Regjeringen refses for å beholde «usosial» boligskatt

Å kutte eiendomsskatten med én promille holder ikke, mener meglertopp Christian Dreyer. Men bransjekollega advarer mot å «tukle» for mye med boligbeskatningen.

Junge, Heiko / NTB scanpix
Publisert:

Det venter både ris og ros etter at finansminister Siv Jensen mandag la frem et statsbudsjett med få nyheter på boligfronten.

En ytterligere reduksjonen av maksimal skattesats på eiendom i kommunene fra fem til fire promille fra 2021 var den største endringen, og den var varslet lenge på forhånd.

Det foreslås ellers 2.000 flere studentboliger, økt bostøtte til vanskeligstilte og fremlegging av en stortingsmelding om sosial boligpolitikk i 2020.

– Kan puste lettet ut

Indirekte serveres boligeiere også en gladnyhet gjennom den negative budsjettimpulsen i statsbudsjettet, ifølge direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund:

– Det øker sannsynligheten for at styringsrenten senkes neste gang den skal justeres. Det er et godt signal til husholdningene, som kan puste lettet ut, sier Geving til E24.

Han finner ingen grunn til å kritisere boliggrepene i statsbudsjettet.

– Det er ikke lenge siden flere kommuner hadde syv promille i eiendomsskatt. I dag er makssatsen fem promille, og så har regjeringen bestemt at den skal ned til fire promille fra 2021. De jobber gradvis for å fjerne skatten, og vi støtter den linjen, sier meglersjefen.

Regjeringen om oljepengebruken: – Vi er inne i en ny fase

Savner store skattergrep

Men Eiendom Norge mener linjen ikke holder mål. Direktør Christian Dreyer er kritisk til at regjeringen beholder et skatteopplegg for boliger som han kaller usosialt og urettferdig.

– Både den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften er usosial fordi de ikke tar hensyn til inntekt og gjeld. Dessuten er fordelingsvirkningene uheldig, særlig av dokumentavgiften som i realiteten er en beskatning av flytting, uttaler Dreyer.

Regjeringen foreslår ingen endringer i dokumentavgiften i statsbudsjettet.

For eiendomsskatten senkes altså maksimal skattesats med én promille, men Dreyer påpeker at mange kommuner likevel kan opprettholde skattetrykket, for eksempel ved å justere opp verdiberegningene på boligene, eller fjerne bunnfradraget.

I 2014 foreslo Scheel-utvalget store endringer i den norske boligbeskatningen. Dreyer mener det er på høy tid at regjeringen nå følger opp rådene til utvalget.

Dette betyr statsbudsjettet for deg

Frykter konsekvensene

Han mener regjeringen må vrake både dokumentavgiften og eiendomsskatten i sin helhet, og heller kompensere for de tapte skatteinntektene med å innføre full formuesskatt på primærboliger.

– Dette vil gjøre boligbeskatningen mer rettferdig og bærekraftig, mener Dreyer.

Men bransjekollega Geving advarer mot konsekvensene av slike endringer, som han kaller radikale.

– Skal man begynne å tukle med skattesystemet, og gjøre såpass store strukturelle endringer, vil det skape stor ubalanse i boligmarkedet – garantert. Det er vi rett og slett imot, sier han.

Meglertoppen understrekker at også han mener eiendomsskatten er usosial og rammer lavinntektsgrupper urettferdig hardt, men mener regjeringen gjør rett i å kutte den gradvis, etter dagens tempo.

– Vi ønsker også dokumentavgiften bort, og er enig med Scheel-utvalget i at avgiften er dårlig begrunnet. Men å bare fjerne ni milliarder fra statsbudsjettet er lite lurt, sier Geving.