Finansdepartementet skjerper kredittkortkrav: Vil stanse villedende fakturering

– Kunden skal ikke bli forledet til å bli sittende med gjelden lenger enn de ønsker, sier finansministeren.

GJELDSGREP: Finansminister Siv Jensen (Frp) og regjeringen har sendt forslag om gjeldsregister på høring, og nå også forslag om innstramming av forbrukslånsreglene.

GJELDSGREP: Finansminister Siv Jensen (Frp) og regjeringen har sendt forslag om gjeldsregister på høring, og nå også forslag om innstramming av forbrukslånsreglene.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
Publisert:

Mandag sendte Finansdepartementet et utkast til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld på høring.

– Kredittkort kan i mange tilfeller være praktisk, men kundene skal ikke bli forledet til å bli sittende med gjelden lenger enn de ønsker slik at de pådrar seg store renteutgifter. Jeg ba i september Finanstilsynet om å utarbeide utkast til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding.

Det er utkastet fra Finanstilsynet som nå sendes på høring.

Bøter

Det er retningslinjer som allerede fins som Finanstilsynet og Finansdepartementet nå vil ha inn i en forskrift.

Dette er blant annet regel som sier at alle fakturasystemer skulle vise totalt utestående gjeld i betalingsfeltet.

Les også

60 % av dem som søker om forbrukslån gjør det for å dekke annen gjeld: Frykter gjelds-spiral for unge

Dette gir Finanstilsynet mulighet til å ilegge dagbøter og pålegge retting om reglene ikke blir fulgt.

Annonsørinnhold

Finanstilsynets undersøkelser av hvorvidt foretakene fulgte opp retningslinjene viste i 2014 og 2015 manglende oppfølging. Dette førte til at det ble gjort endringer i retningslinjene, men undersøkelsen i september i år viste også manglende oppfølging hos mange.

Les også

Stort sprik mellom lånekalkulator og hva det faktisk koster: Denne månedsprisen er umulig å oppnå

Henvendelser

De siste syv årene har nordmenns forbruksgjeld omtrent doblet seg til rundt 100 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet. Hos flere av forbruksbankene kan man ta opp flere hundre tusen kroner i lån, uten at det stilles krav om sikkerhet eller informasjon om pengene skal brukes til.

Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet at de i løpet av våren 2016 har fått mange henvendelser fra kunder, som fikk økt kredittrammen på kredittkort og betalingskort med kreditt, uten å ha søkt om det.

Finanstilsynet mener at kunden må ha søkt om endringen om kredittbeløpet blir endret. Dette ble også presisert i retningslinjene foretakene skal leve opp til.

Markedsføring

Tilsynet får også henvendelser som tyder på at for mange kunder får for høy kreditt i forhold til inntekt, betjeningsevne og øvrig kreditt.

– Markedsføringen av forbrukslån og kredittkort er i dag omfattende og er i mange tilfeller «aggressiv». Det er da ekstra viktig at kredittgiver foretar en reell vurdering av kredittverdigheten til den enkelte kunde, står det i høringsnotatet.

Blant instansene som er bedt om tilbakemelding fra departementet er flere høyskoler og universiteter, Oslo Børs, NHO, Økokrim, Finans Norge og Forbrukerrådet.

Høringsfristen er på seks uker.

Du kan lese høringsnotatet her.

Les også

Stadig flere sliter med å betale regninger

Mister oversikt

I forrige uke kom SIFOs rapport «Økonomisk utsatthet i 2016. Den viste at antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer øker for tredje år på rad.

Fire av ti sier at de får betalingsproblemer fordi de har mistet oversikten over økonomien.

– Det som gjør oss mest utsatt nå, er helt klart forbrukslånene, som ligger på toppen av andre lån. Per første kvartal hadde private husholdninger 90 milliarder kroner i forbrukslån, på toppen av 3.500 milliarder i gjeld, primært boliglån. Disse tallene har aldri vært så høye før, forklarte forsker Christian Poppe.

I forrige uke fortalte finansministeren at hun vil vurdere alle forslag til forbrukslån-grep som kommer inn.

Av innspill som allerede ligger på bordet er det blant annet en utredning regjeringen har bestilt fra den danske juristen Tanja Jørgensen.

Den konkluderer med at direkte markedsføring av forbrukslån kan forbys, og at det også kan forbys å markedsføre forbrukslån som oppfordrer til «uansvarlig låneopptak».

Andre forslag som regjeringen har fått på bordet går ut på å sette et rentetak eller kreve at bankene betaler en høyere premie for innskuddsgarantien i Bankenes sikringsfond.

Les også

Gjensidige Bank ga forbrukslån til bruk som egenkapital – nå snur de

Les også

Nå får du penger for å ta opp kredittkortgjeld

Les også

Flere bruker kredittkort til hverdagshandling

Annonsørinnhold