- Lånekunder bruker for mye penger

Stadig flere lånekunder har et langt høyere forbruk enn bankene tar høyde for. Det viser en kundeanalyse utført av SpareBank 1 SMN i Trondheim.

MYE: Mange lånekunder bruker mye mer på mat enn SIFO-budsjettet forutsetter. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

  • Bent Ove Aulid
Publisert:,

Bare i løpet av de siste åtte månedene har stadig flere av bankens lånekunder havnet i den gruppen av lånekunder som har et forbruk minst 25 prosent over SIFO-normalen (se faktaboks).

LES OGSÅ:

Så mye dyrere blir lånet

Farvel til restaurant og ferier

Tallene viser at vi bruker 40 til 50 prosent mer på dagligvarer, småinnkjøp, samt mat og drikke i kiosken, enn vi tror. Ferier og elektronikk spiser også mer av kaka enn folk tror.
- Disse låntakerne må gjøre betydelige kutt i forbruket sitt dersom renten stiger fire til fem prosentpoeng, sier kredittsjef Endre Reite i SpareBank 1 SMN, Norges femte største bank.
- Jeg er usikker på om kundene er klar over det minimumsbudsjettet vi brukte da vi innvilget dem lån, ikke inkluderer restaurantbesøk eller ferieturer.

Beregn din lånegrense her:

Så mye kan du låne

OBS!

Dine Pengers kalkulator er ikke fasit på hva du faktisk får låne i banken.

Sjekket tusen kunder

Høsten 2010 og våren 2011 gjorde SpareBank 1 SMN en anonymisert analyse av kontiene til 1000 av bankens kunder og sjekket hvor mye de brukte i forhold til minimumsbudsjettet til SIFO.
- Vi ville undersøke risikoen i vår egen låneportefølje. Samtidig så vi at en veldig stor del av lånekundene våre ligger betydelig over det forbruket SIFO-normen anslår, sier Reite.

I aldersgruppen «30 - 45 år» har mer enn halvparten et forbruk som er mer enn 25 prosent høyere enn SIFO-normen. Men det er i gruppen «Under 30» at veksten er størst. Kilde: Sparebank1 SMN

Betydelig kutt i forbruket

Kundene har ikke fått med seg at det for de fleste ligger en betydelig forbruksreduksjon innebygget i den lånerammen de har fått innvilget, tror Reite.
- Mange kunder har nok trodd at bankene beregner fremtidig evne til å betjene lån utfra det forbruket lånekundene har i dag.
Men det stemmer ikke.
- Når vi sier at «banken har lagt til grunn at kundene tåler en renteøkning på fem prosentpoeng», så innebærer det at vi har lagt til grunn at lånekundene faktisk reduserer forbruket sitt ned til 25 prosent over SIFO-normen, fastslår Reite.

Regn ut:

Hva koster lånet?

Renset budsjett

I så fall er det langt mer enn restaurantbesøk og feriereiser som går fløyten.
SIFOs standardbudsjett inneholder ikke utgifter til tobakk, alkohol, helsetjenester, kostbare eller utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, feiringer, gaver eller uteliv.
Heller ikke utgifter til hushold eller eventuell bil ligger inne, men slike kostnader legger bankene til selv.

- Mange har et mat- og dagligvareforbruk som er tre ganger så stort som SIFO-normen, sier kredittsjef Endre Reite i SpareBank 1 SMN. Foto: SpareBank 1 SMN

Låner maksimalt

Tall fra SpareBank 1 SMN viser også at to av tre kunder under 35 år som kjøper sin første bolig, utnytter bankens låneramme maksimalt. De stoler fullt og fast på at banken vet hvor stort lån de klarer å betjene.
- Derfor legger vi til grunn at lånekundene har et forbruk på 25 prosent over SIFO-normen. I tillegg krever vi at de selv etter et rentehopp på fem prosentpoeng skal ha en levedyktig privatøkonomi, sier kredittsjef Reite.
Han mener at kundene høyst sannsynlig vil måtte foreta merkbare innstramminger og omprioriteringer etter et slikt rentehopp, men ikke mer enn at de overlever med solid margin.

LES OGSÅ:

Vi låner stadig mer

Solid økonomi

- Vi overvåker bankens låneportefølje kontinuerlig og ser at kundene våre tåler dagens rentekostnader veldig godt, sier informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR.

- Vi ser alltid på betalingsvilje, betalingsevne og sikkerhet før vi innvilger lån, sier informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR. Foto: Stig B. Fiksdal

Hun forteller at det omtrent ikke er mislighold blant bankens boliglånskunder. Og boligene er jevnt over forsiktig belånt. For en stor andel av lånekundene tilsvarer boliglånet 75 prosent av verdien på boligen eller mindre.
- Analysene våre viser at de aller, aller fleste boliglånskundene har en god økonomi som gjør dem i stand til å takle fremtidige renteøkninger, sier Rasmussen.
Hun mener at det fremfor alt er uforutsette ting i livet som skilsmisse, arbeidsledighet eller dødsfall som gjør at enkelte havner i et økonomisk uføre.

Gå i pluss hver måned

Før DnB NOR innvilger en lånesøknad, skal banken se et budsjett som viser at lånesøkerens månedlige inntekter er større enn de månedlige utgiftene - også dersom renten blir fire prosentpoeng høyere enn i dag.
- Budsjettet skat ta utgangspunkt i alle normale levekostnader, slik de fremkommer i SIFO-normen. I tillegg skal det plusses på utgifter til strøm, hushold, eventuelt bilhold samt reiser og fritid. På inntektssiden summeres lønnsinntekt og eventuell barnetrygd, bidrag eller andre inntekter, sier informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen.

Her kan du lese mer om

  1. Valuta
  2. Privatøkonomi
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Sjekk om du rammes av rentehopp denne uken: Nå blir to millioner i boliglån 54.058 kroner dyrere

  2. Folk låner stadig mer

  3. 200.000 frykter renteøkninger

  4. Annonsørinnhold

  5. Danske Bank-sjef avlyser norsk rentesjokk: – Økonomien er solid

  6. Mange unge har mer enn 4 mill. i gjeld