Skatteetaten skal jakte kryptovaluta hos 300.000 nordmenn

Skatteetaten tror at nordmenn eier kryptovaluta for flere titalls milliarder kroner uten å betale skatt av det. Nå styrker de innsatsen.

Skatteetaten, her ved divisjonsdirektør Odd Woxholt, har identifisert mellom 60.000 og 70.000 kryptoinnehavere. Det reelle tallet er trolig mye høyere.
  • Hans M. Jordheim
  • Siv Dolmen (foto)
Publisert:

– Vi vet at nordmenns kryptoverdier har steget mye i verdi det siste året. Samtidig er det store mangler i etterlevelse av skattereglene. Derfor skjerper vi innsatsen nå, sier Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten.

Antallet personer som har rapportert inn at de eier kryptovaluta steg fra 8.723 i 2019 til 13.846 i 2020.

Dette er kun en liten andel av totalen, tror Skatteetaten.

– Vi er ikke naive. Det er langt flere som ikke rapporterer, enn dem som gjør det korrekt, sier Woxholt.

Hva det faktiske tallet på norske kryptoinvestorer er, vet ingen.

Skatteetaten har identifisert mellom 60.000 og 70.000 nordmenn, men sitter på anslag som tilsier at det reelle tallet ligger rundt 300.000.

Les også

Kryptobørsen Firi satser på 500.000 kunder i 2022

Siste tall: 7,5 milliarder

Det er like vanskelig å vite hvor store formuer som ikke blir oppgitt til beskatning, forteller Odd Woxholt.

I 2020 ble det innrapportert totalt 7,5 milliarder kroner i kryptovaluta. Skatteetaten mener det er rimelig å anslå at det er snakk om flere titall milliarder kroner som ikke beskattes korrekt.

For å få opp tallene gjør Skatteetaten nå en «betydelig skjerping» i forkant av skattemeldingen for 2021.

Odd Woxholt sier han har inntrykk av at de fleste ønsker å følge lover og regler, men så er det mange som ikke har satt seg inn i regelverket.

– Vi bygger opp i veiledningen, øker antallet saksbehandlere som behandler søknader om retting og vi stiller med betydelig kompetanse og antall kontrollører i arbeidet med å identifisere kryptoverdier som skulle vært innrapportert, sier Odd Woxholt.

Han vil ikke tallfeste hvor mange årsverk det er snakk om.

Les på E24+

Sentralbanksjefen om kryptovaluta: – Tillit er nøkkelordet

– Store beløper unndras

I motsetning til investeringer gjort gjennom eksempelvis aksjesparekonto, skjer det ingen automatisk innrapportering av kryptovaluta fra tredjepart til Skatteetaten.

Det betyr at hver enkelt har ansvar for å supplere skattemeldingen på egen hånd.

At det er et såpass stort gap mellom innrapportert formue og faktisk formue skyldes trolig at en del kryptoeiere ikke har satt seg godt nok inn i regelverket, sier Woxholt.

– Samtidig må vi erkjenne at store beløp unndras. De som ikke oppgir verdier til beskatning, risikerer tilleggsskatt. Grove saker politianmelder vi.

Kryptomarkedet nådde nye høyder i 2021. Bitcoin startet året til en verdi av 29.000 dollar og nådde en foreløpig topp på 67.000 dollar i august.

Skatteetaten kommer fremover til å gjennomføre målrettede kontroller mot både enkeltpersoner og selskaper.

– Mange har en idé om at man er helt anonym når man handler med kryptovaluta, men det stemmer ikke. Vi får opplysninger fra både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Vi er naturlig nok opptatt av de store aktørene, men våre kontroller fordeler seg over hele spekteret.

Først og fremst unge menn

Skatteetaten har gjort undersøkelser som viser at 92 prosent av norske kryptoeiere er menn, at 85 prosent er yngre enn 50 år og at halvparten er under 35 år.

Det Skatteetaten først og fremst ønsker å oppnå, er at flere av disse unge mennene rapporterer inn formuene på eget initiativ.

I tre år etter innleveringsfristen har man mulighet til å endre opplysningene og levere skattemeldingen på nytt.

Skatteetatens sider kan man få veiledning om hvordan man skal fastsette verdien, rapportere og dokumentere gevinst, tap, utbytte og formue for kryptovaluta.

Les på E24+

Kryptomarkedet i 2022: – Helt åpenbare bobletendenser

Mener Skatteetaten må jobbe med brukervennlighet

Torbjørn Bull Jenssen i Arcane Crypto er en av landets fremste kryptoeksperter. Han tror den største årsaken til manglende rapportering er hvor vanskelig og uforståelig det lenge har vært.

– De fleste som eier kryptovaluta er unge og har aldri gjort en endring på skattemeldingen. For dem har det vært altfor svak brukervennlighet hos Skatteetaten.

Han mener et naturlig sted å starte ville vært å ha tettere samarbeid med aktører i bransjen, og jobbe med å gjøre rapportering enklere for hver enkelt.

Torbjørn Bull Jenssen tror kryptoformuer unndras både bevisst og ubevisst.

Brukervennlighet er noe Skatteetaten er oppmerksomme på og har forbedret, svarer Odd Woxholt.

– Vi vet at mange tidligere har opplevd det som komplisert. Men i fjorårets skattemelding ble det lagt inn noen forbedringer. Disse finner man igjen også i årets skattemelding. Brukervennlighet er noe vi selvsagt må jobbe med kontinuerlig.

Samtidig finnes unektelig dem som gjør et bevisst valg, sier Bull Jenssen. Ikke nødvendigvis av rent økonomiske hensyn, men av samme «desentraliserings-prinsipp» som kryptovaluta er fundert på.

– De jeg har snakket med og som heller i retning av ikke å rapportere skulle gjerne ha betalt skatt, men de liker ikke at beholdningen loggføres hos myndighetene. De ser på det som en personlig risiko i tilfelle registrene blir hacket og kommer på avveie.

Les på E24+

Et heftig år har endret finansbransjen – kanskje for alltid

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kryptovaluta
  2. Skatteetaten

Flere artikler

  1. Problemer med skattekortløsningen

  2. Betalt innhold

    Nordmenn tilpasset strømforbruket for å spare penger i desember. Så kom 20. desember.

  3. Betalt innhold

    Hallgeir Kvadsheim: Slik får du en rettferdig skilsmisse

  4. Strømprisen faller etter årstopp

  5. Betalt innhold

    Eksperter: Pensjonsgrepene du bør ta nå