Dette betyr statsbudsjettet for deg
Se hvilke forslag og endringer i statsbudsjettet som har betydning for din lommebok.
Siste budsjett. Statsbudsjettet Sigbjørn Johnsen la frem mandag var av tradisjonelt merke. Men noen endringer vil nok de blå-blå anse for snubletråder.
Lønnsvekstendringer. Regjeringen legger opp til en lønnsvekst på 3,5 prosent. De fleste fradrag og skattesatser endres i tråd med denne lønnsveksten.
Det betyr at hvis du får lønnsøkning på linje med lønnsveksten, vil skattetrykket ditt være omtrent som tidligere.
Dette er i tråd med tidligere budsjetter Stoltenberg-regjeringen har lagt frem. Av større endringer er fjerningen av skatteklasse 2, endringene i arveavgiften og endringen i boligskatten.
Hva blir skatten din?Regn ut skatten for 2014 med Dine Pengers kalkulator
Legger grunnlaget. Og dette budsjettet vil legge grunnlaget for din privatøkonomi i 2014. For selv om regjeringen går av denne uken, og en ny blå-blå regjering kommer, er det begrenset hva den nye regjeringen kan gjøre av store endringer.
For eksempel: Kristin Halvorsen «flyttet på» 8,1 milliarder da hun for åtte år siden overtok som finansminister i Stoltenberg I-regjeringen.
Lønnsvekst på 3,5 prosent. Regjeringen legger opp til en lønnsvekst på 3,5 prosent. De fleste fradrag og skattesatser endres i tråd med denne lønnsveksten.
Det betyr at hvis du får lønnsøkning på linje med lønnsveksten, vil skattetrykket ditt være omtrent som tidligere.
Dette er de viktigste forslagene i statsbudsjettet for din privatøkonomi
Under er en gjennomgang av statsbudsjettets viktigste punkter for din lommebok i 2014. Vi har også tatt inn hvordan den nye blå-blå-regjeringen har omtalt de ulike punkter i sin regjeringserklæring.
Les mer:Slik blir din økonomiske hverdag med Erna og Siv
Skattene
Toppskatten: Innslagspunktet for toppskatten økes til 527.400 kroner med forventet lønnsvekst.
Toppskatten er i dag på 509.600 kroner
I regjeringserklæringen har Solberg-regjeringen sagt at det «skal lønne seg å jobbe», og de har lovet å sette toppskattegrensen opp. Antagelig mer enn lønnsvekstjusteringene fra Stoltenberg-regjeringen.
Minstefradraget: Minstefradraget økes til 42 prosent. Maksfradraget økes til 84.150 kroner.
Minstefradraget er i dag på 40 prosent, maks 81.300 kroner.
I regjeringserklæringen står det at minstefradraget skal heves, uten at det er konkretisert nærmere.
Personfradraget: Heves til 48.800 kroner fra 47.150 kroner. Dette er i tråd med forventet lønnsvekst. Personfradrag for skatteklasse 2 fjernes, i og med at hele skatteklasse 2 fjernes. Se lenger ned.
Foreldrefradraget holdes uendret. Det vil fortsatt være 25.000 kroner for første barn og 15.000 kroner for flere barn.
Fagforeningsfradraget: Heves fra 3850 kroner til 4100 kroner. Dette er 6,5 prosent og over forventet lønnsvekst på 3,5 prosent.
Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner: Holdes uendret på 12.000 kroner.
Dette fradraget har de blå-blå lovet å heve.
Reisefradraget for kjøring mellom hjem og arbeid holdes uendret. Dermed vil du fortsatt kunne få 1,50 kr pr km, men først når du har passert 13.950 kroner i året i reiseutgifter hjem-arbeid. I praksis må du fortsatt bo 20 km fra jobben for å kunne få dette fradraget.
Fjerner skatteklasse 2
Regjeringen Stoltenberg foreslår å fjerne hele skatteklasse 2. Dette betyr blant annet at det ekstra personfradraget og det ekstra Finnmarksfradraget fjernes.
Dette vil gi opptil 13.200 kroner mer i skatt for de som får full effekt av tiltaket.
For skatteåret 2011 gjelder det 141.000 ektepar.
Endrer mobilskatten
Regjeringen Stoltenberg legger også frem forslag til å endre mobilbeskatningen. For de som får skattefri mobil eller bredbånd fra arbeidsgiver, vil de første 1000 kronene være skattefrie, deretter blir det skattepliktig 4400 kroner. Overskytende er igjen skattefritt.
Dette betyr at det er samme skatt om man får en tjeneste betalt av arbeidsgiver (f. eks mobiltelefon) eller flere tjenester (for eksempel mobil og bredbånd). I dag er det to ulike satser.
I tillegg droppes skatteplikt for SMS-avstemninger etc.
Regjeringen Solberg har lovet å vurdere frynsegodereglene, så her kommer Sigbjørn Johnsen og co i forkjøpet.
Endrer boligbeskatningen
Regjeringen foreslår å endre reglene om botid i gevinstbeskatningen av bolig. Skattefri (ikke fradragsberettiget) andel av gevinst (tap) settes lik forholdet mellom tiden eieren har bodd i boligen og tiden eieren har eid boligen.
For eksempel: Dersom skattyter har eid boligen i seks år og brukt boligen som egen bolig i tre år, blir halve gevinsten skattefri. Eiertid utover de siste 20 årene før realisasjon regnes ikke med.
Bolig som skattyter har brukt som egen bolig i hele eiertiden, eller de siste 20 årene, vil fortsatt skjermes fullt ut fra gevinstbeskatning. Med endringene vil botidsreglene fungere langt mer i tråd med intensjonen, og en vil begrense mulighetene til å unngå eller unndra skatt ved salg av ekstra boliger.
Les mer:Vil skattlegge rene utleieboliger tøffere
Arveavgiften:
Fribeløpet i arveavgiften økes som lekkasjene fortalte fra 470.000 kroner i dag til 1 million kroner.
Av overskytende skal det betales 10 prosent arveavgift til familien, og 15 prosen utenfor familien.
Les mer:Slik reduseres arveavgiften reduseres
Regjeringen Solberg har sagt de vil fjerne arveavgiften. Om de klarer å gjøre dette i inneværende budsjett er usikkert.
Formuesskatten
I dag er fribeløpet i formuesskatten på 800.000 kroner. Dette foreslås økt til 1 million kroner
Regjeringen Solberg har lovet at formuesskatten skal trappes ned. Men hvordan – og hvor fort – er det ikke sagt noe om.
Bedriftsskatten endres
Skatt for bedrifter settes ned fra 28 prosent til 27 prosent.
Selvstendige næringsdrivende får en lettelse i trygdeavgiften på 0,72 prosentenheter for å kompensere for denne lettelsen for selskap.
Skal forhandles om
Det er ventet at den nye regjeringen tiltrer i løpet av uken, og at de kan presentere sitt nye budsjett i løpet av oktober eller tidlig i november.
Deretter venter forhandlinger i Stortinget for Høyre og FrP for å finne flertall for budsjettet som Solberg-regjeringen legger frem. Først og fremst med samararbeidspartiene Venstre og KrF.
Det er ventet at det endelige statsbudsjettet for 2014 vedtas i Stortinget i midten av desember.
Bakgrunn: Hvor mye en ny regjering kan bruke av penger, kommer an på oljepengebruken. Les Tom Staavis kommentar om hvor mye som kan brukes: Handlingsregelen for dummies
