Knut Gisle (70) ble overtalt til å sette sparepengene i høyrisikabelt produkt – satt igjen med smuler

Finansnestor Peter Warren sier han antar selger må ha vært svært overbevisende for å få noen til å kjøpe et produkt hvor sannsynligheten tilsier at man vil tape penger.

SAVNER SPAREPENGENE: Pensjonisten Knut Gisle Barmann sier han har en betydelig trangere økonomi nå enn før han kjøpte warranten.

Ole Martin Wold/E24
  • Hans M. Jordheim
Publisert:

Året er 2015 og Knut Gisle Barmann har akkurat gått av med pensjon etter å ha jobbet 28 år som postbud.

En dag får han en telefon fra Prize Capital Markets. Finansforetaket spesialiserer seg på salg av strukturerte spareprodukter til privatpersoner. Nylig har Finanstilsynet gitt selskapet kritikk for hvordan det har opplyst kunder om produktenes kostnader og høye risiko.

Barmann blir ikke tilbudt nøyaktig det Finanstilsynet senere har undersøkt, men en såkalt warrant. Dette er et avansert spareprodukt med «giring» som er koblet mot en underliggende vare, som en aksje eller en aksjeindeks, og som har en definert løpetid.

Les også

Finanstilsynet: Meglerhus har gitt galt bilde av høyrisikable produkter

Warranten som Barmann blir tilbudt går over tre år og er ekstremt risikofylt. Ifølge brosjyren bør man allerede være kjent med strukturerte produkter som warranter og opsjoner før man investerer i dette produktet.

Den nåværende 70-åringen hverken var eller er dette. Likevel lot han seg overtale til å bruke 72.500 kroner av sparepenger sine. Det skulle komme til å koste ham dyrt.

– Har lett for å si ja til alt

Knut Gisle Barmann forteller at han på denne tiden hadde mottatt flere lignende anrop fra andre som lokket med god avkastning på sparepengene hans.

Han sier han var lei og at han endte opp med å takke ja til det som var en Prize Capital Markets-rådgiver med gode selgerevner. Barmann husker ikke nøyaktig hva selgeren sa, bare at det var «en fyr med glatt tunge».

For mange skal det nok en del mer til før de blir overtalt til å sette titusener av kroner i ting de ikke skjønner hva er. Knut Gisle Barmann sier at han mente pengene sto bra der de sto, men at selgeren ikke ga seg.

– Til slutt ble jeg lei og sa ja. Jeg har dessverre lett for å si ja til alt.

72.500 kroner ble overført fra Knut Gisle Barmanns konto. Ifølge Barmann sa selgeren at han nå hadde kjøpt et bra produkt med gode muligheter for høy avkastning.

Tre år senere kom 4.821 kroner inn på trønderens konto. Warranten hadde ikke levert som ønsket. Dette var alt Barmann fikk tilbake.

Kostnader på 24 prosent

Så hva var det egentlig det pensjonerte postbudet hadde blitt overtalt til å investere i?

Navnet på produktet var «Markedswarrant Spania nummer 2403», et investeringsprodukt som var utstedt av den sveitsiske storbanken UBS, tilrettelagt av det svenske finansforetaket Garantum og solgt til privatpersoner av norske Prize Capital Markets.

Løpetiden var tre år og det minste man kunne kjøpe var fem warranter til en samlet verdi av 67.500 kroner. I tillegg kom tegningshonorar på 5.000 kroner og en «tilretteleggermargin» som ble trukket fra investeringen på dag én. Til sammen utgjorde kostnadene inntil 24,1 prosent av investert beløp.

UERFAREN: Knut Gisle Barmann hadde penger i aksjefond som han sier han tok ut for å investere i warranten. Han hadde ingen erfaring med strukturerte produkter.

Ole Martin Wold/E24

Om Knut Gisle Barmann kom til å tjene penger på plasseringen kom an på én ting, nemlig hvordan børsen i Madrid utviklet seg. Gikk den mye opp, kunne han tjene svært gode penger på grunn av «giringen» i warranten. Ved en positiv utvikling på 25 prosent for Madrid-indeksen, ville avkastningen komme på 72 prosent.

Og ifølge salgsbrosjyren var det mange grunner til å være positiv til det spanske aksjemarkedet den kommende tiden.

«Reformene for arbeidsmarkedet gir nå effekt, og arbeidsledigheten i Spania faller. (...) Spania utmerker seg allerede som det landet i Europa med sterkest vekst i økonomien», heter det i dokumentet.

