Boligprisene går opp: Så lite får du for en full BSU-konto i Oslo

Du kan få en garasje, men kun 3 boliger er lagt ut til en pris til under millionen. Det er hva hovedstaden har å tilby
unge som har fylt opp BSU-kontoen.

Smalhans. En full BSU-konto gir 150.000 kroner til boligkjøpet, sett bort fra rentene. Med dagens krav til egenkapital, har man råd til en bolig til 1 million kroner.

Det holder ikke til stort mer enn en garasje i dagens boligmarked.

Et søk på FINN viser at det per dags dato er kun tre boliger: en på Romsås, en på Lamberseter og en på Torshov som har en prislapp på under en million - før budrunden er i gang.

– Hvis man har 1 million kroner og ønsker seg selveierleilighet, da tenker jeg man kan anse Oslo-markedet som stengt, sier Tormod Boldvik som er leder av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

LES OGSÅ:– Regjeringen presser nyutdannede ut av boligmarkedet

Må følge med i timen. Han mener politikerne burde følge litt mer med i timen:

– De som legger disse rammene, har kanskje ikke helt fullt med på utviklingen i boligmarkedet. Mens maksimalt BSU-beløp har hatt en marginal utvikling gjennom mange år, har boligprisene økt jevnt og trutt, sier Boldvik.

Han sier at politikerne burde sørge for at de politiske virkemidler samstemmer med «terrenget»:

– Når boligmarkedet utvikler seg, må virkemidlene utvikles i forhold til det, mener Boldvik.

LES OGSÅ: Boligprisene kraftig opp

Lite å velge mellom. Heller ikke i Bergen, Trondheim eller Stavanger er det flust av boliger som er innenfor rekkevidden til en ungdom som har fylt opp BSU-kontoen.

I Stavanger var det null boliger, i Bergen fem og i Trondheim fire boliger tilgjengelig den 11. september 2012, da Dine Penger søkte etter en bolig (inkludert fellesgjeld) til under en million kroner.

LES OGSÅ: Brennhett i sentrum – lunkent i utkanten

Markedet løpt fra ordning. Boligekspert Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret mener beløpsgrensen på BSU burde vært hevet.

– Her har markedet løpt fra ordningen. Slik det er nå er det veldig urealistisk i forhold til de boligprisene som er gjeldende, sier Bjørn-Erik Øye.

Han påpeker at det er en liten sammenheng mellom Regjeringens tiltak i boligmarkedet:

– Når man skjerper kra til egenkapital uten og samtidig gjøre noe med BSU-ordningen, blir hele systemet ubalansert, sier Øye.
Regjeringen offentliggjorde igår at de vil satse mer på startlån - og økte rammene til Husbanken med fem milliarder kroner til 20 milliarder.

– De som sparer egne penger, burde vært belønnet. Når Regjeringen velger å satse på startlån, blir du ikke lenger belønnet for å spare, mener Øye.

LES OGSÅ: Ny nettside skal hjelpe unge til boligkjøpet

Aldri intensjon. Ifølge statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet, har det aldri vært intensjonen at en BSU-konto skulle være tilstrekkelig til å finansiere et boligkjøp.

– Ordningen med BSU er ment som en oppmuntring til å spare, men det har aldri vært intensjonen at sparebeløpet i seg selv skal være nok til å komme inn i boligmarkedet, sier Schjerva.

Etter at Finanstilsynet økte egenkapitalkravet fra 10 til 15 prosent, falt maksimalprisen på bolig man kan skaffe seg med midler fra en full BSU-konto fra 1,5 millioner kroner til 1 million kroner.

Kan ikke løse unges utfordringer.– Vil det ikke være naturlig å se på BSU-ordningen etter at man har strammet såpass inn på unges lånemuligheter?

– BSU-ordningen kan ikke løse boligutfordringer for unge i dag. Når vi som myndigheter skal vurdere virkemidler, må vi se på alle virkemidlene vi har. Å doble sparebeløpet, koster fort en halv millard kroner. Det må vi vurdere opp mot andre boligpolitiske tiltak som er mer målrettede, sier Schjerva.

Han legger til at Regjeringen økte sparebeløpet med 50 prosent for tre år siden, etter at beløpet har vært ujustert i 12 år.

Statssekretæren har imidlertid begrenset tro på at BSU-ordningen får unge til å spare mer:

– All økonomisk teori viser at skattefavoriserende tiltak som BSU, fungerer begrenset som et insentiv. Det øker ikke den totale sparingen, det bare flytter den, sier Schjerva.