Lite å rutte med etter ferien?: Førstehjelp til lommeboken

Ferieturene, oppussingen og restskatten fører til at flere havner i betalingsproblemer. Reforhandle avtaler og endre forbruksmønster nå, slipper du å leve stramt resten av året.

Lite igjen? Er det lite igjen etter ferien, og kredittkortregnignen for stor. Det kan være lurt å ta frem saksen og legge om forbruket.

Foto: NTB/Scanpix
  • Shazia Sarwar
  • Beregninger: Johan Nordstrøm
  • Hilde Kristine Misje
Publisert:,

Flere anmerkninger. Markant flere nordmenn får betalingsanmerkninger etter sommerferien. Det har vært en klar trend de tre siste årene. Det viser tall Bisnode har utarbeidet for VG.

– Dette kan skyldes at betalingsevnen etter sommerferien er lavere enn resten av året og regningene hoper seg opp, sier Frode Berg, administrerende direktør i Bisnode Credit.

Problemer fra feriemånedene. 49 000 nordmenn får registrert betalingsanmerkninger i oktober og november, det er 10 prosent flere enn resten av året.

Det tar i snitt fire måneder fra betalingsproblem oppstår til betalingsanmerkning registreres. Dette viser at problemene oppstår i feriemånedene.

Mange regninger: Vidar Korsberg Dalsbø, informasjonsrådgiver, DNB peker på at august er måneden for mange regninger; Lånekassen, restskatt og kredittkortregningen fra ferien kommer nå.

Foto: DNB

– Når hverdagen innhenter deg i august kommer plutselig regningen fra lånekassen. I tillegg har det samlet seg opp regninger som man ikke tenker på i ferien. På toppen av dette må mange betale restskatt, sier Vidar Korsberg Dalsbø, rådgiver hos DNB.

Av de som fikk skatteoppgjøret i juni måtte nærmere en halv milllion nordmenn betale 5,3 milliarder i restskatt.

Det er omtrent 12.100 kroner i snitt per nordmann. Første innbetalingsfrist var 20. august. Neste og siste innbetalingsfrist er 24. september.

Men det er ikke alt:

– Det skjer mye i august som koster penger. August er en typisk måned der det skjer endringer i livet til folk. Mange bytter jobb, barn skal begynne på skole og trenger nytt utstyr. Studenter flytter fra by og bolig. August er en investeringsmåned, sier Dalsbø.

Les også:Leieboerens ni bud

Høyesesong for kredittkortbruk.Nordmenn er flinke til å bestille og betale for ferien ved påsketider. Men i sommerferien går kredittkortene varme.

– Juli og desember er helt klart høysesongmånedene for kredittkortforbruk. Mange sitter med stor kredittkortgjeld etter ferien, som de ikke har tatt høyde for i augustbudsjettet, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

TOM STAAVI er sjefredaktør i Dine Penger.

Foto: VG

Sjefredaktør i Dine Penger, Tom Staavi, tror mange skrur opp forbruket når feriepengene kommer inn i starten av ferien – som igjen fører til et uheldig overforbruk.

– Juli er en måned med høyt forbruk for de fleste. I tillegg til at ferieturen ofte blir dyrere enn beregnet, gjør den gode feriefølelsen at mange «unner» seg å bruke mye penger, uten å tenke på konsekvensene når hverdagen er tilbake, sier Staavi.

Penger i bakhånd. Christine Warloe anbefaler alltid å ha en økonomisk buffer på sparekontoen, som tilsvarer to til tre netto månedslønner.

– Men undersøkelser viser at en av fire mangler en slik buffer, noe som skaper trøbbel når kredittkortgjelden vokser, eller det dukker opp uforutsette utgifter etter sommeren, sier hun.

Betal kredittkortgjeld: Christine Warloe, er forbrukerøkonom i Nordea. Hun anbefaler å betale ned på kredittkortgjelden så raskt det lar seg gjøre, selv om det kan oppleves tøft økonomisk.

Foto: Michal Tomaszewicz

Hun anbefaler å betale ned på kredittkortgjelden så raskt det lar seg gjøre, selv om det kan oppleves tøft økonomisk.

– Blir regningene liggende, hoper gjelden seg opp, og det kan bli vanskeligere både fysisk og psykisk å komme ajour igjen, sier hun.

Dalsbø er enig.

– Kredittkort-regningen må betales ved første forfall. Mange går i fellen her, sier DNB-rådgiveren.

Førstehjelpen: Slik kan du spare penger på lang sikt

1. Lag budsjett

Planleggingshjelp: I Dine Pengers budsjettmal legger du inn dine opplysninger, og får hjelp til å budsjettere for 2013. Du finner budsjettet her.

Uten oversikt over inntekter og utgifter er det vanskelig å se realitetene i øynene.

Les mer om månedsbudsjett og last ned mal her!

2. Betalingsutsettelse

Be om betalingsutsettelse eller avdragsordning hvis du er på etterskudd med regninger.

– Det aller viktigste rådet er ikke å la ting skure og gå til inkasso. Ta kontakt med banken og kreditoren og få i stand en betalingsavtale så fort som mulig. De vil strekke seg langt, for de har ingenting å tjene på at saker går til inkasso, sier Vidar Korsberg Dalsbø, rådgiver hos DNB.

