Nordmenn sparer for forsiktig: Slik sparer du smart

Har du høyt boliglån? Glem sparing i bank og fond, betal ned gjeld.Se hvilken spareform som passer best for deg.

SE SOM DET SVINGER: Aksjeavkastningen på Oslo Børs og verdens børser (innfelt graf) har svingt voldsomt de siste 12 årene. Ved New York-børsen (bildet) har S&P-indeksen hatt sin beste januar siden 1997.

Foto: Thomas Nilsson
Publisert:

Først når du lever greit med gjelden, bør du begynne å tenke på aksjefond, om du er klar for å ta risiko.

– Prioriter nedbetaling til gjelden er under 60 prosent av markedsverdi og lavere enn tre ganger inntekten, sier Günther Bache og Geir Ormseth i Dine Penger.

Redaksjonssjefene mener du ikke bør sette penger til side i bank eller rentefond, mens du har lån. Når gjelden er på et komfortabelt nivå, kan du vurdere aksjesparing.

– Da kan du spare dels ved å fortsette nedbetalingen, dels ved å kjøpe aksjefond - den eneste spareformen som har gitt høyere avkastning enn boligrenten, sier ekspertene.

Hvilken sparing er best? Se oversikt lenger ned i saken!

Regnestykket er enkelt:

Så lenge innskuddsrenten i bank og avkastningen i pengemarkedsfond og obligasjonsfond er lavere enn renten på boliglånet, lønner det seg å betale ned på gjeld.

– Når du er gjeldfri, trenger du ikke lenger vurdere i forhold til utlånsrenten. Da kan du plassere sparepengene etter hvor forsiktig eller risikovillig du er, sier Ormseth.

LES OGSÅ: Spar tusenlapper – bytt leverandører

Satser lite. Folk flest er fryktelig forsiktige.

  • Nær 1000 milliarder står trygt i banken.
  • Knapt 100 milliarder er satset i aksjefond.

Slik går aksjekursene

SE SOM DET SVINGER: Aksjeavkastningen på Oslo Børs og verdens børser har svingt voldsomt de siste 12 årene.

Grafikk: ANDERS BERGAN

Kurven over, som ligner Sunnmørsalpene, viser utviklingen på Oslo Børs siden 1999. Dotcom-milliardene som forsvant i 2001-2002, kursraset under finanskrisen høsten 2008.

Fra topp i 2007 til bunn i 2008 falt kursene over 60 prosent.

Og mellom de nattsvarte dalbunnene, klatringen mot nye høyder. Børsen er ennå ikke tilbake på 2007-nivå, men aksjeverdiene er doblet fra februar 2009 til i dag.

Administrende direktør Lasse Ruud i VFF.

Foto: VFF

– Minst grunn til å være fornøyd med avkastningen har de som gikk inn i globale aksjefond ved årtusenskiftet, sier adm. direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening.

Avkastningen - eller gevinsten - avhenger helt av når du kjøper og selger. I etterkant har det vist seg at småsparere som investerte under finanskrisen, har gjort det godt.

– Det har lønt seg å tegne fondsandeler og påta seg risiko når markedet er preget av pessimisme og kursene sett i ettertid er lave, sier adm. direktør Lasse Ruud.

LES OGSÅ: Så mye sløser vi bort

Vanskelig å treffe. Så god timing klarer de færreste. Derfor anbefaler Ruud en månedlig spareavtale i aksjefond, for dem som har en langsiktig sparehorisont på minst fem år.

Men ikke alle våget å satse penger under finanskrisen.

Spareøkonom i Nordnet Sissel Vammervold

Foto: Bo Mathisen

– Vi så et ras av spareavtaler, småsparere som solgte seg ut. Mange er ikke så langsiktige når de begynner å tape penger, sier Sissel Olsvik Vammervold i Nordnet.

Spareøkonomen i banken som formidler aksjefond, mener at manglende kunnskap, usikkerhet og frykten for å tape er forklaringen på at flere ikke sparer i aksjefond.

