Framtiden i våre hender sterkt kritiske til norske bankers tilbud av uetiske fond

Mange norske banker stiller ikke de samme etiske kravene til tredjepartsfondene de tilbyr gjennom aksjesparekonto, som de gjør til egne fond og investeringer. Det er ikke holdbart, mener Framtiden i våre hender. 

KRITISK: Framtiden i våre hender mener norske banker bør forbedre sin praksis med tilbud av fond via aksjesparekonto, som bryter med etiske regelverk som ellers gjelder. Avbildet: Leder Anja Bakken Riise.

Foto: Mariam Butt NTB scanpix
Publisert:,

Siden 2017 har sparevillige nordmenn hatt mulighet til å samle alle sine investeringer i aksjer og fond på en egen aksjesparekonto som tilbys av bankene.

Hvis du vil investere mer i aksjefond, kan du via banken velge mellom flere hundre ulike fond. Mange av disse er såkalte tredjepartsfond som banken har avtale med.

Hvilke selskaper disse fondene i sin tur investerer i for kunden, legger imidlertid ikke alltid banken seg opp i.

Bankene fører strenge etiske retningslinjer for sine øvrige finansprodukter.

Men ikke alle opplyser om at mange av fondene som tilbys ikke tilfredsstiller disse kravene.

Det kan forlede kundene til å tro at fondene de investerer i holder samme etiske standard som banken ellers setter, mener Framtiden i våre hender.

– Jeg kan forstå hvis noen bankkunder føler seg ført bak lyset her. Det hadde nok jeg gjort, sier leder Anja Bakken Riise til E24.

– Vi må som kunde kunne forvente at banken informerer oss dersom de etiske standardene deres ikke gjelder for et spesifikt produkt, fortsetter hun.

Framtiden i våre hender mener at bankene bør ta ansvar og slutte å tilby problematiske fond i utgangspunktet. Flere av bankene som får kritikk kjenner seg ikke igjen i fremstillingen, og mener de gjør det beste ut av situasjonen gitt aksjesparekontoens struktur.

Les også

Bankrefs mot Siv Jensens nye forbrukslånskrav

Legger Oljefondets krav til grunn

Organisasjonen har gjennomført en undersøkelse av fond hos ni ulike norske banker.

56 av totalt 83 undersøkte fond hos sju av de ni bankene viste seg å være investert i problematiske selskaper, ifølge rapporten organisasjonen har utarbeidet.

Legger man Oljefondets regler til grunn, er de da «svartelistet».

Oljefondets etiske retningslinjer fungerer ofte som en minimumsstandard også for bankenes investeringer og finansielle produkter.

I selskapene som Framtiden i våre hender har identifisert i fondene er det funnet brudd på syv av de åtte kriteriene Oljefondet har satt for eksklusjon.

Det betyr at fondene er investert i selskaper som driver med atomvåpen, kull, klasevåpen og tobakk - eller de er avslørt for miljøskade, korrupsjon eller menneskerettighetsbrudd.

Bankene som er undersøkt er Danske Bank, DNB, Gjensidige, Nordea, Sbanken, Sparebank1 SR-Bank, Sparebank1 SMN, Sparebank1 Nord-Norge og Sparebank1 Østlandet.

Av disse er det kun hos Sparebank1 Østlandet og Sparebank1 SR det ikke er funnet fond som investerer i selskaper som bryter med Oljefondets retningslinjer.

Sparebank1 SMN og Sparebank1 Nord-Norge har imidlertid ettergått funnene i rapporten og sier til E24 at det må ha skjedd en feil, ettersom de ikke tilbyr det ene fondet de fikk treff på i Framtidens undersøkelse.

Les også

Paypal lanserer vennebetaling i Norge – lar deg overføre over landegrensene

Etisk merking av fond

DNB, Sbanken og Gjensidige har et system som gjør kunden oppmerksom på at enkelte fond bryter med bankens egne retningslinjer.

– Det er naturligvis bedre enn å ikke merke fondene, men det er ikke på langt nær nok, mener Bakken Riise.

– Bankene bør ta ansvar og stille krav. De må ikke tilby salg av produkter de ikke selv kan stå inn for, sier hun, og påpeker at bankene får provisjon når kundene kjøper tredjepartsfond gjennom dem.

– Snakk om store beløp

Aksjesparekonto ble gjort tilgjengelig for norske sparere i september 2017. Ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF) var det ved nyttår i år opprettet 416.000 aksjesparekontoer i Norge.

Samlet har nordmenn aksjefond til en verdi av omtrent 140 milliarder kroner som kan overføres til aksjesparekonto.

Ved nyttår var aksjefond verdt 72,7 milliarder kroner blitt flyttet inn i ordningen.

Hvor mye av norske spareres penger som er investert i fondene med verstingselskapene, er uvisst. Men det er naturlig å anta at det er en betydelig andel, mener Framtiden i våre hender.

– Det er snakk om store beløp som nå forvaltes uten klare etiske standarder. Det er ikke holdbart. Bankene bør rydde opp, slår Bakken Riise fast.

Les også

Bettingselskaper vifter vekk Lotteritilsynet og fortsetter som før

DNB: – Kan ikke å nekte kundene

DNB har siden aksjesparekontoene ble tilgjengelige for kunder operert med etisk merking av fond. De mener at ordningen må være slik den er nå, gitt formålet med aksjesparekonto i det hele tatt.

– Aksjesparekonto er som fondenes Finn.no, og vi kan ikke nekte kunder å ta med seg fond de har fra tidligere, selv om det bryter med våre retningslinjer. Men vi legger vekt på å gi kunden informasjon om hvordan de ulike fondene svarer til våre egne retningslinjer, sier direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk i banken, Kaj-Martin Georgsen, til E24.

