Mange unge har mer enn 4 mill. i gjeld

Høye boligpriser har presset unge barnefamilier til å sette seg i gjeld med over fire millioner kroner.

PÅ JAKT: Aina Therese Fjeld (26) får her «konsulentbistand» og gode råd av venn og kollega David Stallemo (32) som har blitt med på visningen på en tre-roms i Dælenenggata på Carl Berner i Oslo. Foto: Jan Petter Lynau

  • Arild Myhre
  • Stella Bugge
  • Beregninger: Johan Nordstrøm
Publisert:,

2009-tall som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i går, viser at det er 51.839 husstander i Norge som har mer enn fire millioner kroner i gjeld.
Av par med barn under fem år er det drøyt 10.000 husholdninger som har så høy gjeld.
115.000 husholdninger har lånt mer enn tre millioner kroner.
Kan få rentesjokk
Hvis renten øker med tre prosentpoeng må en familie med tre millioner i lån ut med 88.000 kroner mer i renteutgifter i året - før skattefradrag.
Da har vi regnet på et annuitetslån med 25 års løpetid.
Finanstilsynet gir nå en sterk anbefaling til bankene om at låntagere normalt ikke bør låne mer enn tre ganger inntekten.
Av alle norske husholdninger er det ifølge SSB 3,8 prosent - anslagsvis 80.000 husstander - som har mer enn fem ganger bruttoinntekten i gjeld.
LES OGSÅ:Dyrere å bo med nye byggekrav
- Mulig å leve med
- Har man lånt fem ganger inntekten har man det ikke godt økonomisk. Da er man antageligvis førstegangskjøper eller underveis i boligmarkedet, sier Geir Ormseth, redaksjonssjef i Dine Penger.
Men han mener likevel at det er mulig å leve med et slikt lån, selv om renten går opp, hvis man er villig til å kutte en god del i forbruket.
- Det blir kanskje ferietur til Uddevalla istedenfor Kanariøyene, sier Ormseth.
De som er aller verst stilt, er de som allerede har avdragsfrihet.
- Da har du ingen nødventil, sier redaksjonssjefen.
LES OGSÅ:Ni råd til deg som skal kjøpe bolig
Ikke skremt
Informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR sier at den nye grensen ved «tregangeren» er retningsgivende - og ikke et absolutt krav.
- Det vi legger vekt på er betalingsevne, betalingsvilje, sikkerhet og ikke minst tåleevnen for renteøkninger.
- Så hvis man ser en bolig som sprenger «tregangeren», betyr det ikke at man skal gi opp?
- Nei, men man skal tenke seg om både en og to ganger. Det er lett å bli revet med i gjerningsøyeblikket når man har funnet drømmeboligen. Man skal leve ved siden av å bo også, minner Rasmussen om.
LES OGSÅ:Ekspertene avblåser boligboblefrykten
- Strammere med lavere inntekt
Ormseth er ikke så skremt av «tregangeren».
- Tregangeren er ikke så galt. Jo høyere inntekt, jo høyere gjeldsgrad kan du tåle. Men har du inntekt under snittet, er tregangeren strammere, sier Ormseth.
Det kommer av at man ikke kan spise seg mer enn mett og at de som tjener mye har mer å rutte med når de faste utgiftene som forsikring, strøm etc. er dekket.
Artikkelen fortsetter under grafikken.

Denne oversikten basert på Dine Pengers lånekalkulator står på trykk i VG papir i dag. Kommer du inn i det feltet som er markert med rødt, vil du normalt ikke få lån.


