimaarbeidet. Det omfatter bruk av den mest moderne teknologien for ressursstyring. Vi kan bringe optimisme inn i klimakampen.

Over femti prosent av verdens befolkning bor i byer, og ifølge FN vil 2/3 av verdens befolkning bo i byer om 15 år. Byer vil stå for 75 prosent av verdens energiforbruk og skape 80 prosent av klodens C02-utslipp. Samtidig er byenes bygninger blant klimaverstingene. Bygninger bruker 25 prosent av verdens vann, minst 30 prosent av verdens energi, og står for nesten 30 prosent av de globale klimagassutslippene. Klimakampen vinnes eller tapes derfor i byene, og det er særlig tre utviklingstrekk som gir grunn til optimisme i arbeidet med å skape de smarte byene verden trenger for å redusere utslipp samtidig som befolkningen øker.

Det første er at alt, og trolig alle, blir utstyrt med «intelligente» sensorer. Det andre er at infrastrukturen vi trenger for å samle inn og sende ut igjen informasjon fra milliarder av sensorer alt er til stede. Og sist, men ikke minst: Med kognitiv, lærende teknologi har vi for første gang mulighet til å behandle og analysere de enorme mengdene med data i sanntid. Det gir store muligheter i byer som har voksesmerter i alle ledd.

Oslo har lenge vært en by i vekst. Med kunstig intelligens kan vi styre vannforbruket, søppeltømmingen og energibruken mer effektivt ved at distribusjon og vedlikehold knyttes til faktisk behov. Ved hjelp av sensorer koblet til internett, og kunstig intelligens, kan vi i sanntid styre byenes bygg gjennom analyser av data. Sensorer i dører kan gi oversikt over hvor mange som er i bygget. Sensorer i stoler og bord forteller hvilke rom som er i bruk og hvilke som er tomme. Bygget kan selv styre lys, varme, ventilasjon og rengjøring etter dette. Sensorer i kantinebrettene kan gi kjøkkenet løpende meldinger om hvor mange som har spist, og derfor kanskje unngå å lage for mye mat resten av dagen. Bygg kan dessuten «snakke» sammen, lære av hverandre. Dette er ikke science fiction – teknologiene finnes allerede.

Gigantiske Siemens er blant dem som har tatt i bruk slike systemer, og selskapet har regnet ut at det sparer utrolige 10,4 millioner tonn klimafarlig CO₂ i året. Den samme teknologien er rullet ut i ISS-hovedkvarteret i København. Her er hundrevis av sensorer montert og knyttet til Watson IoT-plattformen for å effektivisere møterom-booking og catering services for 250 ansatte. Neste fase blir global utrulling. Med over 500.000 ansatte i 25.000 bygninger verden rundt snakker vi om millioner av sensorer som skal levere enorme mengder data til sanntids-analyse.

Om det nye regjeringskvartalet er stygt, pent, byfiendtlig eller funksjonelt, får arkitektene, byutviklerne og politikerne diskutere. Slikt kan de mer om enn oss. Men vi vet at verdens bygninger gjennom tilgjengelig teknologi kan bli mer energieffektive og redusere de globale klimagassutslippene.

I Norge der elektrisk kraft og fjernvarme produseres nærmest klimanøytralt vil smarte bygg gi energi- og driftsmessige besparelser. Det er god klima- og produktivitetspolitikk.

Planeten vår er overopphetet. Banebrytende teknologi koblet med politisk vilje kan fungere som nødvendige og effektive kjøleelementer. Miljønasjonen Norge bør tenke smart og utviklerne av regjeringskvartalet bør ha mye større ambisjoner enn å tilpasse (adapt) prosjektet til gammel bystruktur.

Hvorfor ikke gjøre regjeringskvartalet til verdens «smarteste» bygg. Et utstillingsvindu som hele verden kan lære av. En fremtidsvisjon for et klimaarbeid som i dag går altfor sakte.