- Nordmenn bør lære av svenskene

Svenske husholdninger sparer dobbelt så mye i aksjer og fond som nordmenn.

Det viser nasjonal statistikk fra de to nabolandene som Storebrand har innhentet og bearbeidet for Dine Penger.

«Söta bror» har i snitt ti prosent av formuen sin i aksjer eller aksjefond. For nordmenn er andelen kun fem prosent. Vi putter heller mer penger inn i bolig og hytte.

Imens står 13 prosent av formuen til både svensker og nordmenn på bankkonto.

- Det er en ganske vesentlig forskjell her. Det er interessant hvor lite nordmenn sparer i aksjer i forhold til bolig og bank. Det er risikabelt. Nordmenn bør spre risikoen sin mer, og her bør vi lære av svenskene, sier forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand til Dine Penger.

Les også:Advarer mot nordmenns spare-favoritt

- Må slutte med banksparing. Det norske boligmarkedet har hatt en kraftig prisvekst de siste årene. Picard presiserer at det er naturlig at nordmenn bruker mer på bolig enn svenskene, og at nedbetaling av boliglån er en fornuftig spareform.

Derimot er hun mer skeptisk til hvor vi putter pengene som ikke går inn i boligen.

- Tallene bekrefter det jeg har sagt lenge: Nordmenn må slutte å spare langsiktig i banken, sier Picard, og viser til at vi legger mye mer av formuen vår i bank enn i fond.

- Å betale ned boliglånet er lønnsomt. Skal det gi noen mening å spare andre steder i tillegg, må det være et sted med høyere rente enn boliglånet. Det får du ikke på bankkontoen, sier Picard.

Sparing på bankkonto bør begrense seg til en buffer på noen månedslønner for uforutsette utgifter, mener hun.

- De siste årene har banksparing faktisk medført tap når du tar høyde for skatten på rentegevinst og formue, sier Picard.

Les også:Slik blir du en aksje-vinner

Hun viser til at fondssparing har gitt en historisk avkastning på mellom syv og åtte prosent, og derfor vil være langt mer lønnsomt enn banksparing på lengre sikt.

Vil være trygge. Dine Pengers spareekspert Øyvind Røst er helt enig i at nordmenn bør lære av svenskenes aksjesparing.

- Nordmenn sparer enten veldig trygt i banken, eller er veldig kortsiktige og tar høy risiko når de først går ut i aksjemarkedet, sier Røst.

- Vanlige folk bør velge fond og ha lang tidshorisont. Da er ikke risikoen veldig stor, sier han.

Han presiserer at aksjefond ikke bør være en erstatning for å betale ned ekstra på boliglånet, men heller bør erstatte den mindre lønnsomme banksparingen.

Særlig for de med boliglån gir det liten mening å spare opp mye penger i banken, påpeker han.

- Lånerenten er nesten alltid høyere enn innskuddsrenten, så da er det mye smartere å legge ekstra penger inn i boliglånet. Når du etter hvert har mulighet til å spare utover dette, så går du for et fond, sier Røst.

Dine Penger-råd: Slik prioriterer du langsiktig sparing

Før du begynner med langsiktig sparing, bør du:

■ Betale ned forbrukslån og kredittkortgjeld. Frys avdragene på boliglånet for å prioritere gjelden med høyest utlånsrente.

■ Spare opp to månedslønner – eller minst 30 000 kroner – som buffer mot uforutsette utgifter. Denne reserven bør stå på en bankkonto uten bindingstid, med god rente og frie uttak – eller være disponibel kreditt på et fleksilån.

Du har buffer og er kvitt forbruksgjeld: Spar i boligånet

■ Trygt og lønnsomt. Å betale ned på lånet gir deg/dere en direkteavkastning som er lik renten på lånet. Normalt er renten på lån høyere enn renten på bankinnskudd - dermed er det mer lønnsomt over tid å betale ned på lån enn å putte pengene i banken.

Hvis dere kutter løpetiden på et boliglån på 2 millioner kroner fra 25 til 20 år, sparer dere cirka 84.000 kroner i renter og gebyrer etter skatt og inflasjon, som du ellers måtte betalt banken, med utgangspunkt i en lånerente på 5 prosent og inflasjon på 2,5 prosent gjennom hele løpetiden.

■ Fleksilån. Hvis boliglånet er innenfor 75 eller 60 prosent av boligens verdi, er fleksilån et produkt du bør vurdere – om du ikke allerede har det. Spesielt dersom dere ønsker å bruke nedbetaling av lån som spareform. Med fleksilån får dere en låneramme som normalt er på 60 eller 75 prosent av boligens verdi.

Etter hvert: Start sparing i aksjefond

■ Når du er ferdig etablert og eventuelt fått barn, er det viktig å komme i gang med aksjefondssparingen. Det har historisk sett svært god rente, og begrenset risiko med lang tidshorisont. Start månedlige spareavtaler som går av seg selv.

■ Et månedlig sparebeløp på 500, 1000 eller 2000 kroner er overkommelig for mange. En spareavtale i aksjefond behøver ikke nødvendigvis bare være langsiktig sparing til pensjon. Det kan også være sparing til fremtidig hyttekjøp, bilkjøp, eller sparing til barn.

■ Når du runder 50, øker du sparingen i aksjefond. Du bør spare mer i aksjefond enn du bruker til nedbetaling av gjeld når du er ferdig etablert i boligmarkedet og gjelden er komfortabel.

Kilde: Dine Pengers spareskole