Har det tyngst
Den tyngste gjeldsbelastningen har naturlig nok de som bor alene.
Bak de høye gjeldsbelastningstallene kan det også skjule seg et økende antall foreldre og besteforeldre som stiller som medlåntakere eller bidrar med tilleggssikkerhet ved boligkjøp.
- For å bli selvhjulpen når du skal kjøpe bolig, anbefaler vi å starte BSU-sparing så tidlig som mulig. Har man ikke nok egenkapital er «gode hjelpere» i praksis eneste utvei for å få boligfinansiering, sier Rasmussen i DnB NOR.
LES OGSÅ:Dropper å betale ned boliglånet
Høyere gjeldsbelastning
Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2010 kan tyde på at utviklingen med høy gjeldsbelastning i husholdningene har tiltatt.
Den gjennomsnittlige gjeldsgraden (gjeld i prosent av disponibel inntekt) for bankkunder under 35 år økte med 10 prosentpoeng til 307 prosent i 2010. Det betyr at de yngste lånekundene nå har drøyt tre ganger nettoinntekten i gjeld - i gjennomsnitt.
Høsten 2010 hadde gjennomsnittlig løpetid på boliglån steget til i underkant av 23 år. Dette er den lengste løpetid registrert noensinne i Norge.
Hvert sjette lån ble tatt opp med avdragsfrihet.
Artikkelen fortsetter under grafikken.


Skal inn på markedet
Sykepleier Aina Therese Fjeld (26) planlegger å kjøpe sin aller første leilighet. Den må ikke koste mer enn maks to millioner kroner.
Men hun håper å slippe unna med 1,8 eller 1,9 millioner. Da trenger hun nemlig ikke å be mamma og pappa om å stille med garanti for de siste hundre tusen.
- Det blir bare dyrere og dyrere. Jeg har ikke hatt råd til å se etter et eget sted før nå, sier Fjeld. I øyeblikket betaler hun 7100 kroner måneden for å leie en toroms på Ullern.
LES OGSÅ:Slik kan du hjelpe dine barn med bolig
- Tror det ordner seg
- Det er vanskelig å være alene når du skal kjøpe, sier 26-åringen. Hun har spart i BSU og har en ganske ny, gjeldfri bil som hun skal selge. Dermed har hun 200.000 kroner i egenkapital.
- Jeg har tro på at det ordner seg når du står på og jobber hardt, sier Fjeld, som nesten har nedbetalt studielånet. Hun har en årslønn på rundt 440.000 kroner, før eventuelle ekstravakter.
- Skulle jeg bare lånt tre ganger inntekten min, hadde jeg ikke hatt sjanse å komme inn på boligmarkedet.
Disse reglene må bankene følge:
BETJENINGSEVNE: Dersom banken bruker gjeldsgrad som beslutningskriterium, bør lånet normalt ikke overstige tre ganger samlet bruttoinntekt. Banken skal internt fastsette en skala for maksimale lån i forhold til samlet brutto inntekt. Banken må i tillegg vurdere konsekvensene av renteøkning.
BELÅNINGSGRAD: Normalt må lånet ikke overstige 90 prosent av boligens markedsverdi.
TILLEGGSSIKKERHET: Ved avvik fra normene for betjeningsevne og belåningsgrad må det enten foreligge en formell tilleggssikkerhet i form av sikkerhet i annen eiendom, tilsagn om personlig sikkerhet for deler av lånet (kausjon/garanti) eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering.
AVDRAG: Lån som medfører en høy belåningsgrad bør normalt etableres med betaling av avdrag slik at det opparbeides en mer betryggende sikkerhetsbuffer.
RAMMEKREDITTER: Innvilgelse av rammekreditter må bygge på en forsvarlighetsvurdering, og lånet bør normalt ikke overstige 75 prosent av boligens markedsverdi.
Kilde: Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål.

Her kan du lese mer om

  1. Valuta
  2. Privatøkonomi
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Nå blir det tøffere å få lån

  2. Finanstilsynet strammer inn utlån til boligkjøp

  3. Finanstilsynet: – Historisk høy gjeld i husholdningene

  4. Annonsørinnhold

  5. Finanstilsynet gjør det vanskeligere å få forbrukslån: – Utviklingen er urovekkende

  6. Finanstilsynet: Boligkjøperes gjeld øker videre