Regjeringen refses for lov-sommel

I 2017 protesterte banknæringen på nye regler som pålegger dem større ansvar ved ID-svindler. Nå refses regjeringen for å fortsatt ikke ha en lovendring klar – etter at Shadi (33) fortalte om kodebrikke-svindleren som satte henne i milliongjeld.

Justisminister Jøran Kallmyr

Stian Lysberg Solum
Publisert:

De lenge planlagte lovendringene skal styrke forbrukervernet og påføre bankene større økonomisk ansvar, blant annet i svindelsaker hvor kunder utsettes for ID-tyveri.

Allerede i slutten av 2017 sendte Justisdepartementet ut et utkast til ny finansavtalelov på høring. Men et endelig lovforslag er fortsatt ikke ferdig.

– Regjeringen må få opp farten før flere får sine liv lagt i grus, sier Hadia Tajik, Ap-nestleder og første nestleder i finanskomiteen.

I høringsrunden for over to år siden møtte lovforslaget jubel hos forbrukermyndighetene – men også kraftig motstand fra den norske banknæringen.

«Digitaliseringen av samfunnet kan risikere å stanse opp dersom tjenesteytere må bære nærmest hele kundens tap», advarte Bank ID, som bankene står bak, i sitt høringssvar.

Les også

Ukjent person tok opp lån i Shadis navn: Sitter med milliongjeld

– Vi har en ubalanse

Siden har det nesten vært helt stille. Forbrukerrådet, som i all hovedsak støttet lovendringene, sier de siste gang hørte om lovarbeidet fra regjeringen da daværende justisminister Tor Mikkel Wara talte i Stortinget:

– Wara sa den nye loven skulle komme i løpet av 2019, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, til E24.

Det skjedde altså ikke. Justisdepartementet sier til E24 at de nå er i «sluttfasen», og anslår at et endelig lovforslag vil legges frem til våren.

Jensen er kritisk til regjeringens tidsbruk.

– Dette har tatt for lang tid, og konsekvensen er at Norge har videreført et lovverk til skade for forbrukerne. Vi har en ubalanse i bankmarkedet, der forbrukerne er i disfavør mot de mektige finansinstitusjonene, sier Jensen.

Han er blant flere som reagerte da han leste historien om Shadi Maleki Ghozlo (33). En mann er etterlyst etter at noen bestilte en kodebrikke fra DNB i hennes navn, og deretter tok opp lån for totalt 1,4 millioner kroner i en rekke banker.

Det er penger bankene nå krever henne for.

Les også

Mener rettsstaten svikter ofre for ID-tyveri

Mener bankene overdriver

Flere eksperter reagerer på hvordan dagens finansavtalelov åpner for at banker kan fraskrive seg ansvar, slik at ofre for ID-tyveri selv må stå erstatningsansvarlige.

Luksusfellen-profil Hallgeir Kvadsheim kaller det «et lite, skammelig hjørne av norsk jus hvor bankene definerer deg som skyldig til det motsatte er bevist».

Aps nestleder er enig, og påpeker at utkastet til ny finansavtalelov har en konkret bestemmelse om at misbruk av BankID skal dekkes av banken, ved mindre det kunne blitt oppdaget i forkant.

Tajik rister på hodet av tidsbruken:

– Høringsfristen gikk ut i desember 2017, påminner hun.

Forbrukerrådet er krystallklare:

– Den nye loven kunne forhindret dette, sier Jensen, som nå ber regjeringen få opp dampen.

Les også

Rajeh tok ID-svindleren på fersken

Departementet: Komplisert og tidkrevende

– Kan bankenes motstand forklare hvorfor dette tar så lang tid?

– Vi kan ikke utelukke at lobbyarbeidet i bankbransjen har hatt effekt. Bankene har sagt at lovendringene nærmest er enden på deres eksistens. Denne type overdrivelser har vi sett før, sier Jensen.

– Men det er Justisdepartementet som har ansvaret, og det er de som til syvende og sist må forklare hvorfor dette tar så lang tid.

Overfor E24 begrunner departementet tidsbruken med at lovarbeidet er svært omfattende, og dessuten har møtt lange høringsuttalelser fra en rekke aktører.

E24 har gjennomgått høringssvarene som kom i slutten av 2017. Finans Norge sine innsigelser til lovendringene er alene på et hundretalls sider.

– Justis- og beredskapsdepartementet er i sluttfasen av arbeidet med en proposisjon om ny finansavtalelov, som det tas sikte på å fremme i vårsesjonen, skriver departementet i en e-post.

– Dette er et omfattende lovarbeid, og det har kommet inn mange og omfattende høringsuttalelser som det har tatt tid å vurdere, fortsetter departementet.

De avslår å kommentere innholdet i lovforslaget som er på vei, og vil ikke svare nærmere på kritikken om tidsbruken. E24 har også forsøkt å få kommentar fra justisminister Jøran Kallmyr uten hell.