Økonomi-nestor frykter boligboble – dette mener han myndighetene bør gjøre

Professor Knut Anton Mork mener myndighetene bør gjøre det dyrere for bankene å gi privatkunder lån.

Tirsdag forrige uke hadde professor II ved NTNU og makroøkonom i Carn Capital, Knut Anton Mork, en oppsiktsvekkende kronikk på trykk i Dagens Næringsliv (bak betalingsmur).

Mork har aldri tidligere uttalt at boligmarkedet viser bobletendenser. Nå har Mork skiftet mening, «i alle fall om Østlandet».

Han mener prisforventningene i boligmarkedet er overdrevne, og begrunner dette blant annet ved å vise til spriket i prisutvikling mellom kjøp og leie.

Også Norges Bank, Finanstilsynet og finansminister Siv Jensen har uttrykt bekymring for boligprisoppgangen fordi risikoen for finansielle ubalanser øker.

Finanstilsynet ga i fjor råd til finansminister Siv Jensen for å stagge boligprisveksten, og Jensen strammet boliglånsforskriften som del av departementets mye omtalte «boligpakke».

- Banker er kreative nok til å omgå regler

I mellomtiden har boligprisene i Norges heteste boligmarked i Oslo steget 16,3 prosent på årsbasis, mens boligprisene på landbasis er opp 9,1 prosent, ifølge Eiendom Norge. Parallelt med boligprisoppgangen, vokser Ola Nordmanns gjeld til nye rekordhøye nivåer.

8. september kom evalueringen av tiltakene fra Finanstilsynet, og det ble i tillegg foreslått nye tiltak. Mork er skeptisk til medisinen Finanstilsynet foreskriver.

– De gikk blant annet ut på krav om egenkapital hos kjøper, om evne til å tåle renteoppgang, og krav om amortisering (nedbetaling av hovedstolen). Imidlertid har de samme reglene åpnet for at bankene kunne avvike fra bestemmelsene i en del tilfeller, sier han til E24.

– Finanstilsynet anbefaler nå at disse mulighetene for avvik avskaffes. Jeg er skeptisk til dette forslaget. Når bankene har benyttet seg til mulighetene for avvik, må det ha vært fordi dette har lønt seg for bankene. Finanstilsynets forslag går derfor ut på å forby forretninger som bankene finner lønnsomme, mener Mork.

– Jeg er redd for at slike forbud vil lykkes dårlig fordi bankene og deres kunder er kreative nok til å finne måter å omgå reglene på når de finner dette lønnsomt.

Morks medisin

Mork vil heller anbefale myndighetene å heve minimumskravet for risikovekting av lån til privatpersoner. Det betyr at bankene må binde opp mer kapital i buffer for hver krone banken låner ut.

– Det vil gjøre slike lån dyrere og derfor mindre lønnsomme for bankene. Dessuten, og vel så viktig, vil økt egenkapitaldekning gjøre bankene mer solide, slik at de bedre kan klare seg gjennom en eventuell krise som kunne oppstå i tilfelle boblesprekk. Jeg er skeptisk til myndighetenes muligheter til å hindre bobledannelser og er derfor mer opptatt av å sørge for at finanssystemet kan tåle en eventuell sprekk, argumenterer Mork.

– En ulempe ved økt risikovekting er at et slikt pålegg ifølge EØS-avtalen ikke kan gjelde norske filialer av utenlandske banker. Jeg mener likevel dette vil være et bedre tiltak enn det Finanstilsynet nå anbefaler.

Finanstilsynet ønsker ikke å kommentere Morks uttalelser.

Banktopp: – Vil ha null effekt

Administrerende direktør i BN Bank, Gunnar Hovland, har tidligere omfavnet Finanstilsynets forslag til innstramming i boliglånsreglene, men mener ulempen ved Morks anbefaling er for stor til at tiltaket bør gjennomføres.

– Dette ble gjort for cirka to år siden. Det som skjer når vi hever risikovektene for boliglån for norske banker, er at de utenlandske bankene, som Handelsbanken og Danske Bank, fortsetter med samme utlånspraksis. Et slik tiltak har ingen effekt annet enn at utenlandske banker med filial i Norge får en konkurransefordel, sier han til E24.

– Norske banker får en konkurranseulempe, mens utenlandske banker kan forsyne seg av det norske markedet. Det vil ha liten effekt på boligprisene med mindre det gjelder alle banker. Effekten av et slikt tiltak er betinget av at det skjer på europeisk nivå og gjelder alle banker i Norge, sier Hovland.