Eksperter: Jensen vil få klart råd om å beholde boliglånsreglene

Neste uke serverer Finanstilsynet rådene som Siv Jensen skal bruke når hun snart avgjør skjebnen til den omdiskuterte boliglånsforskriften.

FÅR SNART TILSYNETS RÅD: Finansminister Siv Jensen har i hovedsak pleid å lytte til anbefalingene fra Finanstilsynet i fornyingen av boliglånsforskriften, men har også avfeid enkelte anbefalinger.

Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix
Publisert:

Forskriften har sin formelle utløpsdato på nyttårsaften, men finansministeren har bedt tilsynet vurdere hvorvidt reglene – som setter klare begrensninger for nordmenns boliglån-muligheter i bankene – «bør videreføres» fra 2020.

Det svært lite sannsynlig at Finanstilsynet vil svare nei på spørsmålet, og dermed råde Jensen til å la forskriften utløpe uten en erstatter, ifølge økonomer og boligeksperter E24 har snakket med.

– Det er overhodet ingen sjanse for det, sier Carl O. Geving, direktøren i Norges Eiendomsmeglerforbund:

– Gjeldsveksten i husholdningene er fortsatt dobbelt så høy som inntektsveksten, og dette vet vi at Finanstilsynet er urolige for. De ønsker åpenbart å beholde en egen forskrift med kredittinnstramminger, sier han.

Venter like krav – eller strengere

Finansdepartementet har bedt tilsynet klargjøre «om det er grunnlag for å justere enkeltelementer i forskriften», dersom anbefalingen deres er å videreføre den.

– Vi tror tilsynet vil råde myndighetene til å videreføre forskriften, med eller uten enkelte justeringer, sier makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.

Makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Dersom Finanstilsynet foreslår endringer, vil dette neppe være oppmykninger, resonnerer Geving:

Meglersjefen viser til at norsk økonomi «går så det griner», og at renten fortsatt er såpass lav at boligmarkedet lett kan settes i høygir dersom det lempes på kredittinnstrammingene – noe myndighetene neppe vil risikere.

Nye innstramminger er da mer trolig, mener han. Dette vil i så fall være i tråd med den historiske utviklingen til forskriften, som ble innført i sin første utgave i 2015.

I årene siden har det nemlig ballet på seg med ekstrakrav – blant annet at du maksimalt kan låne fem ganger inntekten totalt, og krav om 40 prosent egenkapital for kjøpere av sekundærboliger i Oslo.

Hovedkravet om 15 prosent egenkapital, som har vært med fra starten, er likevel nå modent for endringer, sier flere eksperter.

Les også

Rentetvil gir boligløft: – Optimismen kan bli kortvarig

– Behold to krav, skrot resten!

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, sier problemet er at boligprisene har steget såpass mye de siste årene, at 15 prosent i dag betyr at førstegangskjøpere må skrape sammen en liten formue.

For eksempel innebærer kravet at du må hoste opp 450.000 kroner for å få lån til å kjøpe en bolig til tre millioner kroner, en sum som ikke kjøper all verdens i Oslo om dagen.

– Bolig har blitt så dyrt nå at egenkapitalkravet skaper et A- og B-lag. Det slår fordelingsmessig uheldig ut og belønner de som får økonomisk hjelp fra foreldrene, sier sjeføkonomen.

Han understreker at han ser på det som et sosialt problem – som ikke nødvendigvis er på radaren til Finanstilsynet, som først og fremst er opptatt av å begrense risikable utlån og høy gjeldsoppbygging blant nordmenn.

– Egenkapitalkravet er jo en hovedsstolpe i forskriften. Bør det bare fjernes?

– Bankene vil jo uansett stille krav, og jeg synes de i større grad bør få vurdere dette selv. Forskriftens krav til minimum avdragsbetaling og maksimalt lån på fem ganger inntekten er derimot begge fornuftige, sier Jullum:

– Behold disse kravene, og skrot resten!

Vil ha ny fastrente-regel

Geving går ikke like langt, men ønsker seg også endringer i forskriften som løser de sosiale problemene han mener egenkapitalkravet har skapt.

Selv foreslår han en ny regel: Unge med god betjeningsevne kan slippe unna det strenge 15-prosentkravet mot at de tar boliglånet med fast rente i stedet for flytende – noe som begrenser risikoen for å gå på en smell.

Les også

Analysesjef regnet på boligkjøp med forbrukslån: – Hvis dette tallet stemmer, er det skremmende

– Dette vil være en veldig fin regel. Forutsetningen bør selvsagt være at dette er lånesøkere med god økonomi ellers, bare som ikke har spart opp nok, sier meglertoppen.

I dag finnes det en åpning for å slippe egenkapitalkravet ved at bankene kan gjøre skjønnsmessige unntak for inntil 10 prosent av sine utlån (åtte prosent i Oslo). Geving mener den nye fastrente-reglene bør komme i tillegg.

Uansett hvilke råd Finanstilsynet serverer Siv Jensen på tirsdag, er det ikke gitt at hun faktisk vil følge dem.

Har trosset rådene

Eiendom Norge-direktør Christian Dreyer påpeker at Jensens departement ved flere anledninger har trosset tilsynets råd i tidligere revideringer av forskriften:

– I 2016 mente tilsynet at bankene ikke skulle ha noen fleksibilitetskvote, men dette lyttet ikke Finansdepartementet til – heldigvis, må jeg tilføye.

VENTER INGEN SJOKK: Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer tror Finanstilsynet vil anbefale Siv Jensen å beholde boliglånsforskriften med små eller ingen endringer.

Foto: Carina Johansen NTB scanpix

– Og i forrige runde, våren 2018, anbefalte Finanstilsynet å oppheve de regionale forskjellene i forskriften [strengere krav i Oslo enn resten av landet, red.anm.]. Dette ble heller ikke tatt til følge, forklarer Dreyer, som synes det blir interessant å se om Finanstilsynet nå vil foreslå det samme på nytt.

Selv tror han ikke tilsynet vil slippe noen «bomber» på tirsdag.

– Jeg tror ikke de vil å gå inn for store oppmykninger uten en lengre periode med kraftige boligprisfall. Hovedrammene i forskriften er satt, og det blir nok i så fall snakk om mindre justeringer. Noe annet vil overraske meg, sier Dreyer.

Her kan du lese mer om