3. La bilen stå

Du kan spare flere hundrelapper i måneden på å la bilen stå, og heller bruke kollektivtrafikk. Bilen koster deg gjerne 70-80 kroner per kjørte mil, avhengig av bilhold. Eller enda bedre: Å sykle til jobben, som er bra både for økonomien og helsen.

Hvis du kan kutte 2,5 mil kjøring med bilen i uken og i stedet gå eller sykle, sparer du fort 8.000 kroner i året gitt at du kjører en nyere bil.

4. Tøm fryser og kjøkkenskap

Tøm fryseren og tøm skapene for hermetikk og posesupper, der skjuler deg seg nemlig en lang rekke gode måltider. Bruk opp matvarer du har hjemme før du kjøper nye. Kjøp dagligvarer hos billige kjeder eller innvandrerbutikker. Basisvarer som ris, krydder, frukt og grønt og linser og belgfrukter får du for en billig penge hos sistnevnte.

Dersom du dropper å bestille en restaurantpizza til 170 kroner én gang i måneden, og heller tar en frossenpizza fra butikk til 40 kroner. Sparer du 1.560 kroner årlig.

5. Smør matpakke

Smør matpakke og ta med drikkeflaske. Stå opp tidligere og spis frokost hjemme, istedenfor å ta med deg en dyr kaffe latte og en baguette fra bakeren.

Med utgangspunkt i at stykkpris på en vannflaske er 12 kroner i butikk, kan du spare 2.496 kroner i året på ukentlig å kutte ut fire flasker kjøpevann.

6. Unngå impulskjøp

Vent med innkjøp av klær, sko og andre impulskjøp til du har kommet a jour med regninger. Unngå impulskjøp ved å spørre deg om du virkelig har bruk for varen, og kjøp bare ting familien trenger.

På såkalte «outlets» kan du få tak i merkeklær med opptil 70 prosent avslag i prisen. Finn ditt nærmeste outlet og spar tusener på merkeklær.

– Ta en opprydning i klesskapet, slik at du får oversikt over hvilke klær du har. Det finnes mye fristende høstmote i butikkene, men sjansen er stor for at du også kan finne glemte skatter i skapet, sier Warloe.

7. Ta en måned fri fra treningssenter

De største treningssentrene tillater fri et par måneder i året, avhengig av type abonnement. – I tillegg til treningsabonnementene er det lurt også å se på andre løpende abonnementer du betaler for, som magasiner, blader eller musikkprogrammer. Mange betaler mye for fritidssysler de sjelden tar i bruk eller har nytte av, sier Warloe.

Et medlemskap hos Sats/Elixia koster rundt 500 kroner per måned.

8. Bytt strømleverandør.

Mange kan enkelt spare 3 øre/kWh eller 600 kroner i året ved å bruke noen minutter på å bytte kraftleverandør.

– Tenk også strømsparing i hverdagen, som for eksempel en kortere dusj. Når det er tid for å fyre inne, kan du senke innetemperaturen og være flink til å lukke dører til rom som ikke er oppholdsrom, sier Warloe.

9. Sosialiser på budsjett.

Kutt restaurantmiddager og kino-kvelder, og lag heller middag hjemme og inviter venner på filmkveld foran tv-en.

En utepils koster fra 60 kroner. I butikken koster ølen en tredjedel. Ved månedlig å bytte ut 6 utepils på byen med øl fra butikken på hjemmefest, sparer du 240 kroner i måneden eller 2.880 kroner i året.

10. Velg lavprismerkene

Prøv lavprismerkene i dagligvarebutikkene – Mange produkter er dyrere enn andre, men har like god kvalitet. Det kan derfor være lurt å ta på «prisbrillene» når du er ute og handler, sier Warloe. 10. Skriv dagbok

Lag deg en «øko-dagbok» der du skriver opp alt du bruker penger på. På den måten blir du bevisst på hva du bruker penger på, og hvor du kan kutte ned på forbruket.

Kilder: DnB, Nordea og Dine Penger

Supertipset: Bytt bank!

De som har boliglån kan antagelig spare mest på å bytte bank!

Ikke betal for høye renter på boliglånet. Ved å flytte et boliglån på 2 millioner til en billigere bank og dermed kutte renten med 0,5 prosentpoeng, sparer du 90.000 kroner over 20 år etter skatt.

Den årlige besparelsen blir dermed 4.500 kroner etter skatt.

Avhengig av dine nåværende lånevilkår, kan du spare mye mer.

Bent Inge Høiås (38) byttet bank og kuttet renten på boliglånet. Totalt sparer han en halv million i lånets løpetid.

Sjekk om du bør bytte bank!

Legg inn renten din i kalkulatoren under, legg inn boligverdi og lånesum og se hva du kan spare. Deretter kan du trykke på knappen og gå rett til tjenesten for å sende søknad om å bytte lån. Enklere blir det ikke!


Følg Dine Penger på Facebook!

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukerspørsmål
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Ta kontroll over økonomien: Slik sparer du 40.000 kroner i året

  2. Ut på tur, aldri lur: Ferierer på kreditt, men venter med betalingen

  3. 1 av 6 tar ferie fra regningene

  4. Annonsørinnhold

  5. Derfor har menn mer kredittkortgjeld enn kvinner

  6. Slik bruker du feriepengene fornuftig