2005: Kjøpt ny for 2 millioner | 2016: Solgt for 4,25 millioner

De siste ti årene har norske boliger steget 75,9 prosent i verdi. I samme periode har gjelden til nordmenn blitt doblet. – Det jeg er redd for nå er veien videre, sier sjeføkonom.

SOLGT FOR 4,25 MILLIONER: Denne leiligheten på 82 kvadratmeter i Drammen har blitt over doblet i verdi de siste ti årene.

Foto: Zentuvo ved Kasper Van Wallinga for Eiendomsmegler Dahl
Publisert:,

Et stort byggeprosjekt ble rullet opp i Drammen sentrum i 2005. Union Brygge bød på moderne leiligheter med utsikt over byen.

Leilighetene viste seg å være et godt kjøp. Én av leilighetene som sto ferdig i 2006, ble kjøpt i 2005 for 2 millioner kroner, og solgt denne uken for 4,25 millioner kroner.

Denne uken fyller E24 ti år. I en artikkelserie ser vi på hvordan Norge og verden har endret seg og oss fra 2006 til i dag. Se også vår spesial her!

– Folk vil bo i byene

Leiligheten er ikke pusset opp i løpet av tiårsperioden. Allikevel har den nominelle avkastningen vært på 2,25 millioner, eller 225.000 kroner i snitt hvert år. Avkastningen er i tillegg skattefri.

– Boligmarkedet generelt har hatt en meget god utvikling, samtidig som dette er en av de aller mest populære områdene i Drammen, forteller eiendomsmegler Per Øyvind Bolstad til E24

Bolstad formidlet salget av leiligheten, og har jobbet som eiendomsmegler i Drammen i over tyve år. De siste ti årene har boligprisveksten vært 102,5 prosent i Buskerud-byen, mer enn noe annet sted i hele Norge.

Bolstad peker på tilflytting, sterkere infrastruktur og mer urbane omgivelser i sentrum som hovedårsak til den kraftige prisveksten.

– Folk vil bo i byene. Drammen er blitt en veldig hyggelig by å bo og leve i.

Les også

Slik vil oljeprisen påvirke lommeboken din: – Vi kan glemme skatteletter

– En verdi på papiret

Leiligheten i Drammen har hatt en prisstigning på 112 prosent de siste ti årene, mens den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i Norge har steget 75,9 prosent i samme periode.

Boligen er nordmenns fremste sparebøsse, og den formidable boligprisveksten de siste året betyr i utgangspunktet at nordmenn har blitt rikere.

– Det positive for mange boligeiere er at de har bygget mye egenkapital på ryggen av sterk boligprisvekst, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til E24.

Boligprisveksten har imidlertid gått hånd i hånd med uheldig gjeldsutvikling i norske husholdninger.

Ved inngangen til 2006 hadde nordmenn 1.400 milliarder i gjeld, mens vi nyttårsaften til 2016 skyldte 3.000 milliarder, ifølge SSB.

Greving mener den sterke gjeldsveksten, og det faktum at gjelden har steget mer enn husholdningenes inntekt de siste to årene, er to av hovedproblemene med sterk boligprisvekst.

Forbrukerøkonom i Storebrand, Kristina Picard, mener privatøkonomien til Ola Nordmann tar mer skade enn gavn av den heftige tiårsveksten.

Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand.

Foto: Storebrand

– Jeg ser mer negativt enn positivt med at boligprisene har steget så mye. Det er positivt for dem som har investert i bolig med tanke på utleie. Man vet at én av ti nordmenn eier mer enn én bolig. Mange har tjent gode penger på boliginvesteringer. Det er også positivt for dem som har skaffet seg bolig tidlig i livet. De kan glede seg over en nesten nedbetalt bolig som er verd mye penger, sier Picard til E24.

– Men for alle andre, de som skal kjøpe og selge i samme marked, er det først og fremst en verdi på papiret.

Picard mener nordmenn får mer gjeld, men ikke flere kvadratmeter igjen for verdiøkningen.

– Det er urovekkende. De høye boligprisene er med på å sørge for at vi drar med oss gjeld lenger i livet enn tidligere. Fremtidens pensjonister vil ha høyere gjeldsgrad enn i dag. For de fleste er det ingenting å juble for.

– Det er spesielt kritisk for dem som står utenfor boligmarkedet. Det gjør det vanskelig å komme inn. I alle fall om boligprisene skal stiger mer enn lønningene, sier Picard.

Det vanskeligere boligmarkedet for førstegangskjøpere trekker også Greving frem som en uheldig konsekvens av boligprisutviklingen.

– Ideelt sett ønsker vi oss en mer moderat boligprisutvikling som ligger nærmere den alminnelige prisutviklingen, sier Geving.

POPULÆRT Å BOSETTE SEG I: Turistbåten «MS Drammen» passerer leilighetskomplekset Union brygge i Drammen. Området er blant Drammens mest populære å bosette seg i, og har vært et vellykket satsingsprosjekt for et urbant nytt bystrøk i den gamle industribyen.

Foto: Jan Ovind VG

Frykter veien videre

– Historien har lært oss at perioder med rask vekst i boligpriser og gjeld innebærer risiko for stabiliteten i økonomien, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank, til E24.

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

– Boligprisene har steget mye mer enn inntekter og andre priser, samtidig som husholdningens gjeld har steget mye i forhold til inntektene. I perioden har også boligbyggingen vært høy i forhold til hva vi har sett i andre land, sier Andreassen.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener boligprisveksten ikke har steget urovekkende mye de siste ti årene, sett i forhold til storbyer i naboland, inntekter og byggekostnader.

– Stort sett har boligprisveksten holdt tritt med inntektsveksten, og i de senere år, i særdeleshet 2015 og 2016, er det en viss renteeffekt i tallene.

– Det jeg er redd for nå, er veien videre. I årene som kommer, vil inntektsveksten være mindre, og norsk økonomi er skjørere enn den har vært, sier Andreassen, som tror boligprisene skal videre oppover.

Geving håper i likhet med Eika-økonomen på nøktern boligprisvekst de neste årene.

– Det er fordi det er et stort paradoks at den samlede etterspørselen i boligmarkedet øker i takt med stigende boligpriser, og for å unngå å bygge opp pris- og gjeldsspiraler som på et senere tidspunkt fører til et brått prisfall som kan skape finansielle ubalanser.

Les også

Her kan det ta flere måneder å få solgt boligen sin

Les også

– Ikke sikkert at vårslippet kommer i år

Les også

Mener Olsen er for optimistisk om boligmarkedet