Han mener også at DNB kan spille på sin forbrukermakt ved løsningen de har nå.

– Når kundene har med seg fond til aksjesparekontoen som blir merket som uetiske, kan vi kontakte fondsleverandøren og påpeke dette. De vet det ikke alltid, og ønsker også ofte å være ansvarlige. Vi har eksempler på at fondene har endret sin investeringsprofil som konsekvens av dette, sier Georgsen.

Framtiden i våre hender ønsker at bransjeorganisasjonen VFF utvikler en felles etisk standard for bankenes aksjesparekonto og tilbud og tredjepartsfond. Georgsen opplever ikke at det er en utfordring å ikke ha felles retningslinjer.

– Jeg har litt sans for at det er konkurranse også om å være ansvarlig, og at kundene kan velge de fondsselskapene som vi mener har de beste retningslinjene, sier han.

– Vi tror at kombinasjonen av mer opplyste og bevisste kunder, samt ansvarlige tilbydere, vil gjøre at vi utvikler mer ansvarlige og bærekraftige tilbud fremover, fortsetter Georgsen.

Han mener DNB opplever at kundene ikke bare spør hvordan de kan spare for å unngå verstingselskaper, men også i større grad etterspør spareprodukter som utgjør en positiv forskjell.

Les også

Prisnedgang på bensin og diesel i januar

Sbanken: – Kjenner oss ikke igjen

I utvalget som er gjort for undersøkelsen er det Sbanken som kommer verst ut.

I fond de tilbyr har Framtiden i våre hender funnet selskaper som bryter etiske retningslinjer for miljøskade, atomvåpen, korrupsjon, klasevåpen, menneskerettighetsbrudd, kull og tobakk – hele syv av de åtte kategoriene Oljefondet har lagt til grunn for sine retningslinjer.

Men Sbanken fremholder overfor E24 at bildet er langt mer nyansert.

– Vi kjenner oss ikke igjen i FIVH sitt bilde, sier kommunikasjonsansvarlig Geir Holen til E24.

– I stedet for å stenge ut aktører tror vi på påvirkning gjennom dialog og forbrukermakt, og synliggjøre hva fondene står for. Det har vi lykkes med. 93 prosent av investeringene våre kunder har gjort har de plassert i grønn- eller gulmerkede fond. Andelen øker hver dag, sier Holen.

Videre forteller han at Sbanken er i aktiv dialog med fondene, og ser at stadig flere stiller seg bak bankens retningslinjer som følge av arbeidet de har gjort de siste årene.

– Vi opplever stadig større interesse blant de ikke-merkede og rødmerkede fondene for å komme i dialog med Sbanken om samfunnsansvar, og andel rødmerkede fond går ned. FIVH er hjertelig velkommen til å komme på besøk for å lære mer om hvordan vi jobber med dette området, sier Holen.

Les også

John Fredriksen prøver å selge luksusleilighet på høyfjellet for 25 millioner kroner

Gjensidige

Gjensidige opplyser overfor E24 at også de opererer med etisk merking av sine fond, og dessuten stiller de samme strenge kravene til tredjepartsfond som for alle øvrige aktiviteter i konsernet.

De bruker en internasjonal tredjepart for innhenting av analyser og konklusjoner om brudd på krav.

– Da vi i stor grad tilbyr internasjonale fond fra tredjeparter åpne for allmennheten, ikke bare i Norge, men internasjonalt, så vil det naturligvis kunne finnes selskaper som er på Oljefondets utelukkelsesliste, sier kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen til E24.

– Vi følger løpende opp alle forvaltere som har investeringer som er i brudd med vår egen utelukkelsesliste, fortsetter han.

I undersøkelsen har FIVH funnet fond hos Gjensidige som bryter med retningslinjene for miljøskade, kull, menneskerettigheter og tobakk.

Les også

DNB-megler tilbakeholdt boligrapport: Skjulte utgiftsbombe på 11 millioner

Vil gi kunden valgmuligheter

Hos Nordea har FIVH funnet brudd på normer for atomvåpen, kull, menneskerettigheter og tobakk.

Kommunikasjonssjef i Nordea, Synne Ekrem, sier til E24 at banken har om lag 400 fond som kundene kan velge fra. De tilbyr eksterne fond med formål om å ha et bredt fondstilbud til kunder som vil gjøre ting på egen hånd.

– På eksterne fond har vi ikke like stor mulighet til å sette på filtre. Vi gir rådgivning på våre egne fond og det er disse vi anbefaler våre kunder. Her har vi filtre og høye standarder når det gjelder bærekraft og ESG, sier Ekrem.

Danske Bank på sin side får strykkarakter av FIVH på miljøskade, atomvåpen, kull, menneskerettigheter og tobakk.

Banken opplyser overfor E24 har de har en streng politikk som sørger for at etiske retningslinjer følges, og at også de søker å påvirke selskaper via dialog.

– Skulle det vise seg at Framtiden i våre henders rapport her har identifisert punkter som vårt eget utvalg ikke har plukket opp, er dette selvfølgelig noe vi vil adressere. Vil vi også se på hvordan vi kan kommunisere enda bedre og tydeligere rundt denne tematikken på egne flater, sier pressesjef Øystein Schmidt.

– I dagens marked har man utallige muligheter for å plassere penger. Vi ønsker selvsagt å bidra med rådgivning og hjelp knyttet til investeringsvalg, samtidig som de endelige vurderingene til syvende og sist gjøres av kunden selv, sier Schmidt.

Her kan du lese mer om