Jippi - vi blir rekordrike!

Det norske folk står foran tidenes pengefest. Og spesielt landets kvinner kan fryde seg.

FERIEDRØM: De fleste nordmenn velger å bruke mesteparten av ferie- og skattepengene på reiser. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com
Publisert:

I gjennomsnitt vil norske lønnsmottagere få 44 tusenlapper inn på kontoen i disse dager, i feriepenger.
Beregninger gjort av Dine Penger/VG, basert på lønnsstatistikk fra SSB og Skatteetaten, viser at norske lønnsmottagere samlet vil få 119.905.000.000 kroner i feriepenger i år; 44.000 kroner pr. lønnsmottager.

LES OGSÅ:

- Skal betale ferien

I dette regnestykket er alle lønnsmottagere regnet inn, også deltidsarbeidere, slik at antallet tusenlapper er høyere enn 44 for folk som jobber heltid.
Feriepengeutbetalingen øker fra 115 milliarder i fjor, til rekordhøye 120 milliarder i år: 4,1 prosent.

Les:

Så mye feriepenger skal du ha

Så kommer skattepengene i tillegg: De vel to millionene som får tilbake skattepenger, kan forvente å motta 26 milliarder kroner (vel 10.000 kroner hver), mot 25 milliarder i fjor.
De som får restskatt, kan forvente å måtte innbetale seks milliarder kroner, ifølge Dine Penger.

Brukes på ferie

Og ifølge en meningsmåling InFact gjorde for VG onsdag kveld, opplever vi det som frydefullt å få fylt opp kontoen. Vi spurte folk litt uhøytidelig om hvor tilfredsstillende det er å få en større sum inn på kontoen, slik de fleste nå gjør.
47 prosent sier de opplever svært stor tilfredsstillelse når mye penger ramler inn på kontoen. Og det er kvinnene som jubler høyest når de ringer kontofonen: 52 prosent av kvinnene og 42 prosent av mennene sier de opplever stor tilfredsstillelse av å få hånd om masse penger.
Samme måling viser at de fleste vil bruke pengeflommen til ferie: 36,9 prosent, mens sparing (17,2 prosent) og nedbetaling av gjeld (13,4) følger på de neste plassene.
Kvinnene er veldig lystne på å bruke ekstrapengene på ferie: 41,9 prosent av kvinnene oppgir at de bruker mest av skatte- og feriepengene på ferie, mens bare 31,3 prosent av mennene gjør det.

Og rikere skal vi bli - håper vi

Nordmenn flest opplever at tidene er gode. Det er dobbelt så mange har fått bedre råd det siste året, sammenlignet med dem som mener økonomien er forverret:
39,5 prosent har fått bedre råd siste året, mens 21,6 prosent mener å ha fått dårligere råd, ifølge InFact.
Og selv om vi har det godt i år, tror folk på enda bedre tider:
36,9 prosent sier de tror egen økonomisk utvikling vil forbedre seg i tiden fremover, mens bare 9,3 prosent tror den vil bli forverret.
De unge mellom 18 og 24 år er superoptimister: 59 prosent tror på forbedring av egen økonomi.
Og i år skal det virkelig ferieres. Ifølge Infact-målingen er det flere nordmenn som skal feriere i utlandet i år, enn her hjemme.
Og hver tiende legger ferien lenger av gårde enn Europa.

Ikke alle deler pengegleden:

72,1 prosent sier de skal motta ferie- eller skattepenger, men det er 27,9 prosent som oppgir at de ikke får oppleve den gleden.

Tips i pengeflommen

:

1. Kvitt deg med staten:

Den verste kreditoren er uten tvil staten. Er du for sen med å betale regningene, løper gebyrer fortere enn svint. Kunder hos Lånekassen mottar et purregebyr på 280 kroner ved for sen betaling

2. Prioriter hjemmet:

Mangler du penger til å dekke husleie/boliglån, må du umiddelbart ta affære. De aller fleste bankene er behjelpelig med en utsettelse av lånet, eventuelt en kort periode med avdragsfrihet.

3.

Kvitt deg med kredittkortgjeld, forbrukslån og lån med pant i bil.

4.

Spar opp en buffer på to månedslønner. Sett denne på en høyrentekonto.

5.

Prioriter nedbetaling av boliglånet inntil det er på et komfortabelt nivå.

Når disse punktene er oppfylt kan du begynne å spare langsiktig:

Vil ta risiko:

Nå kan du starte månedlig sparing i aksjefond.

Vil ikke ta risiko:

Betal ned boliglånet. Hvis du er gjeldfri kan du spare i pengemarkedsfond eller sett pengene på høyrentekonto.
Har du en trygg jobb og moderat gjeld, kan du bruke penger.
- Når renten er så lav som nå, har de med trygge jobber frihet til å prioritere gode kjøp fremfor å forsere nedbetaling av gjeld eller å starte langsiktig sparing, sier redaksjonssjef Geir Ormseth i Dine Penger.
Finanskrisen har ført til sviktende omsetning i en del bransjer, og det fører til et press på prisene på en del varer og tjenester.
- Nå er tiden inne for å gjøre gode kjøp. I mange bransjer er det dessuten mulig å få gode rabatter, for eksempel hos håndverkere, hvis du skal pusse opp, sier Ormseth.

Publisert:

Her kan du lese mer om