Varsler mer fleksible boliglånsregler: Siv Jensen: - Kan være forsvarlig med 10% egenkapital

Finansministeren mener bankene bør kunne være mer fleksible når de gir boliglån, selv til personer som ikke har nok egenkapital.

- Det er betalingsevne som skal være utslagsgivende for om man får lån, sa Siv Jensen, finansminister Siv Jensen på en konferanse med Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF) på Lysebu Hotell i Oslo i dag.

Finansministeren er egentlig på konferansen for å snakke om rammebetingelsene for eiendomsmeglerbransjen, men benytter samtidig anledningen til å kommentere egenkapitalkravet for boliger.

- Etter tider med økende boligpriser og skjerpede retningslinjer, har det blitt vanskeligere å få boliglån. Derfor har jeg signalisert at jeg ønsker en mer fleksibel praktisering av lånereglene enn det mekaniske 15 prosent-kravet, sa Jensen på konferansen torsdag morgen.

Les bransjens reaksjoner på E24:- Ikke sikkert at det blir så mye bedre

Lovet gjennomgang. Det var i oktober i fjor at Siv Jensen i et brev ba Finanstilsynet vurdere hvordan dagens retningslinjer for boliglån praktiseres av bankene.

- Vi lovte at vi skulle gå igjennom retningslinjene for boliglån. Jeg er opptatt av at bankene skal ha tilstrekkelig fleksibilitet. Fordi vi først ba tilsynet om en faglig vurdering, var det noen som kritiserte oss, forteller hun.

Svaret fra tilsynet kom i forrige uke:

- Tilsynet skriver at retningslinjene har bidratt til å dempe presset i boligmarkedet. De viser imidlertid til at de ikke har grunnlag for å tallfeste virkningene, kommenterte Jensen i dag.

Dermed mener finansminister Siv Jensen mener det kan være forsvarlig å gi lån til personer som har en egenkapital ned mot 10 prosent, noe de har kommentert i sitt svar til tilsynet:

- I brevet til tilsynet understreker vi viktigheten av at bankene har fleksibilitet til å gi lån etter individuelle vurderinger av kundenes evne til å betjene lånet.

- Vi har også bedt Finanstilsynet vurdere kravet om at man skal tåle en renteøkning på fem prosentpoeng, sier hun.

Les brevet: Hele brevet finner du på Finansdepartementets sider her (PDF)

Valgløfte. De borgerlige partiene gikk til valg på å senke kravet til egenkapital for boligkjøpere fra 15 til 10 prosent, og en samlet boligbransje ropte om løftebrudd da det ikke skjedde etter valget.

Til media la ikke finansministeren skjul på hva hun selv mente før vurderingen fra Finanstilsynet kom: At bankene bør få være mer fleksible, slik at de kan gi boliglån til personer som har god betjeningsevne men ikke oppfyller 15 prosent-kravet.

Men det er ikke Finanstilsynet med på. I det nylige svaret de sendte Jensen, påpeker tilsynet at dagens retningslinjer allerede åpner for å gjøre forsvarlige unntak fra 15 prosent-regelen, noe bankene benytter seg av.

Strengere regler. Tilsynet viste også til nordmenns høye gjeldsgrad, som de mener tilsier enda strengere regler snarere enn en oppmykning.

Det har vært knyttet stor spenning til hvordan Jensen nå vil respondere på tilsynets svarbrev.

På konferansen i dag sier Jensen:

- Det er ikke slik at alle har krav på lån til bolig. Banken må selvsagt vurderer lånetakeres betjeningsevne, og evne til å stille sikkerhet. Med utviklingen vi har hatt i boligprisene, har terskelen for å komme inn på markedet høy.

Les også:Eksperter advarer mot boligstimulering

Gjeldsbekymring. I forrige ukes svarbrev fra Finanstilsynet hete det «I lys av den senere tids utvikling i boligmarkedet, vil ikke Finanstilsynet nå foreslå endringer i boliglånsretningslinjene eller forskriftsregulering av bankenes utlånsvirksomhet».

Les også:Slik åpnet boligåret 2014 der du bor

Kan overstyre. I desember gikk finanspolitisk talsmann i Frp Gjermund Hagesæter ut med følgende varsel i Dine Penger:

– Jeg forventer at Finanstilsynet nå kommer tilbake med forslag til endringer i retningslinjene. Hvis vi ikke er fornøyd med disse, må vi vurdere andre ting.

Utspillet kom dagen etter at Dine Penger skrev om Leif Erling Lie, som tjener en halv million i året men likevel har lagt boligdrømmen på is, fordi han mangler nok egenkapital.

Betydelig fleksibilitet. Etter å ha mottatt brevet fra Finanstilsynet i forrige uke, sa finansminister Siv Jensen følgende i en pressemelding:

– Vi ba om, og har nå fått, en vurdering fra Finanstilsynet av hvordan dagens regler etterleves og virker. En foreløpig lesning tilsier at reglene praktiseres med betydelig fleksibilitet.

– Det er lovende at det, også innenfor generelle retningslinjer, skjer en individuell vurdering av den enkelte lånesøkers situasjon.

Les også:Bankene håver inn på dine rentekroner

Ekspertene er skeptiske. Ekspertene har imidlertid vært skeptiske til oppmykning av egenkapitalkravet:

– At boligprisene korrigerer seg nedover nå, ser jeg på som sunt. Man bør være ytterst forsiktig med å sette i gang prisstimulerende tiltak, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole i Bergen til NTB.

Også professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo advarer mot slike tiltak.

– Boligprisene er nå så høye at det er bra de ikke fortsetter å stige, men viser en svakere utvikling. Tiltak for å stimulere etterspørselen nå kan føre til høyere priser og så større prisnedgang på et senere tidspunkt. Så dette gir ingen grunn til å stimulere etterspørselen i boligmarkedet, sier han

Forbrukerrådet: – Mer fleksibilitet

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet er fornøyd med signalene:

- Jeg synes dette er en veldig bra løsning. Jensen gir større fleksibilitet under ansvar tol bankene, slik at de kan ta større hensyn til den enkeltes økonomi. Dette er bra for forbrukerne, sier Randi Flesland i Forbrukerrådet til E24.

- At normkravet fortsatt er 15 prosent, men at bankene skal få gjøre jobben sin og vurdere lånesøkere mer individuelt, er en veldig god løsning, sier hun.

Flesland sier Forbrukerrådet har hatt et "ambivalent forhold" til egenkapitalkravet på 15 prosent.

-På den ene siden stenger det ute unge som har god nok råd til å betjene et boliglån, men som ikke har spart opp nok. Samtidig er det en viktig å sørge for at det ikke gis usikre lån til personer som kan få problemer med å betjene det. Derfor er det en god løsning å beholde hovedkravet, men å gi bankene større rom for å ta fornuftige individuelle vurderinger, sier Flesland.