Forbrukerdirektør: – Gjeldsfesten må avsluttes

Forbrukerrådet vil ha fire tiltak for å beskytte nordmenn mot forbrukslån.

– Prisen på forbrukslån er for høy og de pusher dyre kreditter til forbrukere som er sårbare og absolutt ikke bør ta opp slike lån. Gjeldsfesten må avsluttes, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet til E24.

På en pressekonferanse onsdag pekte Flesland på at forbrukere i dag kan låne 1.000 kroner i én måned til en effektiv rente på 5.641 prosent.

– I dag er det mulig å få høye lån på minuttet. Det blir nærmest gjemt bort at rentesatsene kan være skyhøye. Aggressivt salg av kreditt ikke er forbrukervennlig, sier Flesland.

Hun mener at dette er dårlig butikk for forbrukeren og god butikk for næringen.

– Vi bør utrede en innføring av rentetak på forbrukslån, sier Flesland.

Hun mener at det er på tide at våre politikere bidrar til å lande årelang diskusjon og utredning om gjeldsregister og markedsføringsregler for kreditt.

– Mens land rundt oss allerede beskytter forbrukerne mot farlig dyr kreditt, lurer vi fortsatt på om vi skal utrede problemstillingen. Nå er tiden inne for handling, sier Flesland.

Forbrukerrådet vil ha fire tiltak:

• Rentetak: At man utreder innføring av et rentetak.
• Gjeldsregister: At lovverket endres, slik at det blir mulig å etablere gjeldsregister i Norge.
• Forskrift: Man må vedta Forbrukerombudets forslag til forskrift om god kredittmarkedsføringsskikk, og ytterligere utvidelser må vurderes.
• Gjeldsrådgivning: En offisiell gjeldsrådgivningstjeneste på nett for å bistå forbrukere i en anstrengt økonomisk situasjon.

– Det bør etableres et gjeldsregister som gjelder all gjeld. Der tilbydere av kreditt har plikt å gå inn før de innvilger lån, sier Flesland.

Et gjeldsregister er nå på høring og Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), som har ansvar for forbrukeres rettigheter, fortalte i desember at hun ønsker å levere et forslag til Stortinget i vår. Slik at det kan behandles før sommeren.

– Hvis Stortinget får behandlet og vedtatt det, åpner det for at registeret kan være på plass fra høsten 2017, sa Horne til E24 i desember i fjor.

Anbefaler rentetak etter britisk modell

Fagdirektør for finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet har sett nærmere på modeller for rentetak i flere land. Han mener at den beste modellen for rente er den i Storbritannia.

– Den beste modellen for rentetak er den britiske. I praksis betyr den et tak ved tilsvarende 30 prosent effektiv rente, sier Jensen til E24.

Han viser samtidig til at også Nederland og Finland har innført rentetak, og i Sverige er et rentetak på 40 prosent blitt utredet.

Ifølge Finanstilsynet har norske husholdninger en forbruksgjeld på 86 milliarder kroner, det vil si rundt tre prosent av de drøyt 3.000 milliardene norske husholdninger skylder.

Samtidig utgjør renteutgiftene på forbruksgjelden 12 prosent av husholdningenes totale renteutgifter, ifølge Norges Bank. Det skyldes at samtidig som boliglånsrentene har falt, er renten på forbrukslån skyhøy.

Stor risiko

Flere aktører har markedsført forbrukslån som egenkapital. Det kan være ulovlig.

– Spesielt kombinasjonen av stort boliglån og dyr forbruksgjeld medfører stor risiko, sier Jensen.

Forbrukerombudet leverte for to år siden forslag til strengere regler for markedsføring av forbrukslån.

En utredning regjeringen har bestilt fra den danske juristen Tanja Jørgensen konkluderer med at direkte markedsføring av forbrukslån kan forbys, og at det også kan forbys å markedsføre forbrukslån som oppfordrer til «uansvarlig låneopptak».

– Det innebærer formuleringer som at man «raskt» får lån, og at det er «enkelt» og «lett» å få, konkluderer utredningen.

Forslagene fra den regjeringsoppnevnte utrederen er bortimot identiske med forslagene Forbrukerombudet kom med for to år siden.

– Vi mener at Forbrukerombudet har laget et bra forslag og støtter det, sier Jensen.

Regjeringen har sendt nytt forslag om forskrift for god kredittmarkedsføring på høring.

Regjeringen har også innkalt til et høringsmøte for å få innspill fra sentrale aktører.

Høringsfristen på forslaget er kort, bare frem til 23. mars.

E24 har skrevet en rekke saker det siste året om forbrukslånsbanker som har tjent store penger på å låne ut penger med høy rente, noe som har gitt kunder problemer med å betale for seg.

Forbruksgjelden i Norge økte med hele 15 prosent i fjor, og 10 prosent året før, noe som også ifølge Finanstilsynet gir grunn til uro.

Tom (58) fortalte nylig E24 hvordan han, tross sin spilleavhengighet, fikk 2,7 millioner i forbrukslån. Nå er pengene spilt bort – og 24 kreditorer har fått beskjed om at kassen er tom.