Slik kan amerikansk renteheving ramme 303.000 nordmenn

USA har ikke vært nærmere renteheving på nærmere ti år. Nordmenn som eier obligasjoner eller rentefond har lite å juble for, ifølge investeringsøkonom Karl Oscar Strøm.

STOR HANDLELYST: Handleviljen er tilbake i det amerikanske forbrukermarkedet, og sterke tall fra handelsstanden og arbeidsmarkedet peker i retning av en stadig sterkere økonomi og renteheving på sikt.

Kevin Hagen
Publisert:,

For noen uker siden lettet Den amerikanske sentralbanken på sløret og avslørte hvorfor de på ny valgte å la styringsrenten ligge i intervallet 0-0,25 prosent.

«Mellom rentemøtet i sommer og frem til september steg bekymringene rundt global økonomisk vekst, og turbulensene i finansmarkedene første til større usikkerhet blant investorene. Dette senket muligheten for renteøkning i september noe», skriver sentralbanken i rapporten fra rentemøtet.

Samtidig har ikke USA vært nærmere en renteheving på nærmere ti år.

Flertallet av medlemmene i sentralbankens rentekomité mener at det vil være passende med en gradvis heving av rentene i USA i de nærmeste årene. Den amerikanske sentralbanken Janet Yellen gikk selv ut i september og varslet en renteheving i løpet av året.

– Ikke godt nytt

Det kan ramme norske småsparere, mener investeringsøkonom Karl Oscar Strøm i Nordnet.

– Dette er ikke godt nytt for dem som eier obligasjoner eller rentefond. På grunn av nesten vedvarende fallende renter de siste 30 årene, har obligasjonseiere hatt ekstraordinær god avkastning i lang tid. Dette har ført til at mye penger har funnet veien til denne aktivaklassen, skriver Strøm i en kommentar.

Saken fortsetter under bildet

SENTRALBANKSJEFER: Janet Yellen overtok som sentralbanksjef i Federal Reserve i 2014 etter Ben Bernanke i bakgrunnen. Deres føringer for pengepolitikken påvirker nordmenns lommebøker.

Alex Wong

Og legger til:

– Nå er renten nær null og vil ikke falle veldig mye mer. Med stigende renter vil mange oppleve at obligasjonskursene vil falle, og det kan være overraskende for enkelte.

SJEFØKONOM: Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi.

Elisabeth Tønnesen

– Kommer helt an på

Men sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi påpeker at det er stor forskjell på norske fond. Han mener det blir feil å skjære alle over én kam:

Skagenfondene har for eksempel et fond som har 30 prosent av sin portefølje i amerikanske statsobligasjoner, sier Krohn til E24.

– Men hvor utsatt rente- og obligasjonsfond er, avhengher helt av hvilke veddemål forvalteren tar. Selv innenfor obligasjonsfond er det stor variasjon. Det blir for enkelt å konkludere med at renteøkning er negativt for fondssparere, fortsetter sjeføkonomen.

Det spekuleres i at den første renteøkningen vil komme når rentekomitéen igjen møtes enten i oktober eller desember. Styringsrenten har ikke blitt satt opp siden Ben Bernanke var landets sentralbanksjef og kalenderen viste 2006.

Les også

Derfor satte ikke USA opp renten

Investeringer i milliardklassen

Norske personkunder hadde ved inngangen til september plassert 32,1 milliarder kroner i ulike rentefond, ifølge statistikk fra Verdipapirfondenes forening. De fordelte seg på 10,9 milliarder kroner av disse var i pengemarkedsfond og 21,2 milliarder kroner var i obligasjonsfond.
I tillegg eier vi kombinasjonsfond for 34,7 milliarder kroner, hvor deler av fondene er investert i ulike obligasjoner og rentefond. Antall kundeforhold i rentefond og kombinasjonsfond er per i dag på henholdsvis 133.000 og 170.000.

En renteøkning fra Federal Reserve vil dermed sette sine spor i pengeplasseringene til 303.000 nordmenn.

Les også

Yellen varsler renteheving i løpet av året

Saken fortsetter under bildet

Investeringsøkonom i Nordnet Karl Oscar Strøm

Nordnet

– Pengetrykkingen virket

– Når verdens største økonomi, USA, nå snart hever styringsrenten, vil det være et tydelig signal på at den globale unntakstilstanden er i ferd med å ta slutt. En renteøkning kommer nemlig som et resultat av at landets økonomi går bedre, målt i blant annet innenlands vekst, sysselsetting og prisvekst, skriver Strøm videre.

Les også

Yellen varsler renteheving i løpet av året

Sentralbanken utførte kjøp av bolig- og statsobligasjoner i stort monn frem til utgangen av 2013. Disse kjøpene heter på fagspråket kvantitative lettelser («trykking av penger»). Den europeiske sentralbanken har gjort og gjør det samme.
– For USA sin del, så kan det se ut som den enorme pengetrykkingen de avsluttet for et par år siden har fungert etter hensikten. Arbeidsledigheten i USA er mer enn halvert fra toppen, til om lag fem prosent i dag. Nå kan det se ut som det kun er en prisvekst på under to prosent og litt internasjonal uro i finansmarkedene som har hindret sentralbanksjef Janet Yellen å sette opp styringsrenten allerede, legger Strøm til.
– En renteøkning i USA vil være første steg mot mer normale rentenivåer i resten av verden også, noe som er opplagt høyere enn i dag, avslutter Nordnets investeringsøkonom.



Les også

I denne gaten finner du Norges dyreste eiendom til salgs nå

Les også

Dette er familien som tapte 74 milliarder kroner på én dag

Les også

Ett av fire boligkjøp ender i krangel: – Må gjøre radikale lovendringer

Her kan du lese mer om