Samtidig viser barometeret som indikerer hvor risikofylt produktet er, at warranten sprenger skalaen. I dette tilfellet var det slik at om ikke aksjeindeksen steg, men enten forble uforandret eller falt i løpet av de tre årene, så ville hele investeringsbeløpet gå tapt.

Utklipp fra brosjyre

Negativ avkastning det mest sannsynlige

Det gikk ikke som ønsket for Madrid-børsen. Indeksen falt med i underkant av 4 prosent.

Kanskje var det uventet. Også E24 skrev i 2015 om grunnene til å være optimistisk på spansk økonomis vegne. Samtidig viser warrantens brosjyre at det man måtte forvente var nettopp å gå på et pengetap.

Her opplyses det om resultatet etter 10.000 såkalte Monte Carlo-simuleringer, en bred og generell tilnærming til måling av sannsynlighetsutfall. Det viser seg at forventet årlig avkastning på «Markedswarrant Spania nummer 2403» var −29,5 prosent og at det var en 57 prosents sannsynlighet for negativ avkastning i løpet av treårsperioden.

– Jeg antar selger må ha vært svært overbevisende for å få noen til å kjøpe et produkt hvor sannsynligheten tilsier at man vil tape penger, sier finansnestor Peter Warren, som har vurdert plasseringen på forespørsel fra E24.

SER HØY RISIKO: Tidligere hedgefondforvalter Peter Warren sier prospektet er greit ved at det ikke legges skjul på at sannsynligheten for at man oppnår gevinst er under 50 prosent.

Hanna Kristin Hjardar / E24

Ikke minst gjelder dette når man ser at Madrid-børsen måtte stige 14,5 prosent for at Knut Gisle Barmann i det hele tatt skulle gå i null, påpeker Warren.

For riktignok slapp man å tape alle pengene ved den minste oppgang, men det var først etter årlig vekst på 4,6 prosent at investeringen ville gå i pluss.

Føler seg lurt

Knut Gisle Barmann sier han føler seg lurt. Han mener at han, som ren amatør, aldri burde blitt solgt et produkt han ikke hadde noen forståelse for.

Barmann har gjort noen forsøk på å klage. Han har kontaktet Forbrukerrådets Jorge Jensen som rådet ham til å ta saken til Finansklagenemnda. Dette har Barmann gjort, men klagen han leverte mot Garantum ble avvist. Man kan nemlig kun klage på selskaper som er medlemmer av interesseorganisasjonen Finans Norge eller som har knyttet seg til klageorganet på eget initiativ.

Det gjelder ikke for Garantum og heller ikke for Prize Capital Markets.

At Jorge Jensen mener det kunne vært grunnlag for en klage, henger sammen med ansvaret som finansielle rådgivere har for å forsikre seg om at kundene forstår hva de er i ferd med å plassere sparepengene i.

– Dette gjelder i særlig grad for kompliserte produkter, sier Jensen.

IKKE FOR FOLK FLEST: Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, anser det som helt klart at Knut Gisle Barmann ikke var egnet til å kjøpe

John Trygve Tollefsen / Forbrukerrådet

I 2007 kom det nye regler som påla tilbyderne å sjekke om kunden er egnet til å investere i strukturerte produkter. I et rundskriv skrev Kredittilsynet, Finanstilsynets forløper, at «Kredittilsynet legger til grunn at en ikke-profesjonell kunde normalt ikke vil ha nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen ved sammensatte produkter.»

Så hva slags privatpersoner vil en warrant som denne passe for, med 57 prosent teoretisk sannsynlighet for negativ avkastning? Det er et godt spørsmål, sier Jorge Jensen.

– Det fremstår helt klart at i dette tilfellet var ikke kunden egnet. Generelt vil ikke en warrant være egnet for vanlige forbrukere med lite finansiell kompetanse.

E24 er avhengig av gode tips fra våre lesere. Kontakt oss på e-post (hans@e24.no) eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4798826142.

2013: DNB-tap i Høyesterett

For 15 år siden hørte man langt oftere om strukturerte produkter enn i dag. Ifølge Finanstilsynet nådde markedet her til lands en topp i 2006, med 50 milliarder kroner investert i norske banker. Dine Penger beregnet i 2008 at nordmenn hadde tapt 14 milliarder på slike lånefinansierte plasseringer.

Lånefinansiering opphørte i praksis med nye regler samme år. Nyere investeringer i strukturerte produkter er gjort med egenkapital.

