Mener nye bankregler rammer sårbare grupper

Bankkunder må legitimere seg for å få beholde sine kontoer. For mennesker uten tilgang på «godkjent legitimasjon» er det begrensede muligheter. Nordea sier imidlertid at de aksepterer andre former for legitimasjon i enkelte tilfeller.

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal er redd for konsekvensene den nye loven får.

Heiko Junge / NTB scanpix
Publisert:

Nye hvitvaskingsregler krever at kunder hos banker må legitimere seg med enten pass eller førerkort. For mennesker med en trøblete fortid som ikke har noen av legitimasjonsformene tilgjengelig, er det få alternativer.

– Bankene har varslet om stenging av kontoer som følge av de nye hvitvaskingsreglene. Så vidt jeg forstår har de begynt å iverksette dette for kontoinnehavere som ikke kan legitimere seg, sier Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

– Det som nå skjer, skjer med utsatte mennesker som jobber med å opprettholde en hverdagsfunksjon. De føler seg nå mer utstøtt enn det de opplever nødvendig. Det rammer urettferdig en sårbar gruppe mennesker, legger hun til.

Hvambsal mener dette er et problem, for dersom man ikke har førerkort eller pass, så vil man ikke ha gyldig legitimasjon som aksepteres i denne banksammenhengen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Sykelønnsreformen som aldri kom

Får ikke utbetalt stønad

– Vi har klienter som får trygd og ytelser rett på konto fra Nav, når de ikke får legitimert seg setter det en stopper for ytelsene, sier Nina Walthinsen i Gatejuristen.

Hun mener de nye reglene vil få konsekvenser man ikke har tatt høyde for.

– Man har faktisk ikke rettskrav på pass. Politiet sier at det ikke er deres oppgave å sørge for legitimering, og at passet ikke er til for å legitimere seg, men er et reisedokument. Det vil faktisk si at mange av våre klienter ikke har muligheten til å skaffe seg disse måtene å legitimere seg på, med de konsekvensene det får.

– Vi har enda ikke sett konsekvensen av dette. Det rammer også andre enn rusavhengige. Det er midt i juletider, og mange vet ikke engang at dette skjer.

Les på E24+ (for abonnenter)

Boliggrepet som kunne gitt Siv Jensen milliarder til å senke skattene

Bankene kan utarbeide egne regler og rutiner

– Hvitvaskingsloven pålegger banker og andre underlagt regelverket å innhente informasjon om kundene og deres bruk av produkter og tjenester, sier Anders Schiøtz Worren i seksjon for antihvitvasking og betalingsforetak i Finanstilsynet til E24.

Han forteller videre at formålet er at det finansielle systemet ikke skal benyttes til hvitvasking eller terrorfinansiering.

– Bankene kan imidlertid ut ifra egne risikovurderinger og forretningsmessige forhold utarbeide egne regler og rutiner for sikker kundekontroll som innebærer strengere krav enn det som nevnes over.

Worren legger til at kravene følger av hvitvaskingsloven som er fastsatt av Stortinget, og at Finanstilsynet følger opp foretakenes etterlevelse.

Finansiell inkludering

Av Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven punkt 4.3.1.8 fremkommer det at rapporteringspliktige som er finansforetak har ansvar for å legge til rette for finansiell inkludering. Disse foretakene har også kontraheringsplikt etter finansregelverket, særskilt for å tilby grunnleggende banktjenester og forsikringsprodukter.

Med grunnleggende banktjenester menes konto, betalingskort uten bilde (debetkort) og tilgang til nettbank. Banktjenestene kan underlegges bruks- og beløpsbegrensninger for å redusere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering.

– Finnes unntak

Kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea sier at det finnes unntak for enkelte kunder med utfordringer.

– Det finnes unntaksbestemmelser når det gjelder legitimering som vi vurderer i konkrete saker.

Han forteller at i de situasjonene der de ser at det er ekstra belastende for kunden å fremskaffe gyldig legitimasjon, så forsøker de sammen med den enkelte kunde å finne smidige løsninger.

– I slike tilfeller kan andre dokumenter aksepteres som legitimasjon.

Han sier videre at de kontakter alle kunder som ikke har registrert gyldig legitimasjon, og at det ikke alltid er lett å komme i kontakt.

– Vi forsøker å benytte ulike kanaler for å sørge for at det er kjent dersom vi har behov for legitimasjon fra kunder. Vi er opptatt av å legge til rette for finansiell inkludering, men ser at det er utfordringer for flere grupper.

Steffensen legger til at de ser utfordringene for flere grupper, eksempelvis i forbindelse med alder og sykdom.

– Dette er noe vi gjør for å oppfylle våre forpliktelser etter hvitvaskingsregelverket, slik det er utdypet i veilederen.

Les også

Bank anklages for 23 millioner brudd på hvitvaskingsloven

«Må følge reglene»

– DNB har ikke hatt samme utfordring som de andre bankene når det kommer til legitimering, fordi vi har hatt gode rutiner når vi har fått nye kunder, og hentet inn informasjonen da. Samtidig hadde vi et prosjekt i 2017 der vi gjennomgikk kundeporteføljen og oppdaterte kundeinformasjon, sier Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB.

Han legger videre til at bankene må forholde seg til regelverket, og at DNB ikke har opplevd noen problemer med det.

– Vi må følge regelverket og Finanstilsynets retningslinjer, som viser godkjente identifikasjonsformer. For å opprette konto må man ha gyldig legitimasjon. Du kommer ikke så langt i bankverden fremover uten gyldig legitimasjon.

Les også

Skrekktall: Tusener av nordmenn har minst 20 forbrukslån

– Ikke konsekvensutredet ordentlig

– Det finnes flere mennesker som vi møter, som ikke har denne formen for legitimasjon. Det kan skyldes flere grunner; den ene er at man ikke har førerkort, eller ikke har anledning til å få det. Den andre er at man for eksempel ikke har pass fordi man har mistet det gjentatte ganger, og ikke har rett til å få et fornyet pass på nåværende tidspunkt, sier Hvambsal.

– Finnes det ingen andre muligheter for disse å legitimere seg?

– Nei, så lenge vi ikke har et annet type ID-kort så er vår forståelse at dette ikke er konsekvensutredet ordentlig. Dette rammer nå mennesker som lever utenfor pass- og sertifikatnormalen.

Hun forteller videre at dette ble meldt inn til Kirkens Bymisjon først fra dem som driver med rettighetsarbeid og jurister i gatenære tiltak (Kirkens Bymisjons Gatejuristen), men nå meldes det inn fra organisasjonens virksomheter over hele landet.

– Vår innstilling til dette nye regimet er at man må ta hensyn til at det finnes mennesker i Norge uten legitimasjon, og at de må sikres muligheten til å få ha en bankkonto.