Jensens boligpakke får dommen fra Finanstilsynet om én måned

Det er ett år siden regjeringen presenterte tiltakspakken som skulle bremse boligprisveksten. 8. september kommer dommen fra Finanstilsynet.

– Vi har bedt Finanstilsynet å vurdere hvordan boliglånsforskriften har virket. Vi får deres vurderinger i løpet av en måneds tid, sier finansminister Siv Jensen til E24.

Boliglånsforskriften trådte i kraft 15. juli i fjor, og gjelder frem til nyttår.

Forskriften var et resultat av regjeringens tiltakspakke, «Strategi for boligmarkedet», som ble presentert i juni 2015.

Grepene ble tatt for å bremse boligprisveksten og gjeldsveksten i Norge. Finansinstitusjonene i Norge er nemlig bekymret for nordmenns gjeldsnivå, som er blant de høyeste i Europa takket være rekordlav rente og liten beskatning av boligformuen.

Ett år etter tiltakene ble presentert, har norske boliger i snitt blitt 8,8 prosent dyrere.

I hovedstaden har boligprisene steget hele 15,2 prosent, ifølge Eiendom Norge.

Og det er ingen tegn til at markedet vil kjøle seg ned med det første. Boligprisveksten i juli var den sterkeste juli-veksten registrert. Økonomene roper nå varsku om at bobletendeneser kan være i ferd med å ta form.

Torsdag 8. september skal Finanstilsynet levere vurderingen av tiltakene.

– All mulig grunn til å bekymre seg

Som finansminister, har Siv Jensen flere tunge verktøy hun kan ta i bruk for å dempe boligprisveksten.

Jensen sier til E24 at situasjonen følges tett og nøye, men vil ikke røpe hvilke verktøy som er aktuelle å hente fra verktøykassen hvis boligprisveksten blir ubehagelig høy.

– Vi har gjort mye, men det er all mulig grunn til å bekymre seg, sier hun.

– Det er en vanskelig balanse i dette. Det er også sånn at vi ikke må gjøre det umulig å komme seg inn i boligmarkedet. Det er fullt mulig å regulere boligmarkedet så hardt at de som er i markedet trekker stigen opp etter seg. Men vi trenger fleksibilitet i regelverket for at de utenfor kommer seg inn.

– Det er mange ulike hensyn som skal tas, men hovedansvaret ligger fortsatt på å bygge flere boliger. Det er et trøblete og krevende marked å komme seg inn i. Det aller viktigste svaret er å få det i balanse, og da må det bygges, sier Jensen.

– Men det er tiltak som fungerer på lang sikt. Hva vil regjeringen foreta seg på kort sikt?

– Hvis regjeringen vurderer det er et behov, vil vi gjøre det basert på utviklingen i boligmarkedet som følges svært tett, sier Jensen.

Finansministeren vil ikke røpe om hun er mer bekymret for boligmarkedet i år, enn i fjor.

– Jeg er generelt på vakt overfor utviklingen i markedet og følger det svært tett.

– Hvor høy må prisveksten bli før de tyngste tiltakene kommer på banen?

– Nå har vi allerede iverksatt flere tiltak, men dette er en situasjon som vi løpende ser på. Vi følger utviklingen i kapital- og boligmarkedet tett, sier Jensen.

Tiltakene som ble presentert i fjor, besto blant annet av strammere krav til avdragsfrihet og egenkapital. I tillegg ble en rekke tiltak iverksatt for å skape fortgang i boligbyggingen.

På spørsmål om finansministeren angrer for at tyngre skyts ikke ble satt inn, viser hun til at departementet venter på Finanstilsynets vurdering.

– Boligskatt ikke på min dagsorden

Nasjonal boligskatt har også ligget som et mulig tiltak på finansministerens bord.

Ulike former for boligskatt blir ansett som én av de kraftigste virkemidlene politikerne rår over for å dempe boligprisveksten, ved at det blir mindre gunstig å investere i bolig.

En form for nasjonal boligskatt, skatt på fordelen ved å bo i egen bolig, ble avskaffet av regjeringen Bondevik II 1. januar 2005.

Jensen og Frp har i alle år vært soleklar på at å innføre nasjonal boligskatt er uaktuelt.

– Er det fortsatt uaktuelt med nasjonal boligskatt?

– Det ligger ikke på min dagsorden. Nå har Stortinget nettopp behandlet skattereformen, med bred tilslutning.

– Boligskatt vil gjøre det dyrere å eie bolig. Hvis det er behov for nye tiltak, vil regjeringen gjøre det på en egnet måte, sier Jensen.