I 2013 markerte den såkalte Røeggen-saken et vendepunkt for forsmådde investorer. Da vant DNB-kunde Ivar Petter Røeggen frem i Høyesterett. Han hadde saksøkt banken etter å ha tapt en kvart million på strukturerte investeringsprodukter som hadde blitt markedsført som «garantert sparing».

Også disse produktene viste seg å ha negativ forventet avkastning. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var hvordan investeringens risikonivå ble formidlet til kunden. Retten konkluderte med at Røeggen ikke ville ha inngått avtalene hvis han hadde fått tilstrekkelig nøktern og korrekt informasjon om det han kjøpte.

SLO DNB: Ivar Petter Røeggen og direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet feirer etter domsavsigelsen i Høyesterett i 2013.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Knut Gisle Barmann vet at det er knyttet risiko til enhver investering. Men han mener han ikke ble forklart godt nok hva det var han faktisk puttet sparepengene i.

Til E24 sier 70-åringen at han ikke tror han ville latt seg overbevise hvis han fikk vite at han ville tape pengene dersom den spanske børsen gikk bare så vidt i minus, eller om han fikk vite at investeringen hadde en teoretisk sannsynlighet på 57 prosent for å gi negativ avkastning.

Svarte ja på skjema i brosjyre

Dette hadde han gode muligheter til å være kjent med, ifølge Prize Capital Markets-sjef Fredrik Kvale.

Han forteller at alle som kjøpte «Markedswarrant Spania nummer 2403» fikk tilsendt brosjyren der produktets kostnader, avkastningsmulighet og risiko ble beskrevet. Og på siste side måtte kjøpere fylle ut et skjema, blant annet ved å svare på spørsmål som «Har du satt deg inn i informasjonsmateriellet til plasseringen og forstått plasseringens konstruksjon?».

TILBYR MINDRE RISIKO: Prize Capital Markets-sjef Fredrik Kvale sier at selskapet ikke tilbyr warranter lenger fordi han ønsket å ta ned risikoen da han tok over som sjef.

Heiko Junge / NTB

– Risiko sto beskrevet flere steder i brosjyren. Kjøpere måtte bekrefte at de hadde gjort seg kjent med brosjyre, var kjent med risikoen og at hele investeringen kunne gå tapt, skriver Kvale i en e-post.

Utover det kommenteres ikke tidligere kundeforhold, sier han.

– På generelt grunnlag kan jeg likevel si at man ikke bør kjøpe produkter der man ikke forstår risikoen. Man bør heller ikke si og bekrefte at man forstår risikoen om man ikke gjør det.

Knut Gisle Barmann sier han ikke husker om han har sett brosjyren før og om han har svart ja på spørsmålene, men at han ikke kan utelukke det.

– Jeg ville i alle fall ikke gjort det når jeg vet det jeg vet i dag, sier han.

Sluttet å selge warrant

E24 har spurt Fredrik Kvale om hva slags kunder han mener produktene de tilbyr passer for. Prize Capital Markets-sjefen sier han har ingen ytterligere kommentarer til hvordan utstederbankene og tilrettelegger har definert målgruppen.

Kvale har ikke besvart vårt oppfølgingsspørsmål om hvem han selv mener «Markedswarrant Spania nummer 2403» passer for og om han anser dette som et produkt for «pensjonister flest». Han har heller ikke svart på hva det var som fikk deres rådgiver til å anbefale kjøp av dette produktet til en 65-åring som var i ferd med å gå av med pensjon, og som hverken da eller nå vet hvordan warranter fungerer.

Fredrik Kvale tok over som daglig leder i Prize Capital Markets i årsskiftet 2015/2016. Med ham som sjef har selskapet sluttet å tilby warranter og fokuserer nå først og fremst på aksjekuponger, også kjent som autocall. Ifølge egne nettsider har selskapet solgt autocall for over en milliard kroner siden 2016.

– Årsaken til at vi stoppet å tilby lånefinansiering og produkter med innebygd giring i 2016 var at jeg ønsket å ta ned risikoen i tjenestene vi tilbyr. Om det er riktig eller galt kan jeg dessverre ikke svare på, skriver Fredrik Kvale.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Peter Warren
  2. Aksjehandel

Flere artikler

  1. Strukturerte spareprodukter: Ingen vet hvor mye nordmenn har investert

  2. Umulig å klage på investeringsrådgiveren: – Uholdbar situasjon

  3. Finanstilsynet: Meglerhus har gitt galt bilde av høyrisikable produkter

  4. Betalt innhold

    Begrepene du bør kunne som ny i aksjemarkedet

  5. Forvalter frykter renteknekk for «sårbare» børsferskinger