Forbrukerrådet raser etter «uakseptabel» boligannonse: – Kjøper må få prisavslag
Forbrukerrådet-sjefen reagerer kraftig på salget av en toroms kjellerleilighet i Oslo sentrum.
– Kjøperne må på etisk grunnlag få heve kjøpet eller få prisavslag, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet til E24.
Tirsdag omtalte E24 leilighetssalget i Oslo sentrum, hvor en toroms kjellerleilighet ble solgt som en treroms leilighet i 1. etasje.
En kjellerbod som er en del av sameiets fellesareal er tatt med i boligens bruksareal, og omtalt som «kontor» av både eiendomsmegleren og takstmannen.
– Det er skremmende for oss forbrukere at hverken eiendomsmegleren eller takstmann gjør jobben sin. Dette er helt uakseptabelt, sier en opprørt Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.
Toromsleiligheten er nå solgt for 4,03 millioner kroner etter en budrunde. Flesland mener kjøperen er ført bak lyset.
– Boligen er solgt på falske premisser, sier hun.
Skylder på hverandre
Eiendomsmegleren fremstiller leiligheten som en treroms, og både han og takstmannen omtaler boden i fellesarealet som et «kontor».
Bodarealet er dessuten tatt med i boligens bruksareal av både megler og takstmann.
Nå skylder takstmannen og eiendomsmegleren på hverandre.
Takstmann Thorvald C. Wahl skriver i en e-post til E24 at han «ikke visste» at det han omtaler som et kontor er en del av sameiets fellesareal.
Eiendomsmeglerfullmektig Aslak Eimstad i Privatmegleren hevder på sin side at han på telefon informerte takstmannen om at boden er en del av fellesarealet. Men Eimstad gjorde ingenting da han fikk arealoppmålingen av takstmannen, hvor altså boden er omtalt som kontor og medtatt i bruksarealet.
Selger toroms i kjeller som treroms i 1. etasje
– Krev prisavslag
Forbrukerrådets direktør Randi Flesland rister på hodet.
– Her har to profesjonelle aktører begått feil. Men takstmannen har gjort den mest alvorlige feilen. Han er ansvarlig for å angi riktig areal, sier hun.
Flesland påpeker at avviket i bruksarealet er prosentmessig stort, siden boden måler 10 kvadratmeter og resten av leiligheten er på 59 kvadratmeter.
– Min etiske sans tilsier at kjøperne må få heve kjøpet eller at de må få prisreduksjon, sier Flesland.
Hun får støtte av seniorjuridisk rådgiver Cecilie Asak Oftedahl i Forbrukerrådet.
– I slike situasjoner kan kjøper ha krav på erstatning eller prisavslag. Det kan vurderes å rette krav mot både selger, megler og takstmann. Dersom mangelen er vesentlig, kan kjøper kreve at kjøpet heves, sier Asak Oftedahl.
– Boden skal være med i bruksareal
Boden hadde opprinnelig en dør fra resten av fellesarealene i kjelleren. Men tidligere eier fikk lov til å stenge denne døren, og åpne opp fra egen leilighet fordi leiligheten tilfeldigvis ligger vegg i vegg med boden. Dermed er det kun adgang til boden fra leiligheten.
Takstmannen er medlem av Norges Takseringsforbund (NTF). Advokat Daniel Helgesen i NTF konkluderer med at boden i slike tilfeller skal være med i leilighetens bruksareal (BRA).
– En bruksenhet består etter målereglene av det eieren har eksklusiv tilgang til, selv om deler av dette arealet er et fellesareal, skriver Helgesen i en e-post til E24.
– Men hvem eier boden, eller kontoret – som megler og takstmann omtaler det som, når boden er en del av et fellesareal?
– Med mindre det foreligger avtaler om bruk, er det sameiet.
Forbrukertilsynet er uenig.
– Slik vi leser standarden for arealangivelse, er boder i fellesareal ikke en del av bruksarealet i boligen, sa avdelingsdirektør Jo Gjedrem i Forbrukertilsynet til E24 på mandag.
Det er ikke offentlig hvem som har kjøpt boligen, og E24 har ikke fått snakke med kjøperne.