Nordnet spurte nylig 1000 personer hvilken spareform de vil foretrekke de nærmeste 12 månedene.

  • 45 prosent svarte bankinnskudd.
  • 29 prosent ville nedbetale lån.
  • 9 prosent svarte fondssparing.

LES OGSÅ: Norske kvinner er sparetapere

– Tenk langsiktig. Adm. direktør Ketil Myhrvold i analyseselskapet Morningstar minner om at aksjefond er langsiktig sparing, til boligkjøp, egen pensjon og barns utdanning.

– Sparingen bør ikke bli påvirket av børssvingninger. Men det er alltid fare for at kortsiktig frykt får oss til å glemme det langsiktige målet, sier Myhrvold.

Også de som velger ikke å ta risiko, må passe på.

– Mange lar pengene stå på altfor lav rente i banken, på lønnskonto eller sparekonto som gir 1-2 prosent. De går med tap hvert eneste år, sier Bache og Ormseth.

De anbefaler å flytte sparepengene til banken med best høyrente. Hvis du betaler formuesskatt, må du få over 3 prosent rente for å sikre sparingens kjøpekraft i år.

LES OGSÅ: Gir bort istedenfor å kaste


Slik sparer vi:

  • 99 prosent av husholdningene sparer i bank. Gjennomsnittlig innskudd i 2011 var 362 000 kroner.
  • 30 prosent har andeler i aksjefond, med en gjennomsnittlig verdi på 100 000 kroner.
  • 7 prosent sparer i obligasjons- og pengemarkedsfond. Snitt verdi var 130 000 kroner.

Kilde: SSB og Finans Norge, 2011

SÅ MYE TJENER DU PÅ Å SPARE

Her ser du hva ulike spareformer kan forventes å gi i avkastning etter ti år.

Dine Penger har vurdert alternativene for langsiktig sparing, basert på historisk statistikk. Dess høyere risiko du er villig til å ta, dess høyere blir den sannsynlige gevinsten.

Men ingen kan si noe sikkert om fremtidig avkastning.

Aksjefond 8 prosent: Plasserer i aksjer, gjerne i store selskaper. Globale fond har lavere risiko enn norske, fordi de sprer investeringen over flere regioner og bransjer. Høy risiko.

Mer om sparing i fond:Kom igjen med aksjefond

Obligasjonsfond 4 prosent: Investerer i obligasjoner, både statsobligasjoner og obligasjoner til store bedrifter (fondet låner penger til bedriftene gjennom obligasjoner). Lav risiko.

Kombinasjonsfond 6 prosent: Ofte 50/50 obligasjons- og aksjefond. Middels risiko.

Pengemarkedsfond 3 prosent: Plasserer i rentemarkedet i sertifikater og obligasjoner med kort løpetid. Svært lav risiko.

Høyrentekonto 3 prosent: Innskudd i norske banker er garantert av Bankenes Sikringsfond inntil 2 millioner kroner. Ingen risiko.

Boligrente 4,5 prosent: Nedbetaling av gjeld gjør deg mindre sårbar ved prisfall og renteøkninger og gir større frihet i egen økonomi. Ingen risiko.

LES OGSÅ:Nedbetaling av billån eller spare til bolig?

FØR DU STARTER

Før du begynner langsiktig sparing, bør du:

  • Betale ned forbrukslån og kredittkortgjeld. Frys avdragene på boliglånet for å prioritere gjelden med høyest utlånsrente.
  • Spare opp to månedslønner - eller minst 20 000 kroner - som buffer mot uforutsette utgifter.
  • Denne reserven bør stå på en bankkonto uten bindingstid, med god rente og frie uttak - eller være disponibel kreditt på et fleksilån.

Følg Dine Penger på Facebook

Finn aksjefondet som passer for deg!

Fondskalkulator: I Dine Pengers fondskalkulator kan du finne beste aksjefond for deg. Kalkulatoren er tilgjengelig for abonnenter på DP+, og du finner den her.

Her kan du lese mer om